År med kaloritelling har ødelagt matgleden!

[AnonymBruker]

Etter mange år med jojoslanking og kaloritelling, har jeg bestemt meg for at nå er det nok. Jeg er så dødsens lei av å tenke på kalorier og alle de tingene jeg ikke kan/bør spise når jeg skal ned i vekt at det fullstending har tatt fra meg matgleden! I stedet for å nyte en liten skål med iskrem etter søndagsmiddagen, sitter jeg der med dårlig samvittighet for at jeg ikke valgte fruktsalat i stedet for. Paradoksalt nok fører det til at jeg faktisk spiser mindre sunt, mer halvfabrikata og ferdigmat (prøver å velge de sunneste alternativene, men likevel). Noen andre som har det på samme måten?

Heretter er det porsjonskontroll og tallerkenmodellen som gjelder, ut med kaloritelling!

[AnonymBruker]

Kommer du ikke bare til å ha dårlig samvittighet hvis du spiser to porsjoner da?

Jeg kan også få dårlig samvittighet om jeg spiser mer enn jeg skal, og usunt når jeg ikke skal. Men jeg sover godt om natten allikevel.

[AnonymBruker]

Poenget er at så lenge man har et noenlunde normalt og sunt kosthold og ikke er veldig overvektig (i mitt tilfelle 5-6 kg) så blir det feil at man i det hele tatt skal føle dårlig samvittighet for at man unner seg noe godt en gang i blant!

Faktisk så tror jeg at hele denne greia med dårlig samvittighet mht mat kanskje er en del av problemet for mange som sliter med større eller mindre grad av overvekt.

[Dragonfly84]

Jaaa, jeg skjønner hva du mener!! Før kunne jeg f.eks. nyte de derre kjempegode sjokoladebollene med vaniljekrem fra Samson-bakeriet, og jeg syntes de var så gode at jeg ble helt i ekstase. Men nå tenker jeg bare "jeg burde ikke kjøpe det... Og kaffe mocca kan jeg heller ikke kjøpe, det er ikke verdt all den treninga det kreves for å forbrenne den..." og så ender det med at jeg aldri får kost meg med sjokobolle og kaffe mocca. Ikke en gang i måneden en gang. Jeg tenker "det der gidder jeg ikke bruke kalorier på", i stedet for "det er godt, det vil jeg ha, det spiser jeg uansett ikke ofte". Så drikker jeg cola light og spiser fjordland-middag der kaloriene er oppgitt i stedet, for det er sikkert kjempesunt

...og jeg teller ikke kalorier en gang. For da hadde jeg sikkert tatt helt av. For det gjør jeg jo ikke nå

Endret 25. oktober 2011 av Dragonfly84

[AnonymBruker]

jeg er slank og sunn, og forsyner meg ALDRI to ganger.

unntaket kan være julaften da mye på fatet er bein, da tar jeg kjøtt etterhvert.

[Supraspinatus]

Nå er ikke jeg noen psykolog av noe slag, men det virker for meg som at mat er bundet opp mot negative tanker hos deg.

"Dette er usunt - jeg må få dårlig samvittighet hvis jeg spiser det" eller "hvis jeg forsyner meg to ganger er jeg usunn - da må jeg få dårlig samvittighet".

Jeg tror ikke dette er veien til suksess. Da kommer du bare til å tenke på alle gangene du mislyktes. Hva med å heller tenke positivt. Innføre belønning. Som IKKE er noe matrelatert.

Hvis du klarer å holde deg unna småspising utenom de faste måltidene i en uke så får du f.eks. en liten gjenstand som ikke er mat eller snop. F.eks kinobilletter.

Neste mål kan være 2 uker uten, 3 uker uten. Eller at du kun spiser en porsjon.

Halvfabrikata er ofte et resultat av innbilt dårlig tid. At man føler at det tar så lang tid å lage mat og når man skal i gang med det, så er man så sulten at man blir litt irritabel.

Jeg pleier å ha meg et mellommåltid når jeg kommer hjem fra jobb slik at jeg ikke må stå å lage middag skrubbsulten. Et kurs i matlaging (hvis du allerede ikke er god på dette) kan være en av belønningene.

Det gjør heller ingenting om du skeier ut i blant. Klarer du å gjennomføre 95% av tiden så er du langt på vei i mål.

Dette er kanskje ikke de aller beste tipsene, men jeg lurer på om du tror dette kunne vært noe for deg?

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg noen psykolog av noe slag, men det virker for meg som at mat er bundet opp mot negative tanker hos deg.

"Dette er usunt - jeg må få dårlig samvittighet hvis jeg spiser det" eller "hvis jeg forsyner meg to ganger er jeg usunn - da må jeg få dårlig samvittighet".

Jeg tror ikke dette er veien til suksess. Da kommer du bare til å tenke på alle gangene du mislyktes. Hva med å heller tenke positivt. Innføre belønning. Som IKKE er noe matrelatert.

Hvis du klarer å holde deg unna småspising utenom de faste måltidene i en uke så får du f.eks. en liten gjenstand som ikke er mat eller snop. F.eks kinobilletter.

Neste mål kan være 2 uker uten, 3 uker uten. Eller at du kun spiser en porsjon.

Halvfabrikata er ofte et resultat av innbilt dårlig tid. At man føler at det tar så lang tid å lage mat og når man skal i gang med det, så er man så sulten at man blir litt irritabel.

Jeg pleier å ha meg et mellommåltid når jeg kommer hjem fra jobb slik at jeg ikke må stå å lage middag skrubbsulten. Et kurs i matlaging (hvis du allerede ikke er god på dette) kan være en av belønningene.

Det gjør heller ingenting om du skeier ut i blant. Klarer du å gjennomføre 95% av tiden så er du langt på vei i mål.

Dette er kanskje ikke de aller beste tipsene, men jeg lurer på om du tror dette kunne vært noe for deg?

Ja, mat har helt klart blitt noe som tildels er forbundet med noe negativt. Kanskje ikke så rart når jeg gikk på min første slankekur som 13-åring! Egentlig er jeg glad i å lage god (og sunn) mat, men har blitt så opphengt i kaloritelling at jeg har "glemt" det, og nå spiser jeg bare fordi jeg må ha mat, selve matgleden er ikke tilstede lenger og det er ikke gøy å lage mat, derfor tyr jeg til halvfabrikata. Ikke fordi jeg har dårlig tid, men fordi det er blitt noe jeg bare vil ha unnagjort. Småspising mellom måltidene har egentlig aldri vært noe stort problem, de ekstra kiloene kommer nok hovedsaklig av at jeg alltid har spist litt for mye til hovedmåltidene selv om jeg har spist noenlunde sunt, og vært for lite aktiv. Takk for gode tips uansett!