Etisk spm angående organdonasjon.

[-Jiinxs-]

En som står deg nært har nettopp gått bort, og en lege kommer å spør om h*n var en organdonor.

Du vet på forhånd at h*n var imot å donere bort organene sine.

Hva gjør du da?

Respektere du ønske og lar en annen person som trenger det sårt dø, eller sier du til legen at h*n ville donere bort organene sine.

Jeg er litt usikker på området, men litt av meg ville ha gått imot ønske om det kunne redde et annet menneske. Personen er jo død så hvorfor skulle det ikke komme noe "godt" ut av det.

Men er interessert i høre hva dere mener om saken.

[Trollbarn]

Det er den avdødes standpunkt som er gjeldende, så om man lyver og sier at personen ønsket å være donor selv om man vet at det ikke stemmer, er det umoralsk etter mitt syn. Jeg kan synes det er både trist og egoistisk å motsette seg organdonasjon, men det er like fullt ikke et valg jeg kan overstyre.

[Gjest Wanted]

Jeg hadde respektert min avdøde venns ønsker.

Hadde slitt med veldig dårlig samvittighet dersom jeg skulle gå imot min venns ønsker.

Men greia her er vel egentlig at legen ikke spør vennen om personen var organdonor eller ikke. Og dersom han spør og får et svar, så kan han ikke ta det som god fisk.

Alle organdonorer har donorkort og minst 2 personer som skal vitne for at personen ønsket å gi bort organene sine.

[Gjesten]

Død eller levende, jeg vil uansett mene at det er galt å kutte opp en person og dele ut hans indre organer om dette var noe du visste at han ikke ønsket.

Hvorfor noen vil motsette seg organdonasjon er selvfølgelig et helt annet spørsmål, men det var ikke det du spurte om, så jeg skal ligge unna

Endret 22. oktober 2011 av Gjesten

[Cata]

Jeg ville respektert synet til den som var død, selv om jeg personlig er uenig.

[Hoppetaujenta]

Selvfølgelig gjør en som avdøde ville. Avgjørelsen må respekteres.

[-Jiinxs-]

Skrev dette innlegget etter jeg leste denne artikkelen.

Synes dere hun gjorde det rette valget da? Ut ifra hva dere har skrevet så hadde dere vært uenig med avgjørelsen hun gjorde.

[Cata]

Jeg fastholder svaret mitt lenger opp også etter å ha lest artikkelen. Ut fra det moren i historien hadde gitt uttrykk for, ville jeg tolket det slik at hun ikke ønsket å bli donor, selv om det ikke var sagt eksplisitt.

[Hoppetaujenta]

Hvis en ikke vet hva avdøde vil...så hadde nok jeg også gått for å gi bort organene som kunne brukes videre. Tips: finn ut hva dere mener om akkurat den saken i forhold til brå død hos dere selv eller de nærmeste. Gi beskjed om hva dere vil, så slipper folk å være i tvil hvis de plutselig står der med den alvorlige avgjørelsen foran seg.

Jeg går med donorkort og min familie vet om mitt standpunkt. Har absolutt ingen betenkeligheter ved å gi "megselv" til noen som kan få livet èn gang til i gave, hvis det er helt umulig for meg selv å leve videre. Hyggelig å komme til nytte en siste gang, syns jeg.

[chikako]

Jeg ville selvfølgelig forholdt meg til avdødes ønske.

Selv vil jeg gjerne donere bort organer når jeg dør, og jeg vet at det er uaktuelt for min nærmeste familie, som er de som må godkjenne det. Det er vondt å vite at ønskene mine ikke vil bli tatt på alvor, så jeg vil absolutt være nøye med å sørge for å ikke gjøre noe sånt mot noen andre.

[bobbi]

Det er den avdødes standpunkt som er gjeldende, så om man lyver og sier at personen ønsket å være donor selv om man vet at det ikke stemmer, er det umoralsk etter mitt syn. Jeg kan synes det er både trist og egoistisk å motsette seg organdonasjon, men det er like fullt ikke et valg jeg kan overstyre.

Helt enig med deg!! Man må respektere avdødes synspunkt - uansett hva man selv mener om organdonasjon...dessverre... Selv synes jeg også det er utrolig egoistisk å ikke være organdonor - hvis du allerede er død, hva i alle dager skal man med organene da??? Jeg ville mye heller ha bidratt til at de kunne redde noen som hadde mer tid igjen....

[Hoppetaujenta]

Hvorfor vil ikke dine ønsker blir respektert, chikako?

[chikako]

Hvorfor vil ikke dine ønsker blir respektert, chikako?

Fordi mamma er veldig sterkt religiøs og har en oppfatning om at kroppen ikke må skilles før man begraves, rett og slett. Det meste andre innenfor religionen synes hun vi kan gjøre som vi vil med, men der er hun urokkelig. Hvis jeg gifter meg med samboeren min blir det jo han som bestemmer da

[Rayanne]

Jeg ville selvsagt forholdt med til avdødes ønske, selv om jeg er uenig, akkurat som jeg håper at mine pårørende hadde donert bort mine egne organer, selv om de er uenige. Såpass respekt bør man ha for hverandre.

Dersom avdøde ikke har uttrykt noe rundt dette i det hele tatt ville jeg foretatt en vurdering ut fra hvordan jeg kjente personen ellers, men sånt som dette er jo en av grunnene til at man bør ta opp slikt med sine nærmeste, så man slipper å gjette.

[Trollbarn]

Jeg ville selvfølgelig forholdt meg til avdødes ønske.

Selv vil jeg gjerne donere bort organer når jeg dør, og jeg vet at det er uaktuelt for min nærmeste familie, som er de som må godkjenne det. Det er vondt å vite at ønskene mine ikke vil bli tatt på alvor, så jeg vil absolutt være nøye med å sørge for å ikke gjøre noe sånt mot noen andre.

Om du har fylt ut og skrevet under på et donorkort, kan vel ikke familien din nekte å donere bort organene dine? På kortet må du oppføre to vitner, og disse kan du velge fritt, så vidt jeg vet. Altså kan du velge noen som du vet vil respektere dine ønsker.

[Trollbarn]

Skrev dette innlegget etter jeg leste denne artikkelen.

Synes dere hun gjorde det rette valget da? Ut ifra hva dere har skrevet så hadde dere vært uenig med avgjørelsen hun gjorde.

Dette blir jo et litt annet spm enn det du opprinnelig stilte. Dersom den avdøde ikke har gitt klart uttrykk for verken det ene eller det andre, må det jo bli opp til de etterlatte å ta en avgjørelse.

[chikako]

Om du har fylt ut og skrevet under på et donorkort, kan vel ikke familien din nekte å donere bort organene dine? På kortet må du oppføre to vitner, og disse kan du velge fritt, så vidt jeg vet. Altså kan du velge noen som du vet vil respektere dine ønsker.

Det er nærmeste familie som til slutt har mulighet til å ta avgjørelsen. Se for eksempel på Fabian Stang, som valgte å begrave Wencke Foss på tross av at hun hadde vært veldig tydelig på at hun ville donere bort kroppen sin til forskning.

[Rayanne]

Om du har fylt ut og skrevet under på et donorkort, kan vel ikke familien din nekte å donere bort organene dine?

Jo, donorkortet er bare veiledende og har ingen juridiske konsekvenser.

Jeg synes det er på tide å opprette et offentlig donorregister, hvor man kan registrere seg med bindende virkning, uavhengig av hva pårørende måtte mene. Ikke alle har et like godt forhold til nærmeste pårørerene, og det bør være mulig å frigjøre seg fra disse, i forhold til viktige valg som dette.

[Aubree]

Om noen i familien min ikke ville donere bort organer og jeg var helt klar over dette, hadde jeg selvfølgelig sagt som sant var. Dersom de derimot aldri hadde nevnt noe om temaet organdonasjon og jeg ikke viste hva de tenkte om saken og legen spurte hadde jeg sagt ja. Jeg har selv donorkort og er dermed for donasjon, men det er vel ikke for alle..

[Trollbarn]

Jeg synes det er på tide å opprette et offentlig donorregister, hvor man kan registrere seg med bindende virkning, uavhengig av hva pårørende måtte mene. Ikke alle har et like godt forhold til nærmeste pårørerene, og det bør være mulig å frigjøre seg fra disse, i forhold til viktige valg som dette.

Enig! Trodde faktisk man måtte respektere avdødes ønsker når de var uttrykt skriftlig og med vitner.