Gjest Høne Pøne Skrevet 22. oktober 2011 #1 Skrevet 22. oktober 2011 Vi har alltid hatt en veldig blid, rolig og tilfreds jente hele spedbarnstiden. Frem til nå, det er som om vi har fått en ny unge. Hun sutrer og maser og griner hele dagen lang. Og jeg aner ikke hva som feiler henne. Hun hyler etter å ha sittet på gulvet en stund, der vil hun ikke være. Kommer bort til meg, skal opp i fanget, jeg tar henne opp men 2 sek etter jeg har satt henne opp så griner hun og blir sinna og åler seg ned igjen. Og så er det masing igjen. Opp og ned, opp og ned. Prøver å legge henne fordi jeg tror hun er trøtt. Men det hjelper ihvertfall ikke. Hun setter i total raserianfall bare hun ser senga og forstår at hun skal legges. Hun snur seg i sinne allerede før jeg har fått lagt henne ned på madrassen. Hver gang. Det hender hun sovner etterhvert etter en god stund hyling, men det var jo ikke slik før. Hvis hun er trøtt nok så sovner hun alltid for seg selv. Har ogs¨å prøvd å la henne sovne i armene mine, men hun orker ikke ligge mer enn et par minutter før det er hyl og skrik og skal ned igjen, og sutrer og maser selvfølgelig når hun har kommet ned på gulvet også.... blir helt svett av dette her jeg :gjeiper: Noen tips??
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2011 #3 Skrevet 22. oktober 2011 Tenner? Min var slik i en periode. Virket som han prøvde alt for å få det bedre, men innså etter et minutt at heller ikke det hjalp. Veldig utilfreds, og slitsomt for oss. Men det gikk over
Gjest Høne Pøne Skrevet 22. oktober 2011 #4 Skrevet 22. oktober 2011 Glemte å skrive det, hun er litt over 1 år.
SummerJoy Skrevet 22. oktober 2011 #5 Skrevet 22. oktober 2011 Kan jo handle om så mye.. Kjeder hun seg? Sulten? Det er ikke hennes oppgave å bestemme når hun skal sove iallefall. Det kan være en utfordring å få 1 åringer til å roe seg ja, men man må ikke gi opp, for søvn trenger de.
Gjest Høne Pøne Skrevet 22. oktober 2011 #6 Skrevet 22. oktober 2011 Kan jo handle om så mye.. Kjeder hun seg? Sulten? Det er ikke hennes oppgave å bestemme når hun skal sove iallefall. Det kan være en utfordring å få 1 åringer til å roe seg ja, men man må ikke gi opp, for søvn trenger de. Hun er nok ikke sulten, for hun startet rabalderet like etter hun hadde spist. Kan hende hun kjeder seg, men syns bare det er litt merkelig fordi hun har ikke reagert slik før. Det samme med leggingen. Tror kanskje hun ikke er trøtt nok, for er hun trøtt så sovner hun som regel helt selv. Skal ta med meg tipset om tenner ihvertfall! Får kanskje ta meg en tur på apoteket idag og kjøpe sånn for å smøre på gommene. Er vel verdt et forsøk.
Caramba Skrevet 22. oktober 2011 #7 Skrevet 22. oktober 2011 Jeg synes 1-1,5 er en slitsom alder med mye sutring. Mine barn har vært sånn og også venners barn. Tror det har litt med at de ikke klarer å gjøre seg forstått og blir sinte, pluss at de ikke fikser alt de vil fikse motorisk. Mine har blitt mye enklere når de har fått mer språk og klarer mye mer på egenhånd, ved ca 18 mnd.
Redbull Skrevet 22. oktober 2011 #8 Skrevet 22. oktober 2011 (endret) Jeg forstår ikke/hører ikke når ett barn suttrer til meg. Jeg begynte å jobbe i bhg, der mange barn suttret konstant. Jeg ble døv når de suttra, eller jeg forstod ikke hva de sa. En mnd etterpå var suttringa slutta i barnehagen, til og med lederen var i meg å bemerka dette Så rådet mitt er (så lenge barnet ikke er lei seg, redd eller har vondt!) å overse det til det snakker vanlig. Jeg sa innimellom "men jeg forstår ikke hva du sier". Men, dette er kanskje litt enklere på litt større barn? Så nå at hun bare var ett år... Endret 22. oktober 2011 av Redbull
Trollbarn Skrevet 22. oktober 2011 #9 Skrevet 22. oktober 2011 Har hørt at dette kan være symptomer på allergier hos barn. Ikke alle typer allergier viser seg som utslett o.l. det er lett å oppdage, og små barn som opplever ubehag i kroppen klarer jo ikke å formidle dette klart og tydelig. 1
Gjest WendyClear Skrevet 22. oktober 2011 #10 Skrevet 22. oktober 2011 Det er barnets måte å kommunisere på før det har fått språk. Det er mye frustrasjon når barnet er rundt året, spesielt når det kommer til tenner og motorikk som nevnt over. Gi barnet oppmerksomhet og prøv å sette ord på ting. Vis at du skjønner barnet framfor å skyve følelsene til side. Det kommer selvsagt ann på om det er trassgråt eller oppriktig gråting, trassgråt kommer som oftest ikke før barnet blir enda litt eldre uansett.
Gjest rabrabara Skrevet 22. oktober 2011 #11 Skrevet 22. oktober 2011 Går hun? I tiden før de starter med det kan det vel være en del frustrasjoner.
Gjest pysepusen Skrevet 22. oktober 2011 #12 Skrevet 22. oktober 2011 Her har det også vært mye sutring! Mange vonde tenner har kommet, han har begynt i barnehagen, han øver seg på å snakke, klatre, klare ting selv, har trengt mer utfordrende leker, har villet leke mer ute... Og når ting ikke går hans vei så sutrer han! Nå virker det til å være litt bedre da!
Shiri Skrevet 22. oktober 2011 #13 Skrevet 22. oktober 2011 Mine 3 poder har også vært slik i perioder på den alderen! Mitt beste råd, var da å gå ut en tur med dem. Ikke lange stunda hver gang, men bare få litt frisk luft og miljø forandring. Viss været tilsier at det går greit da
Gjest gjest Skrevet 23. oktober 2011 #14 Skrevet 23. oktober 2011 Kanskje noe plager henne, som f.eks ulike ubehag i forbindelse med mat. som en annen foreslår, allergier eller intoleranse. Eller refluks, som kan arte seg på mange ulike måter. Ville tatt en sjekke hos legen
Gjest happy_me Skrevet 23. oktober 2011 #15 Skrevet 23. oktober 2011 Sånn har vi det også, men virker som det er normalt, ettersom det er flere her som svarer det. Det er ikke rart i det hele tatt at barnet blir frustrert i den alderen, da de gjerne vil delta i samtaler, "klare selv" osv, men de er ikke utviklet nok til å få det til enda. Her driver 15 mnd'ingen og prøver å støvsuge selv, og det ender alltid med hyling, da han selvfølgelig ikke klarer å manøvrere støvsugeren dit han vil. Vi har også en liten "fight" going on, om han skal spise selv. Han er akkuratt så stor at han vil spise selv, og kniper igjen munnen viss vi vil mate ham, men han er ikke stor nok til å klare å føre skjeen mot munnen, og faktisk få i seg noe mat om han får prøve selv. Så det blir hyling. Han blir også sinna da han går ute i ulendt terreng, og ikke klarer å gå der, og faller gang på gang. Og ekstra ille har det jo vært da det har kommet nye tenner. Og på ettermiddagen da han begynner å bli trøtt og lei. Slitsom alder, men det går nok over! må bare holde ut
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2011 #16 Skrevet 23. oktober 2011 Det trenger ikke være noe spesielt, annet enn tenner eller utrygghet. Men noen ganger kan det faktisk være noe galt, hvordan skal et lite barn uttrykke seg dersom de har mageknip/allergier på mat for eksempel? Dette minnet meg av en eller annen grunn om ei som hadde brist i armen. Det gikk lang tid før det ble oppdaget, og i mellomtiden hadde hun naturligvis smerter. Men igjen.. oftest er det små ting, som tenner og andre vanlige plager som følger alderen. Men det skader da ikke med en ekstra sjekk når de er så små og viser så tydelig at noe plager dem.
Ciara Skrevet 24. oktober 2011 #17 Skrevet 24. oktober 2011 Her lurer jeg nesten på om gutten har kommet i trassalder allerede 15 mnd gammel. Han slår seg fullstendig vrang mange ganger om dagen hvor han er helt utrøstelig. Ikke får han uttrykt hva han egentlig vil heller. Nå har vi f.eks omsider spist frokost. Først var han som vanlig entusiastisk når brødskivene skulle smøres, for så å nekte å sitte i stolen sin. Han endte da med å ligge å sprelle og gråte på gulvet. Han kan nærmest gå opp i bro, og kam gjerne kaste ting i raseri. Trøsting hjelper ikke, han roer seg mye raskere hvis han får være i fred. Så da sier jeg at jeg gleder meg til han vil sitte ved bordet sammen med meg, stryker ham på kinnet og lar ham være sint. Nå holder han på å få flere tenner, og det hjelper sikkert ikke på humøret.
Gjest Høne Pøne Skrevet 24. oktober 2011 #18 Skrevet 24. oktober 2011 oj her var det mange gode tips! nå er hun ikke slik hver dag, men oftest de dagene vi er hjemme. f.eks søndag eller en annen dag vi har vært hjemme fra b.hagen. jeg er arb.ledig akkurat nå, pluss at vi har vært på ferie til mine foreldre i nordnprge, så det har blitt litt lite barnehage de siste to ukene. denne jentungen eelsker å være i b.hagen, leverte henne der idag og hele ansiktet lyste opp da hun så de andre barna:) s det jeg tror sejv er at hun rett og slett kjeder seg, og får for lite inpulser og inntrykk når vi bare er hjemme. jeg må kanskej bli flinkere til å gå ut med henne oftere selv om været ikke alltid er bra(vi bor i bergen i tillegg så er hun i det stadiet hvor hun går ved hjelp av en voksen, eller med støtte i et eller annet møbel, men hun slipper seg ikke selv. jeg tror det kan være grunnen til mye av frustrasjonen hennes. håper iallefall det ordner seg snart, er ikke noe moro for henne når hun skal være så utilpass hele tiden :/
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2011 #19 Skrevet 24. oktober 2011 Høres litt ut som min jente, bortsett fra at hun er 16 mnd og har holdt på slik hver dag i 10 mnd! Trodde i starten at det var en fase, men det er det vist ikke! Problemet her i huset er rett og slett meg. Jeg kan ikke være hjemme, for da er det bare suttring. Hun skal klatre på meg, og sitte på meg, og ingen ting annet. hun storkoser seg i barnehagen, har det koselig med pappan helt til jeg kommer hjem... Det er som å slå på en bryter. Utrolig frustrerende, men er bare å håpe det går over snart, og nyte de øyeblikkene det er rolig,
Gjest Høne Pøne Skrevet 24. oktober 2011 #20 Skrevet 24. oktober 2011 Høres litt ut som min jente, bortsett fra at hun er 16 mnd og har holdt på slik hver dag i 10 mnd! Trodde i starten at det var en fase, men det er det vist ikke! Problemet her i huset er rett og slett meg. Jeg kan ikke være hjemme, for da er det bare suttring. Hun skal klatre på meg, og sitte på meg, og ingen ting annet. hun storkoser seg i barnehagen, har det koselig med pappan helt til jeg kommer hjem... Det er som å slå på en bryter. Utrolig frustrerende, men er bare å håpe det går over snart, og nyte de øyeblikkene det er rolig, høres ut som det er min unge du beskriver hehe. klatring, masing og sutring med en gang jeg kommer hjem. drar jeg, så er det stille og rolig i huset og hun er blid og fornøyd. utrolig mammadalt altså :gjeiper:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå