Etisk spm angående organdonasjon.

[chikako]

Jeg synes det er på tide å opprette et offentlig donorregister, hvor man kan registrere seg med bindende virkning, uavhengig av hva pårørende måtte mene. Ikke alle har et like godt forhold til nærmeste pårørerene, og det bør være mulig å frigjøre seg fra disse, i forhold til viktige valg som dette.

Det er jeg enig i Noe som ikke akkurat er så overraskende! For min egen del gjelder det jo bare å holde meg i live fram til jeg blir gift

[-Jiinxs-]

Dette blir jo et litt annet spm enn det du opprinnelig stilte. Dersom den avdøde ikke har gitt klart uttrykk for verken det ene eller det andre, må det jo bli opp til de etterlatte å ta en avgjørelse.

Jeg tolker kanskje artikkelen litt feil da.

Men når jeg leste

Moren var religiøs og ikke like komfortabel med tanken på å donere vekk organene

Så tolket jeg det som 'nei til organdonasjon'.

Som reflektere i innlegget jeg skrev?

[FruLuna]

Jeg synes det er på tide å opprette et offentlig donorregister, hvor man kan registrere seg med bindende virkning, uavhengig av hva pårørende måtte mene. Ikke alle har et like godt forhold til nærmeste pårørerene, og det bør være mulig å frigjøre seg fra disse, i forhold til viktige valg som dette.

Jeg synes faktisk at alle automatisk burde bli organdonorer, og så kan man heller ha et reservasjonsregister for de som ikke ønsker det.

Over til spørsmålet: Jeg hadde nok hatt problemer med å gå imot avdødes ønske der og da hvis det var uttrykt et sterkt ønske om å ikke være donor. På den annen side så bør jo pårørendes ønske om å føle litt "glede" (altså gleden over at organene kom til nytte for noen) oppe i sorgen veie tungt også. Det er jo de som skal leve videre, og det er bedre at organene blir brukt til noe.

Endret 22. oktober 2011 av FruLuna

[-Jiinxs-]

Jeg sette respekt som veldig høyt på listen min og respektere folk som er i live. Men dø er dø i mine øyne og jeg er er sikket slem i deres øyne som ikke respektere ønsket til den avdøde.

Jeg kunne ikke med god samvittighet gå til sengs å tenke på at min handlig fikk en annen til å dø, for å se veldig firkantet på det og jeg ville heller bare prøvd å tenkt at den avdøde innerst inne ville ha vært glad for at h*n reddet et annet menneske.

[Rayanne]

Jeg synes faktisk at alle automatisk burde bli organdonorer, og så kan man heller ha et reservasjonsregister for de som ikke ønsker det.

Det synes ikke jeg, man kommer langt med frivillighet også, i forhold til dagens system.

Et reservasjonssystem vil også være etisk problematisk i forhold til mennesker som ikke deltar i samfunnet på lik linje med andre, enten det er pga sykdom, utviklingshemming eller sosiale problemer.

[Trollbarn]

Jeg tolker kanskje artikkelen litt feil da.

Men når jeg leste

Så tolket jeg det som 'nei til organdonasjon'.

Som reflektere i innlegget jeg skrev?

Jeg tenker at det å ikke være helt komfortabel med noe er ikke det samme som å ha avvist det. Så lenge det ikke har blitt sagt et klart "nei" til organdonasjon, har man ikke tatt et standpunkt og da er de etterlattes avgjørelse.

[FruLuna]

Det synes ikke jeg, man kommer langt med frivillighet også, i forhold til dagens system.

Et reservasjonssystem vil også være etisk problematisk i forhold til mennesker som ikke deltar i samfunnet på lik linje med andre, enten det er pga sykdom, utviklingshemming eller sosiale problemer.

Jeg ser poenget ditt, men disse vil jo ha et like stort problem med å ta et standpunkt for å være donor som å reservere seg.

Det store etiske/filosofiske spørsmålet i denne sammenhengen er hvem som "eier" den (hjerne-)døde kroppen. Men jeg skal ikke kuppe tråden med mine meninger om dette

[-Jiinxs-]

Jeg tenker at det å ikke være helt komfortabel med noe er ikke det samme som å ha avvist det. Så lenge det ikke har blitt sagt et klart "nei" til organdonasjon, har man ikke tatt et standpunkt og da er de etterlattes avgjørelse.

Greit, kan se meg enig med det du sier der.

[fruBeist]

Mine foreldre har aldri kommet med noen motforestillinger til organdonasjon. De har heller aldri sagt at de er for. Hadde jeg blitt stående med et spørsmål om donasjon hadde jeg helt klart sagt ja. Om de hadde sagt seg veldig motvillig hadde jeg selvfølgelig respektert det, selv om jeg overhode ikke er enig.

Selv har jeg donorkort, og både mine foreldre, min kone og min bror vet veldig godt hva jeg ønsker.

[Gjest MorAase]

En som står deg nært har nettopp gått bort, og en lege kommer å spør om h*n var en organdonor.

Du vet på forhånd at h*n var imot å donere bort organene sine.

Hva gjør du da?

Respektere du ønske og lar en annen person som trenger det sårt dø, eller sier du til legen at h*n ville donere bort organene sine.

Jeg er litt usikker på området, men litt av meg ville ha gått imot ønske om det kunne redde et annet menneske. Personen er jo død så hvorfor skulle det ikke komme noe "godt" ut av det.

Men er interessert i høre hva dere mener om saken.

Jeg gir blanke og donerer bort alt som doneres kan! Om et annet menneske sitt liv kan reddes så er den døde sin egoisme av null betydning for meg.

[Gjest MorAase]

Fordi mamma er veldig sterkt religiøs og har en oppfatning om at kroppen ikke må skilles før man begraves, rett og slett. Det meste andre innenfor religionen synes hun vi kan gjøre som vi vil med, men der er hun urokkelig. Hvis jeg gifter meg med samboeren min blir det jo han som bestemmer da

Tror hun bør sette seg inn i realitetene etter diverse ulykker som innebærer motoriserte kjøretøy. Det være seg land, sjø og luftbaserte slike. Det mangler ofte merkbart mye etter den avdøde for å si det slik...

Er det rart jeg får krampe av religiøse mennesker?

[Gjest MorAase]

Det er jeg enig i Noe som ikke akkurat er så overraskende! For min egen del gjelder det jo bare å holde meg i live fram til jeg blir gift

Eller å skaffe deg et donorkort!

[chikako]

Eller å skaffe deg et donorkort!

Det har jeg, men det hjelper jo ikke en døyt når moren min er min nærmeste pårørende.

[Gjest MorAase]

Det har jeg, men det hjelper jo ikke en døyt når moren min er min nærmeste pårørende.

Velg en annen nærmeste pårørende

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke følt meg vel ved å gå i mot den dødes ønske så jeg hadde sagt nei takk til organdonasjon. Selv noe så uvesentlig som begravelse og gravstein så tok jeg hensyn til personen jeg gravla.

[Zzyzx]

Jeg kunne ikke med god samvittighet gå til sengs å tenke på at min handlig fikk en annen til å dø, for å se veldig firkantet på det og jeg ville heller bare prøvd å tenkt at den avdøde innerst inne ville ha vært glad for at h*n reddet et annet menneske.

Samme her. Jeg hadde ikke respektert avdødes ønske i et slik tilfelle.

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker på dette, at jeg tror at om jeg skulle komme i denne situasjonen, hadde jeg krevd at noen andre tok valget. Jeg er liksom helt delt. Det er like selvfølgelig for meg at jeg skal respektere den avdødes ønsker, som det er selvfølgelig at det skal doneres det som doneres kan. Så jeg klarer rett og slett ikke å ta det valget selv.

[fruBeist]

http://www.organdonasjon.no/index.php?page=fakta-og-sporsmaal

[Rayanne]

Velg en annen nærmeste pårørende

Det er vel litt vanskelig når man ligger der og er død. Det skal legges vekt på hvem pasienten selv oppgir, men det finnes jo ikke noe register over det, og organdonasjon er mest aktuelt ved ulykker, som har en tendens til å komme litt brått på. Men ut fra prioriteringen i lovteksten ser det ut som langvarig samboer stiller før foreldre, dersom de skulle være i konflikt:

Pasientrettighetloven §1-3:

pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner,1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

[Rayanne]

Jeg ser poenget ditt, men disse vil jo ha et like stort problem med å ta et standpunkt for å være donor som å reservere seg.

Det store etiske/filosofiske spørsmålet i denne sammenhengen er hvem som "eier" den (hjerne-)døde kroppen. Men jeg skal ikke kuppe tråden med mine meninger om dette

Jeg synes det blir problematisk dersom man begynner å ta seg til rette med kroppene til de som ikke kan ytre seg. Det er så mye annet, som regnes som overgrep, som kan rettferdiggjøres på samme vis, så det er en veldig skummel vei å begi seg ut på, og jeg hadde ikke vært komfortabel med å leve i et samfunn hvor jeg mistet mine personlige rettigheter den dagen jeg evt ble ute av stand til å ytre meg.