Edie Skrevet 7. desember 2003 #1 Skrevet 7. desember 2003 Så noen nevnte denne i en annen tråd. Har du lest den? Innrømmer villig at det ble felt mange tårer under den boka. Og så så jeg på et intervju på tv med Jon Magnus (han som har skrevet boka). Han fortalte om mange henvendelser han hadde fått fra folk som opplevde det samme. Det som gjorde størst inntrykk var da han fortalte om en liten jente som ringte til han. Den lille jenta lurte på om det var plass til moren hennes i Karlsvogna sammen med kona hans? Hun håpet så inderlig at det var plass til flere, for hun ville så gjerne se mammaen sin på himmelen om kvelden hun også... Da kom det noen tårer til gitt...
bippbipp Skrevet 8. desember 2003 #2 Skrevet 8. desember 2003 Ja, jeg har lest boka. Det var en rørende historie, og nydelig skrevet.
blå Skrevet 8. desember 2003 #3 Skrevet 8. desember 2003 Jeg nevnte den boken i en annen tråd. Ja, jeg har lest den, og synes den var flott. Gråt gjennom hele boka jeg...........Den var jo så trist....
Usikker Skrevet 8. desember 2003 #4 Skrevet 8. desember 2003 Jeg har lest boka for noen år siden........... Leste den etter at min mor fikk kreft - og den gjorde inntrykk ja. Jon Magnus har også skrevet en oppfølger til den boka........ noen som vet hva den heter? Mor døde også av sin sykdom - og min lille niese sier at "når månen lyser så sitter farmor og ser ned på oss". 8)
Gjest Madley Skrevet 8. desember 2003 #5 Skrevet 8. desember 2003 Jeg gråt og gråt og gråt. Sofaen var klissvåt etter at jeg var feidg. Den er utrolig griende og "naken", kan man kalle den det? oppfølger sa noen? tittel takk???
bippbipp Skrevet 9. desember 2003 #6 Skrevet 9. desember 2003 Har lest oppfølgeren også, men husker ikke hva den het. Du kan jo bare spørre på biblioteket da. Det var der jeg lånte begge bøkene. Oppfølgeren handler om tiden etterpå, og om alle henvendelsene han fikk fra leserne osv. Ikke så interessant som jeg forventet nei.Men helt ok.
Væren Skrevet 9. desember 2003 #8 Skrevet 9. desember 2003 Jeg har lest "Veien til Karlsvogna". En sterk og utrolig personlig historie. Jeg gråt som et pisket skinn gjennom store deler av boka. Har ikke lest oppfølgeren.
Gjest Poirot Skrevet 9. desember 2003 #9 Skrevet 9. desember 2003 Tror mange leser slike bøker fordi de liker litt sosialpornografi. Husker selv mine sosionomvenninder som begravde seg i bøker skrevet av misbrukte kvinner, og hadde høytlesning med de verste utdragene; mens de liksom grøsset litt over alt det fæle.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå