mine og dine og så er det slutt,hva gjør dere

[Gjest Gjest]

I dagens samfunn er det blitt vanlig med mine,dine og våre.

Lurer på hva dere gjør med relasjoner som er veldig tette når forhold oppløses.

Eksempel er vis ett barn har veldig nær tilknytting til ste forelder og denne flytter ut og får "ny" familie og det kansje er felles barn. hva med dei barna som ikke er felles,dei barna har ikke krav på samver med denne x-ste forelderen.

Tror at det er mange lite gjennomtenkte brudd og lite gjennomtenkte involveringer der ute.

Hva tenker dere om det,og er det noen som har historier å fortelle her?

[AnonymBruker]

Her var det ikke mine og dine barn i mer enn 3-4 år. Jeg har selvstendig kontakt med et av stebarna mine. Jeg bryr meg om de sånn at jeg følger med livene deres. Mine barn har kontakt med hans barn uavengig av oss voksne. Dette er barn som snart slutter å være tenåringer.

[Gjest gjest]

I dagens samfunn er det blitt vanlig med mine,dine og våre.

Lurer på hva dere gjør med relasjoner som er veldig tette når forhold oppløses.

Eksempel er vis ett barn har veldig nær tilknytting til ste forelder og denne flytter ut og får "ny" familie og det kansje er felles barn. hva med dei barna som ikke er felles,dei barna har ikke krav på samver med denne x-ste forelderen.

Tror at det er mange lite gjennomtenkte brudd og lite gjennomtenkte involveringer der ute.

Hva tenker dere om det,og er det noen som har historier å fortelle her?

Jeg er ikke i denne situasjonen selv men har sett på nært hold at dette har skjedd. Desverre har de stebarna det gjelder ikke lengre opprettholdt kontakten med da sine nye søsken ene forelder. Tror det bare rett og slett forventes at barna godtar dette uten noe mer. Frasen "barna er tilpasningsdyktige og så lenge foreldrene er fornøyde er barna fornøyde" brukes i alt for mange sammenhenger.

I ene tilfellet fikk ene parten raskt ny samboer. Da fikk barna enda en ny familie å forholde seg til.

En har ingen garantier i livet men akkurat dette er en av grunnene til at en bør vente litt før en involverer barna(nå tenker jeg jo selvføgelig ikke i situasjoner med nye søsken, sier seg jo selv). Som steforelder kan en heller ikke forvente å skal få ha x-stebarn på samvær. For noen av barna ville det jo betydd enda flere omsorgspersoner å fordele seg på, og jeg tror jammen noen skilsmissebarn har nok!

[Gjest Gjest]

det er veldig opprivende for barn og forholde seg til nye partnere og ste barn. og enda mer opprivende blir det om man tvinger på dem en kjapp involvering.

synest flere bør tenke seg nøye om hvordan og hvor lenge involvering skal sje. blir barnet involvert med ste-besteforeldre,ste- tanter etc.barnet mister mangen og får mangen nye altfor fort.

mener derfor man bør vente i 2 år før man involverer og flytter sammen med ny partner.

synest også man bør ungå for mye "familisering".(ikke gidd å diskutere dette ordet men saken)

[Gjest Gjest]

jeg tror at folk ofte innleder forhold og får unger uten å tenke seg nøye om, dessverre.

[Gjest Gjest]

jeg tror at folk ofte innleder forhold og får unger uten å tenke seg nøye om, dessverre.

det er jeg enig i og ønsker å høre flere historier om hvoran dere løser dette. er det flaut å snakke om kansje?

ts

[Gjest Sobril]

Jeg har en "eks-stesønn" som jeg er veldig glad i. Han kommer fremdeles til meg på overnattingsbesøk innimellom selv om far har ny kjæreste. Han er da halvbror til min datter.

[Gjest gjest]

det er jeg enig i og ønsker å høre flere historier om hvoran dere løser dette. er det flaut å snakke om kansje?

ts

Det er nok ikke flaut men gjengangeren er nok at det er vanskelig snakke om slike emner da folk generelt har en tendens til å leve etter prinsippet selvrealisering. At det ikke stemmer med barnas beste er nok hardt for mange å innse. Derfor er det nok uinterresant å diskutere.

[Gjest Gjest]

I hele mitt liv har jeg kun visst om EN enkelt person som har fortsatt kontakt med stebarn, etter eget ønske og vilje til gjennomføring. En mann og en stesønn på 12-13 år.

Resten av folka har dumpet hele familien med partneren de gikk fra. Kvinner som menn. Uansett hvor lenge de har vært sammen.

[Gjest Gjest]

alle trådene her om stemødre som tror dei gjør alt rett,hvor ble dei av da ? involvere barna veldig og ta over alt ansvar og vips så er det slutt.

barn klarer ikke å forholde seg til at den ene etter den andre forsvinner og kommer inn i livet deres.

hvordan er det når dere møtes tilfeldig på butikken etter bruddet ?

[Skylight]

Min eldste hadde en "stefar" i mange år. De har overhode ikke hatt kontakt etter den dagen det ble slutt og de hilser ikke engang på hverandre om de møtes...

[AnonymBruker]

Jeg kjente en som hadde annenhver helg med stebarn, sammen med sine egne unger, han regnet også eksens barn når han svarte på hvor mange barn han hadde. Regner med biologisk far ikke var like sterkt med, siden de hadde så mye samvær, men synes det virker som en ok løsning for begge parter, i slike tilfeller. Unger kan jo selvsagt ikke ha regelmessig samvær med alle steforeldre som har vært innom, men dette er jo også en ting å tenke på, før man evt flytter sammen, og at det å ha barn stiller helt andre krav til stabilitet i forholdet.

[AnonymBruker]

Min kjæreste hadde en stedatter i ti år. Hans ekssamboer tok stedatteren og et yngre felles barn og dro. Han har samvær med sitt biologiske barn, men ikke stedatteren. Han skulle gjerne hatt det, og savner henne, han var tross alt den eneste farsfiguren hun hadde fra hun var tre til hun var 13 år gammel... Det er ikke alltid slik at det er steforelderen som kutter alle bånd.

[Gjest abs]

Man skiller seg fra koner og ektemenn, man skiller seg ikke fra barn...en sannhet med modifikasjoner, men et greit utgangspunkt...?

[AnonymBruker]

Min mamma og stefaren min har vært sammen i 17 år og har to barn sammen, jeg kunne aldri tenkt meg å ikke ha kontakt med han hvis det er et tilfelle at de splittes.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr som ikke behandlet meg bra. Han hadde en sønn på 6 år som var min stesønn i 2 hele år, jeg bodde sammen med ham og faren, og moren hadde han bare noen dager i uka. Vi slo opp pga han var utro, flere ganger..

Men den lille gutten.. Vi red på turer sammen på hesten min, vi dro i butikken og handlet lørdagsgodt, leste lekser sammen, spilte dataspill, gikk turer i skogen for å se på forskjellige fugler og sopp. Vi hadde et kjempegodt forhold. Jeg flyttet 700km for å komme hjem til hjembyen min igjen, jeg tenker ofte på den lille gutten, hvordan han har det. I dag er han en ung mann på 12år, og jeg lurer på om han husker meg. Savner ham veldig.. Men føler ikke det er min rett å ta kontakt..

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en fyr som ikke behandlet meg bra. Han hadde en sønn på 6 år som var min stesønn i 2 hele år, jeg bodde sammen med ham og faren, og moren hadde han bare noen dager i uka. Vi slo opp pga han var utro, flere ganger..

Men den lille gutten.. Vi red på turer sammen på hesten min, vi dro i butikken og handlet lørdagsgodt, leste lekser sammen, spilte dataspill, gikk turer i skogen for å se på forskjellige fugler og sopp. Vi hadde et kjempegodt forhold. Jeg flyttet 700km for å komme hjem til hjembyen min igjen, jeg tenker ofte på den lille gutten, hvordan han har det. I dag er han en ung mann på 12år, og jeg lurer på om han husker meg. Savner ham veldig.. Men føler ikke det er min rett å ta kontakt..

nei det er nok ikke riktig å ha kontakt,kansje han har fått ny stemor nå også. men var det rigtig å involvere seg så veldig,med tanke på at dette bruddet var opprivende for gutten??

[AnonymBruker]

nei det er nok ikke riktig å ha kontakt,kansje han har fått ny stemor nå også. men var det rigtig å involvere seg så veldig,med tanke på at dette bruddet var opprivende for gutten??

Ok? Så jeg skulle IKKE involvert meg med barnet i tilfelle det skulle gå til helvete? Er det det du mener? Jeg så ikke utroskapen hans komme, i det hele tatt. For meg skulle det der vare, og jeg ville ha god kontakt med barnet, og han med meg.

Men for all del, det er vel sånn her på forumet at er man for nær med barnet, er det dårlig. Er man for avstandsfull, er det dårlig, Osv osv...... Man kan aldri gjøre noe rett, som stemor.

[Husfrua]

Har ingen erfaring med dette selv. Men Jeg vil vel tro at det er nokså normalt å opprettholde kontakten med stebarna når de er dine barns søsken. Men dersom du og deres far ikke har felles barn, så vil jeg tro at en ev kontakt til syvende og sist vil ta slutt uansett. Det kommer jo ofte inn en ny person i livet deres også, og da er det vel begrenset hvor lenge det vil fungere. Som eks-stemor vil man vel ikke være for pågående der hvor det har kommet en ny person i bildet, og da blir det opp til barna å ta kontakt. Noe de færreste barn kanskje vil gjøre. kommer jo mye an på alder.

[Gjest Gjest]

på noen stemor tråder hørest det ut som ste barna er alt for dem,men gjelder dette også om det blir brudd lure jeg på.forhold som varer max 2 år og barna er veldig involvert,og så kommer det en ny og sånn fortsetter det. lure på hvordan slike barn blir som voksne,når dei er blitt dradd hit og dit og stiftet den ene familien før og andre etter..og så er det slutt og ingen kontakt.

menneskene må bli lite tilitsfull til sist..??