Hvordan er deres syn på barnevernet?

[AnonymBruker]

Hei, lurer på hva deres syn på barnevernet er? Jeg er bare veldig nysjerrig for å være helt ærlig.

Er dere bare positive og tror blindt på at de vurderingene bv gjør, er det som er rett? Eller er dere litt kritiske av og til?

Feks hun som skulle til psykolog som lurte på om det var normalt at bv ble koblet inn da. Hvorfor er det så mange som er kritiske til det at hun ble koblet inn pga hun skulle til psykolog og mener at det sikkert ligger noe annet bak? VET dere at det ikke er grunn nok? Eller har dere bare fått det for dere at ¨det skal mer til¨?

Altså jeg sjønner at folk er kritiske når de leser innlegg av foreldre som har mistet omsorgsretten til barnet, siden da får man jo bare alt fra en side og da kan det være ¨mer som ligger bak¨ enn det som kommer frem i innleggene. Men det jeg synes var litt pussig at hun som spurte med det om psykolog, hun kom bare med et enkelt spørsmål, men alikevel er det noen som ikke tror man blir meldt til bv for så lite.. Men hva vet vi EGENTLIG om det? VET vi 100% sikkert at ingen som jobber i bv som har fått bekymringsmeldinger på at en skal til psykolog (som enda ikke har vært på første timen vel og merke) mener at dette er grunn nok til å åpne en undersøkelse? Er alle i bv enige om hvor grensene går for når de skal starte undersøkelse eller ei, eller skal de vurdere det inviduellt? At en kan da mene at ¨å glemme kosedyret til ungen på bussen¨ er nok, mens en annen har en strengere grense..

Selv er jeg litt kritisk på disse tingene, for jeg leser så mange som blir meldt til bv på grunn av småting, selvfølgelig kan det ligge mer bak, men lyver alle disse? Men jeg tror faktisk det er litt sunt å være kritisk til slike ting og, og ikke bare stole blindt på alt de gjør, for hva om det faktisk stemmer? Hva om vi faktisk vil ha et bedre barnevern, burde man ikke fått litt innsyn i hvordan de jobber, hvilke rettningslinjer de har osv, slik at man kunne være litt kritisk slik at systemet kunne blitt fobedret?

[AnonymBruker]

Jeg stoler ikke på BV lenger enn jeg kan kaste en elefant.

Har selv fått erfare hvordan de kan konstruere problemer hvis de har fått for seg at ikke vil ta feil. Min sønns far sendte bekymringsmelding til BV fordi jeg tillot at tenåringen drakk Cola. De har fått for seg at han SKAL spille fotball, selv om han ikke vil. Det er bare to eksempeler, jeg har mange flere.

Jeg var nokså naiv da jeg første gangen hørte fra dem, og tenkte at de sikkert var fornuftige nok. Og jeg var mer enn samarbeidsvillig. Senere fikk jeg sjokk over hva de var villig til å gjøre for å få det slik de ville.

Det er dessverre så mange råtne epler der, og de ødelegger for hele etaten med å skremme folk vekk.

Har lest et sted at det bare er PST som er en mer lukket institusjon enn barnevernet.

[Grønt blad]

Jeg har stor tillit til barnevernet. Jeg stoler ikke blindt på vurderingene de gjør, men det er veldig lite jeg stoler blindt på. Gjør en selvstendig vurdering av det meste.

Det er stadig vekk snakk om at barnevernet griper inn der de ikke skulle ha grepet inn, og enda verre, de griper ikke inn der de skulle ha grepet inn. Jeg vil tro at barnevernet har rettningslinjer, men alle sakene blir nok vurdert individuelt. Jeg har ingen tro på at det å glemme kosedyret på bussen fører til at barnevernet griper inn.

Hvis du går inn på barnevernet.no står det litt mer om hvordan de jobber, retningslinjer for saksbehandling osv.

De aller, aller fleste som arbeider i barnevernet øsker barnets beste. Råtne epler finner man overalt, men jeg tror ikke man finner flere i barnevernet enn i andre yrker. Jobber man i barnevernet får man se mye dritt, fæle oppvekstvilkår, møter mange kritiske røster m.m. Jeg er takknemlig for at noen vil ta på seg en så krevende jobb.

[AnonymBruker]

Jeg stoler ikke på BV lenger enn jeg kan kaste en elefant.

Har selv fått erfare hvordan de kan konstruere problemer hvis de har fått for seg at ikke vil ta feil. Min sønns far sendte bekymringsmelding til BV fordi jeg tillot at tenåringen drakk Cola. De har fått for seg at han SKAL spille fotball, selv om han ikke vil. Det er bare to eksempeler, jeg har mange flere.

Jeg var nokså naiv da jeg første gangen hørte fra dem, og tenkte at de sikkert var fornuftige nok. Og jeg var mer enn samarbeidsvillig. Senere fikk jeg sjokk over hva de var villig til å gjøre for å få det slik de ville.

Det er dessverre så mange råtne epler der, og de ødelegger for hele etaten med å skremme folk vekk.

Har lest et sted at det bare er PST som er en mer lukket institusjon enn barnevernet.

Jeg er samme AB. Jeg glemte å skrive at for sønnen har det vært et mareritt at de har blandet seg inn. Han er livredd dem, og det har kostet han mang en nattesøvn. Men dette er visst helt ok så lenge det er de som gjør det.

[AnonymBruker]

Jeg har stor tillit til barnevernet. Jeg stoler ikke blindt på vurderingene de gjør, men det er veldig lite jeg stoler blindt på. Gjør en selvstendig vurdering av det meste.

Det er stadig vekk snakk om at barnevernet griper inn der de ikke skulle ha grepet inn, og enda verre, de griper ikke inn der de skulle ha grepet inn. Jeg vil tro at barnevernet har rettningslinjer, men alle sakene blir nok vurdert individuelt. Jeg har ingen tro på at det å glemme kosedyret på bussen fører til at barnevernet griper inn.

Hvis du går inn på barnevernet.no står det litt mer om hvordan de jobber, retningslinjer for saksbehandling osv.

De aller, aller fleste som arbeider i barnevernet øsker barnets beste. Råtne epler finner man overalt, men jeg tror ikke man finner flere i barnevernet enn i andre yrker. Jobber man i barnevernet får man se mye dritt, fæle oppvekstvilkår, møter mange kritiske røster m.m. Jeg er takknemlig for at noen vil ta på seg en så krevende jobb.

Og du tror at det betyr at de jobber sånn? De gjør nok ikke det.

[Gjest Michelle82]

Positivt. Men så har jeg sett folk stå og lyve om grunnene til at barnevernet er inneblandet og at BV er slemme, når det er de som er 'slemme' foreldre. Det har så absolutt påvirket synet mitt på BV.

[Grønt blad]

Og du tror at det betyr at de jobber sånn? De gjør nok ikke det.

Jeg tror mange jobber sånn, men dessverre er det sikkert noen som ikke gjør det. De ødelegger ryktet til barnevernet.

Forøvrig etterspurte TS retningslinjer o.l., og det finner man på barnevernets hjemmesider (som jeg linket til).

Edit: La til litt.

Endret 23. oktober 2011 av Grønt blad

[AnonymBruker]

Jeg har stor respekt for barnevernet og de som jobber der. De er absolutt ikke perfekte, men når de gjør feil har det enorme ringvirkninger som jeg er sikker på at de er klar over og gjør sitt beste for å unngå. Og at noen i det hele tatt tør å jobbe der er beundringsverdig med tanke på hvor mye hele etaten får gjennomgå både her og ellers i media.

[tralalei]

At de ikke henter de barna de burde, men de de ikke burde og at barnevernsinstitusjoner kan vere muligens skadelige, men jeg snakker ikke av personlig erfaring så jeg vet ikke helt

[Gjest Wanted]

Jeg tror de fleste som jobber innen barnevernet er veldig forsiktige og hensynsfulle ovenfor familier. Dessverre så er det alltids noen som ikke er de smarteste, og som gjør feil. Disse hører man om i media.

Jeg er også enig med Michelle82. OFTE ligger det andre grunner bak historiene til folk, men man hører bare én versjon. Barnevernet har streng taushetsplikt og har aldri lov å forsvare seg offentlig pga sikkerheten til de viktigste her; barna.

Jeg er meget positivt innstilt ovenfor barnevernet og stoler på de. Stoler jeg blindt på de? Nei.

[AnonymBruker]

For å gjøre meg enda mer anonym, poster jeg som anonym her.

Jeg har sett en bakside av bv som skremmer meg. Vi ble godkjente som fosterforeldre, etter kurs.

Vi fikk et fosterbarn, med litt usikker diagnose. Gjennom mange år med "funksjonshemmede" (skriver det slik, for å ikke gå helt inn på hvem jeg jobbet med) gjennom jobben, hadde jeg god erfaring og mange gode attester.

Vi fikk masse skryt av saksbehandler, fra barnevernet og tilsynfører. Barnet hadde det fint, og hverdagen gikk seg til.

Men den ene saksbehandleren var meget spesiell. Vi ikke komme inn på detaljer, men han sjokkerte hver gang vi hadde kontakt. Det endte med at han mildt sagt driting ringte oss kl 03 på natten og kom med masse han ikke skulle fortalt pga taushetsplikt. (Jeg må ærlig innrømme at jeg først ble så satt ut, at jeg hørte på en stund, før jeg avbrøt han)

Jeg tok da kontakt med bufetat og fortalte om denne saksbehandleren og sa jeg ønsket å bytte. De ble helt sjokkerte og sto virkelig på min side. MEN så snudde alt seg plutselig. Barnevernet i kommunen saksbehandleren og barnet kom fra, kom helt plutselig med beskyldninbger om oss. Ting vi skulle ha gjort, slik at de måtte frata oss barnet på dagen...

Jeg hadde bevis for at de fant opp ting, men til ingen nytte. Barnet ble brutalt revet vekk fra oss....

Vi satt igjen med følelsen av at det var VI som hadde gjort noe galt. Bufetat kunne ikke gjøre noe, for dette var en sak mellom oss og den aktuelle kommunen.

Denne saken har vi holde gående en lang stund, og det som skremmer meg, er at vi ikke er et unikt tilfelle. Vi har fått høre om mange som blir skviset ut av systemet på denne måten, hvis de klager på noe. Som fosterforeldre har du ingenting å si, det at vi kunne bevise vår uskyld var ikke interessant...

Dette skremmer meg... en etat med så mye makt.

[Mamma1]

De er som alle andre etater, de er mennesker og gjør feil. Men har generell tillit til de, og tenker mitt om alle de barna som har blitt fjernet fordi " mor hadde ikke tatt oppvasken på en uke og matesken lå i sekken i flere uker"

[Gjest Nuppdupp]

har inntrykk av at de bryter inn når de ikke trenger, men ikke når man skal. jeg har ingen barn...

[AnonymBruker]

Jeg var en av dem som stolte blindt på barnevernet og trodde at om en familie mistet omsorgsretten til et barn så var det helt klart en grunn til det. Det var foreldrene/familiens skyld, at barnevernet kunne være den store, stygge ulven hadde jeg ingen tro på. Jeg har dessverre fått erfare at det var en svært naiv tankegang.

Jeg har sett mange stygge saker fra bv. Det er snakk om splitting av familier der det ikke har vært grunnlag for det, handlinger er gjort på grunnlag av rykter, grove lovbrudd fra bv side, etc. Det må sies at de aller fleste av disse sakene er behandlet under samme barnevernsavdeling. Her er det ikke snakk om ett råttent eple, men en hel råtten grein. Barnevernsutdannelsen er alt for dårlig. Mange av de ansatte er alt for unge og har for lite livserfaring til å kunne jobbe med slike saker. De har ofte en svært idealistisk tankegang og ser verden i svart-hvitt. Rett eller galt, ingen mellomting.

[Gjest Consensio]

Ikke vært i bv-systemet selv, men har mange venner som har vært der.

Selv ser jeg nødvendigheten av barnevernet. De gjør mye bra.

Samtidig så er de bare mennesker de også som kan gjøre feil, og som i alle andre yrker så finnes det enkelte som er litt maktsyke.

Men i det store og hele så vet jeg at vi trenger demog de gjør mye godt.

(egen erfaring - de som klager mest over barnevernet er de som er klassiske eksempler på familier hvor barnevernet absolutt burde ha en finger med i spillet)

[AnonymBruker]

Det virker som om man kan fastslå følgende:

1. BV har regler, dermed kan de ikke gjøre feil.

2. BV vet best. Dernest de som ikke har noen erfaring (siden de selv er uklanderlige foreldre).

3. De som har negativ egenerfaring lyver.

Ja ja, lykke til om noen av en eller annen grunn havner uønsket inn i systemet. Det trenges.

[Gjest Gjest]

klart barnevernet gjør en god jobb,men noen vil nok synest det hørest veldig skummelt ut.

dei som har noe å skule er reddest!

bv har ikke muligheten til å motargumentere en sak offentlig,pga taushetslikt.derfor blir som regel saker som kommer i media kunn belyst fra en side.

bv stiller ikke diargnoser på barn og sender dei fleste sakene videre til bup.

hjelpetiltak blir oftest for skolebarn utført og tilrettelagt hos ppt tjenesten.

bv er bare en tilvisnings anstalt men gripen inn i saker som inneholder alvorlig omsorgsvik.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært innenfor systemet og har sett hvordan det fungerer...og det er virkelig ikke mye å rope hurra for...

I mitt tilfelle ble det ikke gjort noe før det hadde gått 12 år siden første bekymringsmelding ble sendt inn.. Så for meg grep de inn for sent. Og alternativet som var å bo på barnevernsinstitusjon var ikke så mye bedre enn å bo hjemme, like mye bråk og faenskap der.

Nå som voksen har jeg gjennom jobben og venner møtt mange som sliter med at barnevernet blander seg inn i familier som virkelig ikke har noen problemer som de trenger hjelp til. Mens foreldre som faktisk går til barnevernet selv og ber om hjelp...får ingen respons...

Barnevernet er skremmende fordi enkeltpersoner sitter der med for mye makt. For å kunne jobbe i barnevernet burde de gjennomgått personlighetstest + en samtale med psykolog bare for å sikre at det faktisk er oppegående mennesker som blir satt i en slik viktig jobb. Barnevernet har ødelagt for mange familier, både ved å gripe inn for tidlig og for sent. Virkelig en skremmende etat... Gruer meg til å få barn...

[Gjest Gjest]

Det er ikke barnevernet det er noe galt med i utgangspunktet, men de manglende kontroll mulighetene.

Barvernet gjør faktisk mye bra. Men de gjør like ofte feil som andre. Dermed bør en være skeptisk til etatens avgjørelser eller mangel på avgjørelser.

Slik det er idag er det lite eller ingenting vi foreldre kan gjøre mht etatens aktivitet. Noen ganger ønsker vi BV dit peppern gror. Andre ganger ønsker vi de skal gjøre noe de har droppet å gjøre. Problemet er at vi som pårørende har begrensede muligheter til å påvirke klare feil som gjøres (og dette mener jeg selv om enkelte av de med tilknytning til barnevernet mener noe annet). For teori og praksis er to forskjellige ting.

La oss håpe at systemet rundt barnevernet bedres slik at vi slipper de feilene som idag beviselig gjøres.

[Meridian]

Det jeg savner er at BV, istedenfor å ta barnet ut av hjemmet uten grunn, heller jobbe i hjemmet for å finne ut av grunnen.

Jeg forstår at man må ta barnet ut av et hjem ved alvorlige situasjoner, men jeg tenker mer ved problemer som faktisk kan løses i hjemmet uten å dra barnet ut av hjemmet. Barn flest er sterkt knyttet til foreldren og søsken, og får en traumatisk opplevelse av å bli revet bort fra hjemmet.

Barn opplever dessuten ting annerledes enn andre utenforstående voksne. Det at de ikke går til tannlegen, eller de får usunn mat, eller de får være hjemme fra skolen når de vil, eller der foreldrene bare sitter hjemme og trøstespiser og mottar trygd og lar barna seilie sin egen sjø - det er noe barnet er vant med og ikke alltid ser på så grusomt som andre voksne oppfatter det.

I Canada jobber de slik at de kommer hjem til barnet og prater med hele familien, og de filmer slik som i "Nanny" og finner ut av kjernen til problemt før de gjør mer drastisk.

I norge blir hele familien holdt utenfor mens de bare hjelper barnet.

Der det er veldig alvorlige problem i hjemmet som tung rus, misbruk osv, så skjønner jeg at de må ta barnet bort. Men dette med misbruk kan være vanskelig å finne ut av. Dette med rus er ofte mer synlig.

Husker jeg så en dokumentar om en norsk familie, faren var norsk og moren var fra sveits, og de hadde to-tre barn.

Eldstejenta slet med aspergers, noe ingen skjønte, og BV ville ta barnet ut av hjemmet fordi de mente hun ble utsatt for omsorgssvikt.

Dette endte med at familien flyktet til sveits, og bodde der, og de fikk utredet jenta hos en psykiater som konstaterte at hun hadde aspergers.

I Norge er man ikke flinke med sånt. De er mer flinke med å finne ut av typiske adhd-gutter f.eks som passer akkurat inn i mønsteret.

Det er mange skjebner, der man faktisk har adhd/add, aspergers, autsime osv, men det blir forvekslet med at barnet blir utsatt for omsorgssvikt.

Endret 24. oktober 2011 av meridian