Uhøflige barn som gjør hva de vil

[Gjest TS]

Min slektning på 12 år tror hun bestemmer alt selv.

Hun skal absolutt drikke kaffe, nekter å følge husregler, og både snakker og svarer på en måte som jeg oppfatter som uhøflig. Hun himler med øynene når hun blir snakket til, spør aldri om lov til ting, tar aldri hensyn til andre, og rydder sjeldent opp etter seg selv. Hvis man prøver å fortelle henne at hun ikke kan oppføre seg slik, sier hun alltid: "Ja, var det noe mer?" Det er som å snakke til en murvegg. Jeg har ganske mye med dette barnet å gjøre, og holder på å bli sprø.

Er det noen som har vært borti slike barn som har noen erfaringer å dele?

Jeg bør vel kanskje nevne at jentas mor lar henne gjøre hva hun vil, og stiller ingen krav til henne, så det er ikke så rart at hun oppfører seg slik.

Men hvordan kan jeg få henne til å forstå at dette ikke er en ønsket adferd? Jeg vil jo gjerne hjelpe henne, men vanskelig når jeg ikke når inn til henne.

[Dubbedingsen]

La vær å rydde opp etter henne, vil hun ha kaffe så be henne lage den selv, ikke vask klærne hennes etc. Vil hun leke voksen med tjenere så la henne det men uten tjenere. Si til henne når hun reagerer at hun vil bli behandlet som hun behandler andre.

[Gjest TS]

Men er det egentlig ok at barn drikker kaffe? Jeg synes ikke 12-åringer skal drikke kaffe, og hun kommer ikke til å få lov å drikke kaffe med meg i nærheta. Jeg pleier å si det til hennes mor også, og hun pleier å nekte henne så lenge jeg er tilstede, men når jeg er ute syne så er det tilbake til "gjør som du vil-filosofien".

[Dubbedingsen]

Hvis det er kaffen som er det største problemet så la vær å ha kaffe i hus når hun er hos deg da, og en annen ting er at det faktisk er hennes mor som bestemmer hva hun vil la hennes datter spise. Et annet tips er at du lager så sterk kaffe når hun vil ha at hun aldri vil ha din kaffe igjen. Og vil hun ha kaffe hos deg når dere er på kaffe så kan du si at da får hun bruke sine egne penger på det.

[Vimsvams70]

Min slektning på 12 år tror hun bestemmer alt selv.

Jeg bør vel kanskje nevne at jentas mor lar henne gjøre hva hun vil, og stiller ingen krav til henne, så det er ikke så rart at hun oppfører seg slik.

Men hvordan kan jeg få henne til å forstå at dette ikke er en ønsket adferd?

Jeg tror du svarer på spørsmålet ditt selv; her er det tydelig at mor til jenta ikke er en "ansvarlig voksen", som setter grenser og går foran som et godt eksempel.

Da har iallefall jeg mye erfaring med at det nytter ikke å prøve å forandre jenta!

Hun er lojal mot sin mor uansett hvem du er og hva du vil.

Å prøve å snakke, diskutere og forhandle er bortkastet energi, som bare sliter deg og og gjør deg frustrert.

Om hun var en voksen; hva ville du ha gjort da???

Greier du å se BEHOVET bak oppførselen?

Lykke til!

[Gjest TS]

Hvis det er kaffen som er det største problemet så la vær å ha kaffe i hus når hun er hos deg da, og en annen ting er at det faktisk er hennes mor som bestemmer hva hun vil la hennes datter spise. Et annet tips er at du lager så sterk kaffe når hun vil ha at hun aldri vil ha din kaffe igjen. Og vil hun ha kaffe hos deg når dere er på kaffe så kan du si at da får hun bruke sine egne penger på det.

Hun bor dessverre ikke hos sin mor, og er hos meg ganske ofte. I mitt hus får hun ikke lov å drikke kaffe uansett. Hennes foresatte lar henne heller ikke gjøre som hun vil. Problemet er måten hun oppfører seg på, og at det sliter på dem rundt henne, for det er ingen som når inn til henne. Hun er stadig i konflikt med sine venninner pga denne oppførselen, og med lærerne på skolen. Hun behandler folk regelrett som dritt. Jeg begynner å bli lei av denne oppførselen og stadig tilbakevendende diskusjoner om hvordan man skal behandle andre mennesker.

[Carrot]

Hvor lei er du egentlig? Lei nok til å ta et skikkelig oppgjør med henne?

Det at du sier hun ikke bor hos mor men samtidig tar med at hos mor er det en holdning om fri oppdragelse skjønner jeg ikke helt..? Hvis hun ikke har daglig kontakt med mor, men med omsorgspersoner som setter grenser er det jo nærliggende å tro at holdningen er et opprør for å provosere?

[Gjest TS]

Jeg tror du svarer på spørsmålet ditt selv; her er det tydelig at mor til jenta ikke er en "ansvarlig voksen", som setter grenser og går foran som et godt eksempel.

Da har iallefall jeg mye erfaring med at det nytter ikke å prøve å forandre jenta!

Hun er lojal mot sin mor uansett hvem du er og hva du vil.

Å prøve å snakke, diskutere og forhandle er bortkastet energi, som bare sliter deg og og gjør deg frustrert.

Om hun var en voksen; hva ville du ha gjort da???

Greier du å se BEHOVET bak oppførselen?

Lykke til!

Hun har et stort behov for kjærlighet fra sin mor, mor har aldri hatt mye tid til henne.

Av og til kan man se glimt av den hyggelige,søte jenta hun en gang var..

Om hun var voksen ville jeg holdt meg unna henne.

Men jeg har hatt mye med henne å gjøre siden hun ble født, og jeg er kanskje det nærmeste hun kommer en hun kan snakke med.

Og hun er jo bare 12 år, så jeg ville ikke klart å la henne i stikken.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du henne så ofte egentlig?

Når hun er i ditt hus så bestemmer du og hvis ikke hun hører så får du bare si til de som har ansvar for henne at du ikke vil ha henne der.

[Gjest TS]

Hvor lei er du egentlig? Lei nok til å ta et skikkelig oppgjør med henne?

Det at du sier hun ikke bor hos mor men samtidig tar med at hos mor er det en holdning om fri oppdragelse skjønner jeg ikke helt..? Hvis hun ikke har daglig kontakt med mor, men med omsorgspersoner som setter grenser er det jo nærliggende å tro at holdningen er et opprør for å provosere?

Det er en vanskelig situasjon å forklare, men kort sagt flyttet hun for et par år siden av egen fri vilje, grunnet familieproblemer. Men hun er mye hos mor på besøk. Hennes bror som bor hos mor har samme holdninger og oppførsel som henne.

[Gjest TS]

Hvorfor har du henne så ofte egentlig?

Når hun er i ditt hus så bestemmer du og hvis ikke hun hører så får du bare si til de som har ansvar for henne at du ikke vil ha henne der.

For å hjelpe de som har henne. Hun er som sagt veldig krevende.

Vi er i nær slekt, og je har hatt mye med henne å gjøre siden hun ble født.

Jeg bryr meg veldig om henne.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du gidder å ha henne?

Eller er det slik at du er sammen med faren?

[Gjesten]

Jeg synes det høres ut som hun trenger en rollemodell. Du kan i det minste sette regler for hva som er tillatt i ditt hjem, og hva du vil og ikke vil finne deg i. Disse reglene bør også gjøres tydelige for henne. Jeg holder med deg i å ikke gi henne kaffe, jeg synes også du skal irettesette henne (på en konsekvent og bestemt, men allikevel hyggelig måte) når hun himler med øynene til deg, og be henne svare ordentlig når hun blir pratet til. Slike barn har ofte mer lyst på grenser enn de gir uttrykk for. Selv om hun kanskje motstiller seg det nå, kan du lett bli den personen hun husker som en trygg omsorgsperson når hun er voksen.

[AnonymBruker]

Dropp å ha henne på besøk når hun ikke kan oppføre seg. Altså hun er 12, hun vet bedre. Hadde det vært snakk om en toåring som trasset hadde jeg skjønt at du ikke kan nekte besøk.

[Gjest damen]

Du kan ikke ta et "oppgjør" med en 12-åring som andre sier her.

Du kan snakke med henne, men du kan ikke forvente at hun skal reagere som eller tenke seg om som en voksen.

Det du kan gjøre og bør gjøre er å sette helt klare, udiskutable grenser for hva du vil akseptere hjemme hos deg.

Kaffe har du allerede sagt nei til uten at hun døde;) Neste blir å se på hva slags språk du vil akseptere fra henne og hvilke grenser som er absolutte.

Det aller letteste og mest aldersriktige blir å sette seg ned med henne helt kort og si at du heretter vil at hun skal følge de reglene dere har i huset, og at de er slik og så. Du trenger ikke si til henne at hun er en uoppdragen jente, for da kommer bare geipen frem.

Si videre at konsekvensene når reglene brytes er det samme for alle, men at du selvfølgelig ikke kommer til å gi henne verken husarrest eller mindre lommepenger. Du kommer til å sende henne hjem uten videre diskusjon. Hver.Eneste.Gang.

Hun er ikke ditt barn å oppdra, men så lenge hun befinner seg under ditt tak så er det du som bestemmer. Punktum.

Lykke til. Jeg har gjort dette seg med en gutt på samme alder, og der funker. Vær klar, vær voksen, vær modig og vær konsekvent.

[Gjest Gjest]

Nokre gonger klarer ikkje barn å seie "Eg har det vondt" og oppføre seg som dritunger. Men dei roper om hjelp.

Det er klart at du kan ikkje gjere mykje for å ordne situasjonen hennas, men prøv å forsto korleis ho ha det no som ho har byrja på puberteten.

Hjelp henna å føle seg trygg og å sete ord på sine følelser.

Lukke til!

[Gjest Kadaver-Disiplin]

Start med én ørefik.

Fortell henne at hver gang hun har behov for en ørefik igjen, så får hun en ekstra fordi hun ikke har lært.

Plot tidspunktene for fikinga inn på en graf over et halvår og klistre det opp på dodøra, så skal du se at frekvensen går mot null over tiden.

[Renapur]

Start med én ørefik.

Fortell henne at hver gang hun har behov for en ørefik igjen, så får hun en ekstra fordi hun ikke har lært.

Plot tidspunktene for fikinga inn på en graf over et halvår og klistre det opp på dodøra, så skal du se at frekvensen går mot null over tiden.

HALLO når begynte å slå å¨løse problemer med ungdommer...... det er uansett ikke lov i norge og lager ikke annet enn nye problemer og mere trass.... tro meg.. har vokst opp med kadaver disiplin hjemme... og har overhode ikke overført det til mine barn......

klare grenser og masse kjærlighet er det som skaper trygge barn.... og i alle fall barn i en sånn situasjon.

[Carrot]

Start med én ørefik.

Fortell henne at hver gang hun har behov for en ørefik igjen, så får hun en ekstra fordi hun ikke har lært.

Plot tidspunktene for fikinga inn på en graf over et halvår og klistre det opp på dodøra, så skal du se at frekvensen går mot null over tiden.

TROLL!!

Vil tro at om man gjør det motsatte oppnår man mer...