Er det urimelig å begrense fritidsaktiviteter til en per barn?

[AnonymBruker]

Helt siden barna våre begynte å interessere seg for fritidsaktiviteter/sport har vi sagt at de får velge én aktivitet hver. Jeg synes egentlig barn har nok med skole, lekser og venner om de ikke skal bruke flere av ukedagene på trening e.l. også, og jeg synes de skal slippe for mye stress i hverdagen. Samtidig merker jeg meg at venners barn vanligvis har 2 eller 3 aktiviteter hver og foreldrene snakker så mye om hvor konkurranseorienterte de er og hvor mange interesser de har. Jeg må innrømme at jeg av og til blir litt usikker på om jeg er urimelig. Begrenser jeg barna mine? Slik jeg ser det sørger jeg for at de har en roligere og mer stressfri barndom og kun én aktivitet gjør at de kan fokusere på denne framfor å ha mye man skal drive med. Hva tenker dere andre? Er det en fordel å ha mange fritidsaktiviteter?

[Gjest Dorey]

Jeg synes det høres veldig fornuftig ut, og kommer til å praktisere det samme for mine barn når den tid kommer. Jeg er i tillegg såpass egoistisk at jeg gidder ikke å bruke hver eneste kveld på å kjøre til div aktiviteter.

[AnonymBruker]

Helt siden barna våre begynte å interessere seg for fritidsaktiviteter/sport har vi sagt at de får velge én aktivitet hver. Jeg synes egentlig barn har nok med skole, lekser og venner om de ikke skal bruke flere av ukedagene på trening e.l. også, og jeg synes de skal slippe for mye stress i hverdagen. Samtidig merker jeg meg at venners barn vanligvis har 2 eller 3 aktiviteter hver og foreldrene snakker så mye om hvor konkurranseorienterte de er og hvor mange interesser de har. Jeg må innrømme at jeg av og til blir litt usikker på om jeg er urimelig. Begrenser jeg barna mine? Slik jeg ser det sørger jeg for at de har en roligere og mer stressfri barndom og kun én aktivitet gjør at de kan fokusere på denne framfor å ha mye man skal drive med. Hva tenker dere andre? Er det en fordel å ha mange fritidsaktiviteter?

Synes ikke det er urimelig å begrense antall aktiviteter. Barna skal jo tross alt ha tid til å være barn og gjøre lekser og være med venner. Men hvis deres venner igjen har mange aktiviteter, så begrenser det seg jo hvor mye de får være sammen.

Nå er det ikke alle aktiviteter som er like krevende da, som tar like mye tid, men en aktivitet kan kreve oppmøte en gang i uken, mens en annen krever tre, så det er veldig stor forskjell der.

I familier der det er flere søsken, så sier det seg nesten selv at flere aktiviteter kan bli vanskelig - ihvertfall der aktivitetene og barna følges opp. Men det er nok av de foreldrene som ser på fritidsaktivitet som en slags barnevakt - noe det ikke er. Husk at de som ofte "jobber" på barnets aktivitet bruker sin fritid, de får heller ikke betalt for å ta seg av ditt barn.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres veldig fornuftig ut, og kommer til å praktisere det samme for mine barn når den tid kommer. Jeg er i tillegg såpass egoistisk at jeg gidder ikke å bruke hver eneste kveld på å kjøre til div aktiviteter.

Ja, du vil nok bli en oppofrende mor. Allerede før barnet er født så har du bestemt deg for at du ikke gidder å følge opp.

Er du klar over at de som "passer" på dine barn gjør det gratis på sin fritid? Jeg antar at når du har en holdning som sier at du ikke gidder når det gjelder egne barn, så gidder du ihvertfall ikke gjøre noe for fellesskapet, du gidder nok ikke være en av de foreldrene som tar på deg verv i en aktivitet.

Er du klar over at de forskjellige lag og foreninger er helt avhengig av voksne som stiller opp for foreningens eksistens?

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres veldig fornutftig ut, på den måten blir det forhåpentligvis litt tid til overs til familieting. Dessuten tror jeg mange barn er veldig stressede med skole og mange fritidsaktiviteter, jeg tror de har godt av å ha helt fri og kanskje til og med kjede seg litt. Fullt kjør hver kveld er ikk sunt for noen. Jeg tror også familien som helhet har godt av at mamma og pappa prioriterer seg selv innimellom, dvs at også de voksne kan ha fritidsaktiviteter.

[missLynch]

Jeg skulle ønske mine foreldre gjorde som deg, TS.

Istedet ble jeg nesten tvunget til å være med på aktiviteter jeg ikke selv ønsket. (les: korps, sangkor) ved siden av de aktivitetene jeg selv valgte meg.

Hver dag etter skolen var det et eller annet- et forferdelig stress hele oppveksten.

Nei, du gjør barna dine en stor tjeneste!

[AnonymBruker]

Jeg var med på tre aktiviteter i mange år i strekk. Jeg syntes det var veldig fint, og de fleste venninnene mine var med på en eller flere av disse, så det var like mye her jeg møtte venner som ellers. Jeg fikk i løpet av disse årene erfart at det ikke var sport, ikke forming/håndverk som var min greie, men musikk. Denne hobbyen (som gled over i karriere) har jeg fortsatt å ha til i voksen alder, og det har gitt meg MYE glede.

Nå har jeg barn selv (2 år er hun nå), og såfremt vi har råd, og såfremt vi kommer oss dit vi skal med buss, så får hun være med på flere ting, og dette vil jeg også inspirere henne til. Sport tror jeg er sunt for å komme inn i et godt miljø og lære lagånd og få holde seg i form. Musikkinstrument er ofte en enmannshobby, men hvis hun har arvet noe fra sin mor, vil hun ha stor glede og stimuli av å spille, minst ett instrument.

Men vi skal ha en til ganske snart, og jeg innser at det kan bli litt vel strevsomt å ha to barn med flere aktiviteter hver, baking av kaker, loddsalg, arrangere julemesser, hmmmmmm

[AnonymBruker]

Nå er det jo sånn at barn er veldig forskjellige. Noen er interessert i mye, noen er ikke fullt så aktive, noen viser seg å ha talent, eller til og med talenter som gjør at det er vanskeligere å begrense aktivitetsnivået enn man først hadde tenkt. Så er det også noen som liker å møte vennene sine på arenaer som kor eller friidrett fremfor å bare henge rundt hjemme. Så jeg synes det er vanskelig å sette opp en generell regel.

Men hjemme hos oss er det i hvert fall full rulle hele uka. Flere barn som har flere aktiviteter hver- selv om vi også har vært bevisste på at det er en grense for hva de kan være med på. De har vel 1-2 musikalske og 1-2 sportslige aktiviteter hver. Så har det ballet på seg etterhvert som de blir eldre- en fiolintime i uka ble til to timer pluss orkester og helgeturer (i tillegg til dansing og friidrett). To fotballtreninger ble til talentlag og nærmest daglige turer til banen (i tillegg til piano og speider'n). Og sånn går no dagan Nå skal det sies at vi gjør det med glede. Ikke alltid like artig å møte på en iskald løpebane klokka åtte lørdag morra, og heller ikke like artig å møte her og der med kaker og gevinster, men vi har slått oss til ro med at sånn kommer det til å være noen år. Og de større barna er flinke til å ordne ting selv- det har faktisk vært helt nødvendig, og de lever opp til forventningene.

Ja, jeg hadde følt jeg begrenset dem hvis jeg sa at "Nei, siden du er så god i fotball at du har kommet på talentlaget med masse trening, så må du slutte på piano fordi vi har ikke tid til å følge deg opp". Eller hvis jeg hadde nektet eldstejenta å gå på friidrett, som bare er moro-trening med venninner, fordi hun har musikkøvelser flere ganger i uka. Men sånn er det med mine barn, andre har det helt sikkert annerledes. Og som sagt, så synes vi oppriktig at det er moro å følge opp- litt stress ja, men det oppleves ikke som noe slit.

En ting jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet for, er at barna ikke har nok tid til "skole, lekser, venner". Mulig jeg tar feil, men jeg opplever at den tiden de ikke bruker på aktiviteter eller lekser, raskt går med til diverse pc-spill og chatting. Noe de etter mitt syn klarer seg utmerket godt uten.

[AnonymBruker]

Man må se an barnet, tenker jeg. Jeg var et ekstremt aktivt barn, og elsket det. Jeg hadde blitt ulykkelig og passiv av å ikke være aktiv og få utløp for energien min. En periode trente jeg fem ganger i uka og hadde likevel to andre aktiviteter. Men så tok jeg også mye buss.

[AnonymBruker]

AB 13:18 her.

Jeg synes det høres veldig fornuftig ut, og kommer til å praktisere det samme for mine barn når den tid kommer. Jeg er i tillegg såpass egoistisk at jeg gidder ikke å bruke hver eneste kveld på å kjøre til div aktiviteter.

Det er jo fin teori, men du synes ikke du er litt bastant til å aldri ha hatt barn i den alderen? Hva hvis barnet ditt viser seg å være et aktivt barn med mange interesser? Eller trenger andre arenaer enn skolen for læring/selvtillig? Eller hva hvis han/hun finner noe som er hyggelig for deg også, slik at det ikke bare blir "gidder ikke"?

[hegejenta30]

Jeg syns ikke det er urimelig i det hele tatt!

Det er viktig å ha litt barndom også - ikke bare løpe fra det ene til det andre etter skolen. Det er viktig med kvalitetstid sammen med venner og foreldre og lære å slappe av!

Jeg er ikke tilhenger av full timeplan hele dagen.

Det er jo litt styr å henge med som forelder også om de skal være med på både håndball og fotball med cupper hver helg sommer og vinter, kakebaking og loppemarkeder og dorullsalg...

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det samme valget som deg, TS. Jeg ønsker ikke stressede barn og stressede foreldre pga aktiviteter. Unger har så godt av å ha ettermiddagen og kvelden fri. De få gangene jeg strakk meg til 2 aktiviteter var fordi en var en fysisk aktivitet og at minst en av de foregikk i nærmiljøet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde to interesser som jeg var like glad i, dvs. fotball og spille et instrument. Det er jo to veldig forskjellige aktiviteter, og jeg tror nok ikke at jeg hadde hatt en like fin barndom som jeg har hatt hvis jeg hadde vært nødt til å velge kun én av dem.

Men i utgangspunktet er jeg ikke negativ til å begrense det til en aktivitet per barn, man må bare se an barnet og kanskje være litt tilbøyelig til å vike hvis noen av barna ikke klarer/vil velge. Da kan barnet eventuelt få prøve begge, og se om h*n har lyst til å fortsette med begge. Om h*n vil fortsette med begge, er det antageligvis av interesse, og jeg ville ikke ha ønsket å "begrense" interessene til barna mine.

[AnonymBruker]

AB #13 her, de to aktivitetene var begge kun én gang i uka hver, hadde muligens sett annerledes på det hvis en av de eller begge gikk over flere dager/kvelder.

[Gjest Tigress]

Eg synest det er heilt rimeleg, alle må lære seg å prioritere tida si, også ungar. Og foreldra skal jo også ha litt tid.

[Gjest Okusan]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er en opplest og vedtatt sannhet at det blir "stressede foreldre og stressede barn" hvis man har en del på timeplanen. Det kommer vel an på flere ting enn bare antall gjøremål?

Mine unger holder på med tilsammen fryktelig mye, vi har aktiviteter de fleste dager og helger, men min erfaring er at mesteparten av stresset sitter i hodet, ikke i travelheten. Med litt planlegging og skjermede soner synes jeg ikke det blir stress selv om vi av og til har litt knapt med tid. Men det er nå bare min mening.

[AnonymBruker]

Hvis ikke jeg hadde hatt fritidsaktiviteter da jeg var barn, hadde jeg ikke hatt venner. Det var den eneste måten å bli kjent med barn fra andre skoler på, siden alle på skolen min skydde meg som pesten. Å kreve at barn uten venner i nærmiljøet kun skal ha en aktivitet betyr kun en kveld i uka med sosial omgang. Jeg mener derfor det er helt feil å være så bombastiske som enkelte er her på at barn kun skal ha en fritidsaktivitet og resten av behovet for lek og positiv oppmerksomhet kun kan komme fra nærmiljøet og hjemmet.

[Rosalie]

Eg synest det er heilt rimeleg, alle må lære seg å prioritere tida si, også ungar. Og foreldra skal jo også ha litt tid.

joj, men å nekte ungar meir enn ein aktivitet? Det er i såfall ikkje for ungen sin skuld, men for at foreldra skal slippe å følge opp...

Sjølv var eg med i alt eg ønska, og som eg kunne komme meg til og frå på eigenhand (det vil seie at speidaren og turn til dømes var uaktuelt, for til det måtte eg ha blir køyrd). Eg byrja med musikkskule, sundagsskule og handball som 5-åring, byrja etterkvart i barnekor og med musikktimar, og vidare i korpset, og då eg var omlag 10 år byrja eg med fotball. I tillegg var alle med på lysløyperenn i heile oppveksten, der det som var meist stas var å drikke varm raud saft og få bollar etterpå.

Eg fekk styre tida mi sjølv, så lenge det ikkje gjekk utover skulen, og på det verste spelte eg i tre korps i tillegg til at eg hadde tre handballtreningar og to fotballtreningar kvar veke, og handballkampar i helgene. Då var eg 14 år, og særskild alle treningane tok på (vi hadde både fotball- og handballtreningar samme dagar), samt det at eg aldri hadde fri ein helgedag. Så det var siste sesongen eg spelte handball.

Fotballen held eg fram med til eg var ferdig på vidaregåande, og eg speler enda i korps.

Eg synst ikkje sjølv at dei ulike aktivitetane gjekk utover korkje skule eller samvêr med familie og vener. Alle spelte fotball, og når vi var yngre handball, og aldri var ein så sosial som i garderoben etter trening eller i buss til og frå kamp, og heile korpset var ei stor lukkeleg korpsfamilie på tvers av alder og bakgrunn. Hadde eg noko ekstra tid, så hang vi jo berre ute, anten på fotballbanen eller i skibakken.

Endret 21. oktober 2011 av Rosalie

[Ciara]

Ja, du vil nok bli en oppofrende mor. Allerede før barnet er født så har du bestemt deg for at du ikke gidder å følge opp.

Er du klar over at de som "passer" på dine barn gjør det gratis på sin fritid?

I alle dager, jeg håper du stod opp med feil bein i dag og at du ikke tolker så vrangt med vilje.

Jeg tenker likt som ts, og jeg har fått barn. At jeg ikke vil bruke hver dag på kjøring og henting betyr ikke at jeg ikke skal ta meg av barnet, men at det skal være hjemme hos meg, leke ute med andre barn eller gå på aktiviteter barnet kan ta seg fram til på egenhånd.

[Gjest Okusan]

Hadde eg noko ekstra tid, så hang vi jo berre ute, anten på fotballbanen eller i skibakken.

Og nå til dags henger de vel mest foran skjermen hvis de får for mye fritid...

Ellers enig i at mye sosialt og vennskapelig foregår nettopp på aktivitetsarenaer. Man trenger ikke henge rundt hjemme for å tilbringe kvalitetstid med vennene sine- tvert imot, vil jeg nesten si. Det er ikke få ganger ungene har kommet hjem etter vennesbesøk der det viser seg at de har spilt SIMS i fire timer. Da tenker jeg at en samspills-økt med strykeorkesteret, treningsøkt på fotballbanen, eller skogtur med speider'n kan være vel så sosialt.

Med fare for å banne litt i kjerka, tror jeg mange (ikke alle!) motstandere av "stress" burde begrunne det heller ut fra egne preferanser enn å skyve barna foran seg.