Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her, ja bare så vidt fylt 18, men jeg har ikke en eneste idé om hva det er jeg vi gjøre her i livet. Jeg vil jo gjerne ta en utdanning, men vil ikke gå feil bare for å ha noe, det er jo helt bortkastet hvis jeg ikke vil fortsette med det yrket resten av livet..

Jeg klarer ikke helt å sette sammen hva jeg liker og kunne drevet med selv, det er så himla vanskelig å finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor...

[fink]

Jeg hadde det slik som deg, og endte opp med å gå en bomtur eller to.

Det kan være lærerikt det og, men jeg angrer veldig på at jeg ikke heller tok et år på folkehøyskole før jeg bestemte meg.

[AnonymBruker]

Er så sinnsykt vanskelig, med tanke på at det ikke skal være en jobb du har et halvt år før du går videre, men noe du skal gjøre resten av livet..

[otilie]

husk at du kan videreutdanne deg. det er aldri for sent.

Hva liker du å gjøre da? Hva interesserer du deg for?

[Gjest Rastl0s]

Prinsesse?

Hvis ikke det funker, kan du dra i militæret og se om det er noe som frister?

[AnonymBruker]

TS her

jegliker å kommunisere med andre. interesserer meg for moter, sminke, politikk, kommunikasjon, skrive/lese/bruke data. Liker å begynne tidlig og være ferdig på jobb tidlig, type 14-15tiden.

hmmm

[Gjest Tammie]

Jeg hadde et friår, studerte deretter sykepleie, er nå ferdig utdannet som 23-åring. Jeg ANER ikke om jeg har valgt riktig. Men syntes ikke det er krise. Skulle ikke spl være noe for meg studerer jeg noe annet. Vi har hele livet foran oss :-)

[Gjest Tammie]

TS her

jegliker å kommunisere med andre. interesserer meg for moter, sminke, politikk, kommunikasjon, skrive/lese/bruke data. Liker å begynne tidlig og være ferdig på jobb tidlig, type 14-15tiden.

hmmm

Hva med journalistikk?

[AnonymBruker]

nja, er vel ikke helt det jeg ser for meg, men skal lese meg litt rundt om det også!

ellers glemte jeg å få med at jeg elsker musikk så noe innen det hadde kanskje vært noe? alle kan jo ikke bli popstjerner, men noen må jo hjelpe dem som er på vei opp mot stjernene.. Hihi

[Gjest Tammie]

Ja. Så lenge karakterene er på plass og du har motivasjon kan du klare alt

[AnonymBruker]

Har tenkt på sykepleie, men det som stopper meg er nok karakterer.. skal ta opp noen eksamner så jeg får generell studkomp. og er veldig usikker på om jeg klarer å få til høye nok karakterer.. Tror jeg hadde trivdes godt som sykepleier, men er jo mye turnus da:)

[Joyce]

Jeg er 26 år og skal til å hive meg på studier fra neste år. Grunnen til at jeg er seint ute, er fordi jeg ble mor da jeg var like gammel som deg og studier ble lagt på is.

I mellomtiden har jeg fått enda et barn og hatt diverse jobber. Det jeg kan si man godt kan tenke på i fremtiden, er at en fleksibel jobb uten for mange helge- og kveldsvakter skaper harmoni i heimen. Hvis du har en hel studietid foran deg, ville jeg tenkt på hva som lønner godt, gir deg fleksibilitet og muligheter for å videreutvikle deg via kurs og andre småstudier senere.

Noen av disse yrkene kan være psykolog, terapeut, lærer/lektor, webutvikler o.l. Husk at en del avhenger av hvor du får deg jobb

Lykke til

[Joyce]

Forresten: samboeren er webutvikler og jobber aldri seinere enn til kl 16. Han er 26 år, studert 1,5 år før han ble tilbudt jobb og har jobbet fast i samme firma litt over 4 år. Han har steget jevnt i lønn og tjener i dag ca 600 000 i året.

Hvis du er datainteressert og vil ha fleksibel jobb, kan dette være tingen Om du i tillegg tar et kurs i prosjektledelse etter endt utdanning, får du mulighet til å styre litt i utvikleravdelingen din

[Gjest Tammie]

jeg kan si så mye som at jeg skal IKKE jobbe turnus resten av mitt liv. da studerer jeg heller til noe nytt. jeg vil kunne feire jul og påske med mine fremtidige barn. sykepleie = lav lønn, dårlige arbeidskår og lite takknemlighet. Dette har jeg oppdaget bare på noen få måneder...

er ikke meningen å dra deg ned i søla, men jeg anbefaler egentlig ikke sykepleie.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 25 og har det som deg. Jeg aner ikke hva jeg vil. Har prøvd meg på et studium som ikke fungerte helt. Hvis jeg var 18 ville jeg nok ikke vært for stresset, jeg derimot er 25 og begynner å bli litt stresset.

[-littleme-]

Det er tydeligvis ikke bare jeg som har det på denne måten, haha. Tror de fleste har vansker med å finne ut hva de vil jobbe med, men jeg har enda ikke funnet det ut... Misunner virkelig de som vet det!

Uansett, kanskje du kan gå på jobbmesser hvis det er det i nærheten (ikke spør hvordan man finner ut om det er det, for det vet jeg ikke)? Eller ta interessetester på internett?

[Fredogfred]

Hvis du tenker på livet ditt du er på riktig veg. Feilene som man gjør må være en lærepenge. Man lærer og får erfaring får å leve som et ordentlig menneske.

[AnonymBruker]

Det er nå "heldigvis" mange muligheter! Jeg leter og leter å ser etter potensielle utdanninger å ta, men det er klart at når det er så mye, må man jo også gå veldig i detalj på hva som passer enn og ikke.

Er jeg kresen som vil ha jobb kun på dagtid?

alle rundt meg jobber turnus, kveld, helger og jeg skjønner absolutt ikke at de orker. Jeg liker å komme hjem å kunne sette meg ned med middag å glappe av, og rett og slett slippe å slite seg ut.

[AnonymBruker]

Det finnes tester på nettet som kan hjelpe deg med å finne ut av hva du interesserer deg for :-)

[AnonymBruker]

Forresten: samboeren er webutvikler og jobber aldri seinere enn til kl 16. Han er 26 år, studert 1,5 år før han ble tilbudt jobb og har jobbet fast i samme firma litt over 4 år. Han har steget jevnt i lønn og tjener i dag ca 600 000 i året.

Hvis du er datainteressert og vil ha fleksibel jobb, kan dette være tingen Om du i tillegg tar et kurs i prosjektledelse etter endt utdanning, får du mulighet til å styre litt i utvikleravdelingen din

Da har samboeren din vært ganske heldig, men jeg tror nok at bedriften samboeren din jobber i er unntaket snarere enn regelen. Vet at enkelte bedrifter innen IT bransjen gir gode vilkår både med tanke på lønn og arbeidstid, men jeg ville generelt absolutt ikke anbefalt denne bransjen hvis man ønsker å slutte relativt tidlig og ikke jobbe noe særlig overtid. De fleste jeg kjenner jobber ganske MYE overtid og fleksibiliteten består for det meste i at de kan ta avspasering på papiret men i praksis aldri har mulighet til det. Slikt blir det mange timer overtid av. Det er altfor mye å gjøre til enhver tid, det være seg for de som jobber som utviklere men også de som har en del andre roller i bransjen.

Det har blitt litt bedre, men bransjen preges fortsatt ganske ofte av "cowboytilstander" med tanke på arbeidstid og ordninger. Problemet var i sin tid at det var mange altfor uerfarne som startet IT bedrifter under boblen. Selv om de fleste gikk konk var det noen som klarte seg eller gikk til andre stillinger som ansatte i andre selvskaper. Bobla er borte, men de "gamle" som gikk fra bobla fra en ca 10 år tilbake tok med seg en del av bedriftskulturen videre. Denne kulturen går ofte med på forventninger om overtid og tilgjengelighet stort sett hele tiden. Jeg sier ikke at det er slik for alle bedrifter (flott at samboeren din opplever et unntak), men det er bemerkelsesverdig mange aktører i denne bransjen med trasige kår for de ansatte. Derfor vil jeg heller ikke anbefale den til noen som opplever fritid som viktig.