Kan man møte sin partner ute på byen?

[AnonymBruker]

Jeg har hørt fra mange at barer og utesteder ikke er den rette plassen å møte menn. Jeg er ikke helt for nettdating heller, har ingenting i mot det, men er ikke noe for meg.

Tanken på å gå opp til en random og bare snakke med han på gaten eller i butikken eller noe er skremmende. Foreldrene mine møttes ute, og jeg vet om flere som har funnet lykken etter å ha møtes ute på byen, men jeg ser så mye negativ respons på det og. Så jeg bare lurer på om noen her har suksessfulle historier der de har møtt sin partner ute på byen?

[FoxyFish]

Jeg har det!

Jeg møtte min partner ute på byen i hjembyen vår, selv om begge bodde andre steder på den tiden. Nå har vi vært sammen i godt over tre år, eier leilighet sammen og snuser litt på prøving. Så det kan absolutt gå an!

[Gjest Raindrops]

Det går fint an. Det er jo alle mulige mennesker på byen, man må bare lete litt og være litt heldig

[Gjest D_flatmajor]

Jeg møtte eksen på byen,vi var sammen i 6 år. "Suksesshistorie" må det vel kunne kalles, selv om vi ikke er sammen nå.

[Gjest Nuppdupp]

det tviler jeg sterkt på. med mindre man ikke er kresen

[197]

Tenker på det samme selv. Er mann, men møter stort sett bare flirts ute på byen, ikke noen jenter jeg ser for meg et forhold med. Har tatt nummeret til et par jenter på gaten på dagtid før, men det føles fort unaturlig ut, hvert fall i Norge hvor man skal være så innelukket. Er heller ikke helt inne i nettdating greia heller, syns det fort blir kunstig og veldig oppsatt og for mye fokus på å finne seg kjæreste, intenst. Har stort sett funnet ut at stedet å finne damer på er ved å dra ut mye på diverse arrangementer, ikke kun byen. Vors er et veldig bra sted å bli kjent med noen på, og ellers gjennom venner. På sommeren kan det være greit å dra på stranden og bade osv. Spille volleyball og spørre folk om de har lyst til å være med. Syns nordmenn er verdens mest innelukkede folkeslag, blir uglesett om man prater med folk man ikke kjenner. I Norge er alle nødt til å drikke seg stup for å tørre å snakke med noen.

[womenwomen]

Tenker på det samme selv. Er mann, men møter stort sett bare flirts ute på byen, ikke noen jenter jeg ser for meg et forhold med. Har tatt nummeret til et par jenter på gaten på dagtid før, men det føles fort unaturlig ut, hvert fall i Norge hvor man skal være så innelukket. Er heller ikke helt inne i nettdating greia heller, syns det fort blir kunstig og veldig oppsatt og for mye fokus på å finne seg kjæreste, intenst. Har stort sett funnet ut at stedet å finne damer på er ved å dra ut mye på diverse arrangementer, ikke kun byen. Vors er et veldig bra sted å bli kjent med noen på, og ellers gjennom venner. På sommeren kan det være greit å dra på stranden og bade osv. Spille volleyball og spørre folk om de har lyst til å være med. Syns nordmenn er verdens mest innelukkede folkeslag, blir uglesett om man prater med folk man ikke kjenner. I Norge er alle nødt til å drikke seg stup for å tørre å snakke med noen.

Det har du rett i. Selv er jeg en veldig utadvendt nordkvinne . Jeg bruker å snakke til fremmede om været , klokka ,hise , spøke litt osv osv . Og jeg har opplevd at noen blir overrasket over at jeg snakker til dem, selv om jeg ikke kjenner dem...De liker det. Men ser litt rart på meg. Som om jeg er noe " spesielt " og noe for meg selv, siden jeg gjør slikt.

Rådet er : Vær en omgjengelig og utadvendt nordmann selv. Jo flere jo bedre. Nordmenn er et innelukka RESERVERT folkeslag. Desverre. Men man trenger ikke å bli som dem likevell , selv om man er norsk selv.

[makkapakka]

Det har du rett i. Selv er jeg en veldig utadvendt nordkvinne . Jeg bruker å snakke til fremmede om været , klokka ,hise , spøke litt osv osv . Og jeg har opplevd at noen blir overrasket over at jeg snakker til dem, selv om jeg ikke kjenner dem...De liker det. Men ser litt rart på meg. Som om jeg er noe " spesielt " og noe for meg selv, siden jeg gjør slikt.

Rådet er : Vær en omgjengelig og utadvendt nordmann selv. Jo flere jo bedre. Nordmenn er et innelukka RESERVERT folkeslag. Desverre. Men man trenger ikke å bli som dem likevell , selv om man er norsk selv.

Jeg også har en tendens til å snakke med folk i butikker og sånn, om dagligdagse ting ev. det jeg kjøper osv. jeg blir sett på som en som sikkert er "sluppet ut" for helgen, denne væremåten gikk helt fint i utlandet.

Hvis jeg skal ut går jeg ut på fredager som regel mye business folk som tar en fredagspils eller 5 og da kan man treffe på ganske normale folk som ikke er dritings.

Lørdag holder jeg meg langt unna utesteder da som regel bermen er ute.

Endret 26. oktober 2011 av makkapakka

[Steinar40]

Det har du rett i. Selv er jeg en veldig utadvendt nordkvinne . Jeg bruker å snakke til fremmede om været , klokka ,hise , spøke litt osv osv . Og jeg har opplevd at noen blir overrasket over at jeg snakker til dem, selv om jeg ikke kjenner dem...De liker det. Men ser litt rart på meg. Som om jeg er noe " spesielt " og noe for meg selv, siden jeg gjør slikt.

Rådet er : Vær en omgjengelig og utadvendt nordmann selv. Jo flere jo bedre. Nordmenn er et innelukka RESERVERT folkeslag. Desverre. Men man trenger ikke å bli som dem likevell , selv om man er norsk selv.

Nordmenn/kvinner er ikke opplærte til såkalt smalltalk.

[AnonymBruker]

Så klart man kan!

[kristal]

Absolutt mulig!

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke? Alle "vi" er jo ute, og da er det jo lite sannsynlig at alle andre som er ute på byen bare er drittsekker.

Men jeg tenker det kommer an på hvordan man definerer "ute på byen". Er det snakk om et svett utested i flere etasjer med discolyset på, dunkdunk musikk og dresscode fra heaven så har iallefall jeg fordommer på at de som er der stort sett er partypeople som er mest opptatt av sitt eget og andres utseende, om å gjøre å få i seg mest sprit, danse og dra med seg noen hjem. Players og flirts der altså.

Men er ut på byn derimot en roligere pub hvor man kan sitte å prate over noen øl osv tror jeg sjansen er langt større

[FoxyFish]

Hvorfor ikke? Alle "vi" er jo ute, og da er det jo lite sannsynlig at alle andre som er ute på byen bare er drittsekker.

Men jeg tenker det kommer an på hvordan man definerer "ute på byen". Er det snakk om et svett utested i flere etasjer med discolyset på, dunkdunk musikk og dresscode fra heaven så har iallefall jeg fordommer på at de som er der stort sett er partypeople som er mest opptatt av sitt eget og andres utseende, om å gjøre å få i seg mest sprit, danse og dra med seg noen hjem. Players og flirts der altså.

Men er ut på byn derimot en roligere pub hvor man kan sitte å prate over noen øl osv tror jeg sjansen er langt større

Enig Nå tenkte jeg ikke på at mange muligens definerte "ute" som annet enn jeg, men da jeg møtte min partner var det i alle fall i en herlig setting på brun pub med dempet belysning, øl og bakgrunnsmusikk.

[Kråkesaks]

Ja. Man kan fint møte en partner på byen.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er lykkelig gift med en hun møtte ute på byen.

For min egen del har jeg ikke tro på det. Det er kanskje noe med disse ølbrillene... Møtte igjen to i edru tilstand. Han ene fant jeg ut var råner, og han andre var en ordentlig fyr, men han var dritkjedelig og vi hadde ingenting felles. Det ble bare pinlig stillhet.

[Gjest fjosa]

Eksen min møtte jeg på byen, var sammen i 10 år. Kjæresten min møtte jeg på nettet.

Kombinasjonen av å jobbe i et kvinnedominert miljø, relativt liten omgangskrets og en smule sjenerthet, har gjort at disse arenaene har funket for meg.

[lowercasecaps]

Vanskelig å komme med noe fullgodt svar - det kommer jo an på mange faktorer. Om du er en løve ser jeg for meg at det er vanskelig å treffe en partner på byen. Med mindre du bor i en dyrepark som ligger i en by. Men så er det ikke alle byer som har dyreparker.

Kommer selvsagt an på hvilken partner du ønsker å møte også. Om du skal møte en bridge-partner ser jeg ikke noe problematikk knyttet til å møte han eller hun på byen. Så fremt partneren din, eller du, ikke har et problem forbundet med det å ferdes i byen.

Det kan også stilles spørsmåltegn til hvor lurt det er å møte partneren din på byen om du er et kjempe svært troll. Tenk bare på hvor mye ressurser som kreves for å få byen på bena etter at du og partneren din har møttes på byen. Byer er ikke laget for svære troll.

Om du er gira på å møte en partner i en undersjøisk by (fks. Atlantis eller Kitezh) må du gå til anskaffelse av dykkerutstyr, eller et eller annet pusteutstyr. Dette koster jo enorme summer, og det er ikke engang sikkert at du liker partneren du møter der.

[AnonymBruker]

For 8 år siden møtte jeg en høy, mørk medisinstudent ute på byen. Vi var ganske godt i farten begge to, kom fra hvert vårt student-vors. Vi hadde ikke felles venner en gang, men dultet tilfeldigvis borti hverandre. Vi hang sammen hele kvelden, det endte med litt småklining på slutten, utveksling av telefonnumre, og så gikk vi hjem hver for oss.

Nå har vi vært sammen i åtte år, gift i tre år, har en nydelig datter, og et bunnsolid forhold der vi fortsatt storkoser oss sammen. Har knapt gått en dag uten av vi har sett hverandre siden den fuktige kvelden for 8 år siden.

"Voksen" markedet er kanskje litt værre, og det kommer vel og ann på stedet. Men jeg mener fortsatt at man kan møte sin partner hvor som helst, når som helst.

[UhmmHæ?]

Slapp av, ikke prøv for hardt. Ofte skjer det når man ikke anstrenge seg så mye og når man minst venter det. Er du singel må du alltid ta deg godt ut, og husk at utstråling kommer fra å ha det bra med seg selv. Og nyt singellivet så lenge det varer fordi parforhold er føkkins hardt arbeid.

Somebody make me shut up!

Endret 29. oktober 2011 av UhmmHæ?