Etisk spm angående organdonasjon.

[chikako]

Tror hun bør sette seg inn i realitetene etter diverse ulykker som innebærer motoriserte kjøretøy. Det være seg land, sjø og luftbaserte slike. Det mangler ofte merkbart mye etter den avdøde for å si det slik...

Er det rart jeg får krampe av religiøse mennesker?

Hun er egentlig veldig oppegående, så hun vet selvfølgelig at ulykker kan skje hvor det ikke er mulig å begrave kroppen hel. Likevel må jeg bare huske på at for henne har religionen en stor plass i livet, mye større enn den har for oss barna hennes, og det er en av læresetningene hun lever etter. Det er noen ting som er helt ufravikelige for henne. Hun er for eksempel også, slik hun ser det, fremdeles gift med faren min, som hun fikk skilsmisse fra da jeg var fem år. Ekteskapet er et sakrament, så det kan ikke brytes uten videre. Hun mener altså at selv om hun er gift på nytt så er hun i Guds øyne fremdeles gift med den første mannen sin.

Det som er irriterende er at akkurat dette med organdonasjon vil hun overstyre oss på, selv om hun ikke reagerer på at jeg lever sammen med en mann uten å være gift eller at lillebror er en playboy av dimensjoner

[Cata]

Litt off topic, men hva gjør vi som ikke kan spa opp 2 nærmeste pårørende? Jeg har bare en og kommer vel etterhvert til å ha null den dagen min mor dør?

Har verken søsken eller samboer eller ektefelle.

Har donorkort i lommeboka og på mobilen, men hjelper lite om de surrer rundt så lenge med å finne noen som kan gå for nærmeste pårørende at jeg går ut på dato før de får hentet reservedelene... Også i forhold til slike problemstillinger burde det vært opprettet et donorregister, der man selv hadde det avgjørende ordet.

[chikako]

Det er vel litt vanskelig når man ligger der og er død. Det skal legges vekt på hvem pasienten selv oppgir, men det finnes jo ikke noe register over det, og organdonasjon er mest aktuelt ved ulykker, som har en tendens til å komme litt brått på. Men ut fra prioriteringen i lovteksten ser det ut som langvarig samboer stiller før foreldre, dersom de skulle være i konflikt:

Det er jo i alle fall godt å vite Nå er ikke vi registrert som samboere ennå, men det har vi uansett tenkt å ordne i det nærmeste uansett. Tenkte ikke på at det kan være en løsning! Det blir uten tvil konflikt, men jeg vet kjæresten min ville tatt den kampen for meg

[chikako]

Litt off topic, men hva gjør vi som ikke kan spa opp 2 nærmeste pårørende? Jeg har bare en og kommer vel etterhvert til å ha null den dagen min mor dør?

Har verken søsken eller samboer eller ektefelle.

Har donorkort i lommeboka og på mobilen, men hjelper lite om de surrer rundt så lenge med å finne noen som kan gå for nærmeste pårørende at jeg går ut på dato før de får hentet reservedelene... Også i forhold til slike problemstillinger burde det vært opprettet et donorregister, der man selv hadde det avgjørende ordet.

Hvis du har barn så teller jo de - men det hadde du sikkert sagt om du hadde det

[Cata]

Hvis du har barn så teller jo de - men det hadde du sikkert sagt om du hadde det

Nope - poenget er - kommer ikke til å ha noen. Allerede nå sliter jeg jo med kravet til to, siden jeg bare har en. For å få mobilappen til å funke måtte jeg føre opp min avdøde far siden man MÅTTE ha to der .

[chikako]

Nope - poenget er - kommer ikke til å ha noen. Allerede nå sliter jeg jo med kravet til to, siden jeg bare har en. For å få mobilappen til å funke måtte jeg føre opp min avdøde far siden man MÅTTE ha to der .

Hjelpes

Dette sier organdonosiden:

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har nære pårørende?

Hvis du ikke har noen som du anser som dine pårørende så kan du fylle inn navn og tel.nr. til to av dine nærmeste, for eksempel gode venner, på donorkortet. Du må sørge for å informere disse om din beslutning.

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde respektert min avdøde venns ønsker.

Hadde slitt med veldig dårlig samvittighet dersom jeg skulle gå imot min venns ønsker.

Men greia her er vel egentlig at legen ikke spør vennen om personen var organdonor eller ikke. Og dersom han spør og får et svar, så kan han ikke ta det som god fisk.

Alle organdonorer har donorkort og minst 2 personer som skal vitne for at personen ønsket å gi bort organene sine.

Ikke spre tull er du snill. Donorkort er en frivillig ordning som gjelder de som tenker over dette før de dør. Det er ikke slik at en lege aldri vil spørre en pårørende til en hardt skadd person som ikke kommer til å klare seg om organene kan doneres. Tvert om.

Jeg vil anbefale alle som er i mot organdonasjon å legge et tilsvarende kort i sin lommebok. I mitt tilfelle ville jeg respektert et slikt syn kun hvis jeg visste at personen var helt og strengt i mot, mens et vet ikke/vil ikke tenke på det ville fortalt meg at det var min avgjørelse. Jeg er for organdonasjon.

[Cata]

Ah, takk - den har gått meg hus forbi. Når den tid kommer at jeg har null så skal 1 stk fetter og 1 stk venninne få beskjed om å gi meg bort i vilden sky om det skulle bli aktuelt.

*da ble det nyttig avsporing likevel, i allfall for meg*

Og den takken gikk til chikako i innlegg #46, det kom et annet innlegg "mellom oss" mens jeg skrev.

Endret 23. oktober 2011 av Cata

[AnonymBruker]

Det er den avdødes standpunkt som er gjeldende, så om man lyver og sier at personen ønsket å være donor selv om man vet at det ikke stemmer, er det umoralsk etter mitt syn. Jeg kan synes det er både trist og egoistisk å motsette seg organdonasjon, men det er like fullt ikke et valg jeg kan overstyre.

Jeg er helt enig med deg, bortsett fra at jeg ikke synes det er egoistisk å motsette seg organdonasjon. Jeg er ikke religiøs, men er likevel ikke komfortabel med at organer skal tas ut når man er hjernedød. Jeg ville respektert nære pårørendes ønske om å donere, og forventer at de respekterer mitt ønske om å få ha kroppen min i fred.

[chikako]

Ah, takk - den har gått meg hus forbi. Når den tid kommer at jeg har null så skal 1 stk fetter og 1 stk venninne få beskjed om å gi meg bort i vilden sky om det skulle bli aktuelt.

*da ble det nyttig avsporing likevel, i allfall for meg*

Og den takken gikk til chikako i innlegg #46, det kom et annet innlegg "mellom oss" mens jeg skrev.

[AnonymBruker]

Ikke spre tull er du snill. Donorkort er en frivillig ordning som gjelder de som tenker over dette før de dør. Det er ikke slik at en lege aldri vil spørre en pårørende til en hardt skadd person som ikke kommer til å klare seg om organene kan doneres. Tvert om.

Jeg vil anbefale alle som er i mot organdonasjon å legge et tilsvarende kort i sin lommebok. I mitt tilfelle ville jeg respektert et slikt syn kun hvis jeg visste at personen var helt og strengt i mot, mens et vet ikke/vil ikke tenke på det ville fortalt meg at det var min avgjørelse. Jeg er for organdonasjon.

Det burde jo vært et og samme kort hvor man kunne krysse av på om man ville donere organer eller ikke. I andre land kan man også krysse av for hvilke organer man ønsker å gi. Det er mange som ikke ønsker å gi hjerte eller øyne for eksempel.

[Gjest Blondie65]

Selvfølgelig gjør en som avdøde ville. Avgjørelsen må respekteres.

Alltid? Uansett hva den avdøde krevde?

Jeg har dessverre opplevd et vanvittig forslag fra en person som døde om hva som skulle skje med vedkommendes eiendeler og gravferd. Det ble ikke etterkommet fordi det gikk ut over vedkommendes aller nærmeste på en ondskapsfull måte. Vi som var igjen tolket urimelighetene som det det var og fikk ordnet det sånn at vedkommendes hevnlyst ikke gikk ut over noen. F.eks. var det en gjenstand som et av barna gjerne ville ha men som ble donert til avdødes søsken i stedet. Søskenet fraskrev seg arven og ga det til barnet istedet. Siden vedkommende døde forholdsvis ung så hadde vedkommende en forholdsvis ung gjenlevende partner. Partneren ville ikke at det skulle stå en grav klar slik den avdøde krevde (at partneren skulle legges i fellesgrav). Dette ignorerte vi også med bakgrunn i at partneren kom til å bli gift igjen og kanskje ønsket andre arrangement rundt sin gravferd.

SÅ man respekterer rimelige ønsker fra den avdøde, ikke noe "uansett". Jeg tror nok at jeg kunne hoppet over en døendes ønske dersom det f.eks. var en akutt situasjon der en annen person kom til å dø dersom denne ikke fikk et organ.

[Gjest Blondie65]

Jeg sette respekt som veldig høyt på listen min og respektere folk som er i live. Men dø er dø i mine øyne og jeg er er sikket slem i deres øyne som ikke respektere ønsket til den avdøde.

Jeg kunne ikke med god samvittighet gå til sengs å tenke på at min handlig fikk en annen til å dø, for å se veldig firkantet på det og jeg ville heller bare prøvd å tenkt at den avdøde innerst inne ville ha vært glad for at h*n reddet et annet menneske.

Jeg er helt på linje med deg. Jeg mener at det er de som lever som skal leve med de valgene de gjør, den avdøde hadde uttalelsesrett mens de levde, nå er de borte.

Det er vel også lettere for oss som ikke tror på oppstandelse eller himmelen å tenke at døden er det endelige punktum, og dermed ha et klart JA-standpunkt til organdonasjon.

[Cata]

Jeg er helt på linje med deg. Jeg mener at det er de som lever som skal leve med de valgene de gjør, den avdøde hadde uttalelsesrett mens de levde, nå er de borte.

Og hvis de, mens de ennå var i live, uttalte at de ikke ønsket å donere, så mener jeg man bør respektere det. De kan jo rimeligvis ikke stadfeste det enda en gang etter sin død.

[Gjest Blondie65]

Og hvis de, mens de ennå var i live, uttalte at de ikke ønsket å donere, så mener jeg man bør respektere det. De kan jo rimeligvis ikke stadfeste det enda en gang etter sin død.

Det kommer litt an på hvor godt jeg kjente den personen det er snakk om. Hvis jeg visste det var religiøst fanatisk tull som gjorde dette ville jeg galant gått i mot det.

Nå er dette heldigvis avklart med mine aller nærmeste - så jeg slipper å komme i den situasjonen at jeg ikke vet hva jeg skal svare.

[Rayanne]

Det er jo i alle fall godt å vite Nå er ikke vi registrert som samboere ennå, men det har vi uansett tenkt å ordne i det nærmeste uansett. Tenkte ikke på at det kan være en løsning! Det blir uten tvil konflikt, men jeg vet kjæresten min ville tatt den kampen for meg

Det er vel ikke mulig å registrere seg som samboere heller, men har dere feks samboerkontrakt vil vel det være noe å slå i bordet med, som underbygger at det er et ekteskapslignende forhold. Samme med felles barn, at man eier bolig sammen osv. "Kravet" til å være definert som samboer er rett og slett at man bor på samme folkeregistrerte adresse, og jo lengre dere har gjort det, jo mer vil sannsynligvis samboeren din ha å si, i forhold til familien.

[chikako]

Det er vel ikke mulig å registrere seg som samboere heller, men har dere feks samboerkontrakt vil vel det være noe å slå i bordet med, som underbygger at det er et ekteskapslignende forhold. Samme med felles barn, at man eier bolig sammen osv. "Kravet" til å være definert som samboer er rett og slett at man bor på samme folkeregistrerte adresse, og jo lengre dere har gjort det, jo mer vil sannsynligvis samboeren din ha å si, i forhold til familien.

Mente selvsagt å underskrive kontrakt

Nå er det faktisk bare jeg som har folkeregistrert adresse her, selv om jeg flyttet inn til ham - han har fremdeles adressen sin hos foreldrene, som han ikke har bodd hos siden han var 19 år...

Men moren min er klar over at jeg ønsker organdonasjon og at dette er noe som er viktig for meg, samt at jeg har fortalt samboeren min at han skal ta den kampen - så jeg kan jo håpe at det er noe mamma respekterer likevel når det kommer til stykke.

[Trollbarn]

Jeg er helt enig med deg, bortsett fra at jeg ikke synes det er egoistisk å motsette seg organdonasjon. Jeg er ikke religiøs, men er likevel ikke komfortabel med at organer skal tas ut når man er hjernedød. Jeg ville respektert nære pårørendes ønske om å donere, og forventer at de respekterer mitt ønske om å få ha kroppen min i fred.

Egoisme defineres som å sette seg selv og sine egne behov foran alle andre, og er det ikke nettopp det man gjør ved å motsette seg organdonasjon? Man kan redde flere andre menneskers liv ved å donere bort noe man selv ikke trenger lenger, og da kan jeg ikke se at det er annet enn egoistisk å nekte.

[hulaboer]

Det er den avdødes standpunkt som er gjeldende, så om man lyver og sier at personen ønsket å være donor selv om man vet at det ikke stemmer, er det umoralsk etter mitt syn.

Det er vel også straffbart?

[AnonymBruker]

Det er vel også straffbart?

Nei, til syvende og sist er det pårørende som bestemmer. Uavhengig av donorkort o.l.