raserianfall i offentlighet

[addict]

har en gutt på snart 16 mnd. han er utrolig viljesterk. nå sitter i på toget, en tur som tar like under 2 t.

han fikk et raserianfall rimelig kjapt når han ikke fikk ned og løpe i midtgangen. jeg satt han da i vogna med selene på, for det å ha han på fanget blir en maktkamp jeg ikke ønsker å ta. jeg satt meg vedsidenav vogna og pratet rolig med han, prøvde og stryke og kose, men alt ble bare værre. satte meg tilbake på plassen min og tilbød han vann og brødskive med jevne mellomrom. hver gang jeg så på han ble han forbanna, så til slutt unngikk jeg all kontakt og bare lot han rase ifra seg. flaut.

han roet seg etter en stund, og han fikk komme opp på fanget igjen. på nytt ville han ned, og på'n igjen..nå har vi sittet her i 1t og 25 min, og endelig er han stille så lenge jeg ikke ser på han..

føler meg slem som bsre lar han sitte der, men skjønner ikke hva jeg skal gjlre? hvordan takler dere slike situasjoner? er det noen fasit?

skriver fra mobil, så beklager tastefeil..

[Gjest py]

Så tøff du er som tar slike kamper! Jeg reiser en del kollektivt og alt for mange barn får "nei" og så får de gjøre som de vil uansett. Det kan være en krevende jobb å oppdra barn, men å lære minsten å ta hensyn til andre og at man ikke alltid kan gjøre som man vil er gode ting å lære tidlig. Er man konsekvent blir det færre og færre kamper. Om ikke kan vi bare trøste oss med at de blir voksne engang

[AnonymBruker]

Vi har ei på snart to, og vi har kapitulert og gått til anskaffelse av bærbar dvd-spiller. Der ser hun drømmehagen etc når vi er på tur og hun må være rolig.

Det hjelper i allefall for en god stund.

[Gjest frøken am]

Jeg hadde latt han løpe så lenge det ikke utgjør noen fare for han?

Ikke rart han kjemper som en gal, er kjedelig å måtte stille sånn.

Men det beste er å bare la han være sint og holde på, følelser kommer og går

Det er ikke flaut at han blir sinna - det er jo helt naturlig!

Hvis folk skulle sende deg noe blikk eller kommentarer er det bare å LUKKE øra!

Er ikke barebare å reise med en på to.

[AnonymBruker]

Synes du gjør det helt riktig jeg!

Jeg hadde IKKE latt mitt barn løpe opp og ned i midtgangen av et tog, både for barnets egen sikkerhet, og av hensyn til medpassasjerer.. Sikkert noen som irriterer seg over en hylende unge, men dem om det. I det lange løp lærer han seg at det hjelper ikke å vræle for å få viljen sin!

[AnonymBruker]

Hvorfor går du ikke litt i midtgangen med ham da? Jeg så stadig unger som var ute å gikk med foreldrene sine i midtgangen på flyet, det var ikke forstyrrende. Det var mye mye mye mer forstyrrende med en unge som vrælte for full hals. =P

[AnonymBruker]

Stakkars medpassasjerer som har hatt hylekonsert mer eller mindre i halvannen time! Tar man offentlige transportmidler må man nesten ta hensyn til medpassasjerene, så jeg synes ikke du har gjort det riktige. Et barn som løper alene i midtgangen er forstyrrende, men hyling er verre. Trass kan gjerne ignoreres på denne måten innen husets fire vegger, og til nød i butikken, for da går det ikke ut over andre i like stor grad, men på toget får man jammenmeg finne på noe annet som kan avlede oppmerksomheten. Å gå sammen med barnet er én ting man kan gjøre. For øvrig kan man peke ut av vinduet og se på ting, ha med noen enkle leker, eller se på film - med øretelefoner.

[Gjesten]

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg hadde taklet dette, men jeg vil bare si at jeg holder med deg i å ikke la ham løpe opp og ned i midtgangen. Det er ikke trygt. Togene glir ikke så glatt fremover at han er stødig, og hvis det må bremses litt plutselig kan han skade seg stygt. Det kunne kanskje vært en idé, som noen over sa, å gå litt opp og ned sammen med ham? Ellers kan det være lurt å ta med en bok eller en lekebil eller noe annet som kan aktivisere et lite barn litt når man er på lengre reiser, to timer er ganske lenge for en liten gutt å sitte stille.

[Gjest Nuppa_]

Jeg hadde heller ikke latt barnet mitt løpe rundt