Endelig men

[AnonymBruker]

Jeg elsker han, og han er veldig glad i meg. Vi ble raskt sammen. Alt er bra, men han har hepatitt c.

Det setter jo noen begrensninger. Men egentlig ikke, vi koser oss. Likevel kan det sette en demper, jeg kan ønske han foreksempel så mye at jeg ufrivillig begynner å banne høyt. Ufrivillig.

Men da begynner han å le. Han er mannen min, vi har planlagt å gifte oss, men er egentlig ikke så opptatt av ekteskapet som ramme. Men vi er forelsket og da kan man drømme sammen...

Men sykdommen hans gir noen begrensninger, jeg har fortalt til han at når han klarer å leve med det da klarer jeg også det. Han har vært ærlig.

Er det andre som har erfaring med å leve med et såkalt amputert sexliv pga sykdom? Jeg føler ikke at sexlivet er amputert, men jeg kjenner jo på den og han kjenner den kanskje best, siden det er han som er syk.

Første natten ba jeg han overføre alle sykdommene til meg, men han ville ikke det, han har hatt hepatitt i noen år.

Jeg er ikke interessert i å høre at dere aldri ville blitt glad i en med sykdom, men alle dere som har erfaringer vil jeg gjerne høre fra.

Det er vanskelig, og han har det ikke lett. Jeg er ikke så usikker på min egen rolle, men det er noen savn for meg også. Jeg vil ikke gjøre det slutt, jeg er hans. Vi har det godt.

Også i senga.

Men han er ikke alltid like overbevist om det. Da er jeg der med smilet mitt og tar rundt han og sier at han må slappe av.

Men alt dette betyr ikke at jeg føler meg som en trygg kvinne, vi har bare vært sammen i 4 dager, men vi har kjent hverandre i par år gjennom felles venner.

Til det spørsmålet: han har vært narkoman, det er femten år siden.

[Gjest Katten.]

Du vet det eksisterer kondom?

[AnonymBruker]

Til orientering, sex er allerede oppfunnet...

[AnonymBruker]

Jeg elsker han, og han er veldig glad i meg. Vi ble raskt sammen. Alt er bra, men han har hepatitt c.

Det setter jo noen begrensninger. Men egentlig ikke, vi koser oss. Likevel kan det sette en demper, jeg kan ønske han foreksempel så mye at jeg ufrivillig begynner å banne høyt. Ufrivillig.

Men da begynner han å le. Han er mannen min, vi har planlagt å gifte oss, men er egentlig ikke så opptatt av ekteskapet som ramme. Men vi er forelsket og da kan man drømme sammen...

Men sykdommen hans gir noen begrensninger, jeg har fortalt til han at når han klarer å leve med det da klarer jeg også det. Han har vært ærlig.

Er det andre som har erfaring med å leve med et såkalt amputert sexliv pga sykdom? Jeg føler ikke at sexlivet er amputert, men jeg kjenner jo på den og han kjenner den kanskje best, siden det er han som er syk.

Første natten ba jeg han overføre alle sykdommene til meg, men han ville ikke det, han har hatt hepatitt i noen år.

Jeg er ikke interessert i å høre at dere aldri ville blitt glad i en med sykdom, men alle dere som har erfaringer vil jeg gjerne høre fra.

Det er vanskelig, og han har det ikke lett. Jeg er ikke så usikker på min egen rolle, men det er noen savn for meg også. Jeg vil ikke gjøre det slutt, jeg er hans. Vi har det godt.

Også i senga.

Men han er ikke alltid like overbevist om det. Da er jeg der med smilet mitt og tar rundt han og sier at han må slappe av.

Men alt dette betyr ikke at jeg føler meg som en trygg kvinne, vi har bare vært sammen i 4 dager, men vi har kjent hverandre i par år gjennom felles venner.

Til det spørsmålet: han har vært narkoman, det er femten år siden.

Da kan du vente litt med å utsette deg for smitterisiko iallfall

[CCL]

For å helt unngå smitten, men likevel ha et helt normal seksualliv bruker man kondom. Smitterisikoen for hepatitt C i monogame forhold er lav, men jeg kan garantere at du ikke vil ha kroniske hepatitt C, eller andre blodoverførbare sykdommer.

[Gjest happy_me]

her synes ikke jeg problemet er at han har hepatitt c.. men at dere har vært sammen i 4 dager, og har planlagt å gifte dere allerede..

Og på hvilken måte blir sexlivet amputert på grunn av at han har hep. c? Kan dere ikke bruke kondom?

[AnonymBruker]

Da kan du vente litt med å utsette deg for smitterisiko iallfall

Helt enig