Søskenforhold: storesøster og lillebror

[AnonymBruker]

Vi har ei jente på 2 fra før, og fikk nettopp vite at vi venter en gutt... Jeg hadde egentlig sett for meg at vi skulle få to jenter, som kunne bli gode venninner og dele leker og klær og ha mye glede av hverandre gjennom hele oppveksten, slik jeg og min søster har hatt det.

Nå blir det ikke helt slik. Jeg lurer litt på hvordan jente og gutt som søsken egentlig leker sammen, nå blir jo jenta 2 1/2 år eldre enn gutten. Det er kanskje ikke stor forskjell mellom kjønnene i førskolealder - at det er mer senere at de vanligvis ikke henger sammen som erteris lenger?

Er det vanligere at søsken av ulikt kjønn krangler, enn søsken av likt kjønn?

Har ingen erfaring med bror i søskenflokken, dette blir spennende...

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det finnes noen fasit uansett. Jeg har vokst opp som eldre søster med yngre bror. Mener å huske at vi stort sett lekte fint da vi var små, selvfølgelig med noe kranglig. Det var nødvendigvis ikke fordi han var gutt og jeg var jente, men fordi vi var forskjellige som individ. Etterhvert som jeg begynte på skolen og fikk egne venninner i større grad, ble det nok litt mer krangling. Broder'n ble mer en plagsom lillebror, som kunne erte på seg gråstein (og storesøster ville helst være i fred). Men etter noen år gikk det seg til igjen, og vi har kranglet lite etterpå. Nå bor vi noen timers kjøretur unna hverandre, og sees ikke så ofte, men har et godt forhold. Prates ikke så ofte, men det er bare blitt sånn... Kanskje fordi verken mams eller paps hadde veldig nære forhold til søsken i voksen alder? Jeg vet ikke. Tror forskjell i individ er vel så avgjørende, som kjønn eller andre faktorer.

[Gjest gurimalla]

Vi har nesten 2,5 år mellom storesøster og lillebror. Jeg har lest flere steder at dette er en veldig fin kombinasjon da det som regel oppstår mindre sjalusi og krangling mellom barn med forskjellig kjønn siden de ikke konkurrerer på samme måte som barn med samme kjønn. De leker ofte heller ikke med de samme lekene og unngår derfor også en del krangel. Når du har barn som er ”tett” i alder skal det også være en fordel med jenta først fordi jenter utvikler seg raskere enn gutter og da slipper storebror problemer med selvfølelsen fordi lillesøster er flinkere…

Jeg må tilstå at jeg legger nok merke til det som blir skrevet om storesøster og lillebror fordi det er den kombinasjonen vi har hjemme.

Hos oss er de (stort sett) gode venner og kan fint leke sammen, vi har en typisk gutt som er interessert i biler og verktøy og en jente som er interessert i å pynte seg. Om de blir gode venner i fremtiden gjenstår å se, her vil nok interesser og personlighet avgjøre.

Selv er jeg storesøster og har en lillebror, men med større aldersforskjell, vi lekte ikke så mye sammen som barn, men vi har hatt et veldig godt forhold siden han kom i tenårene.

[Gjest Dorey]

Jeg er vokst opp med en 4 år yngre lillebror, og vi har alltid hatt et veldig nært og godt forhold. Når vi var små lekte vi kjempefint sammen, og kranglet ikke spesielt mye. Selvsagt var storesøster sjefete og lillebror irriterende noen ganger

[Arkana]

Jeg er storesøster med en tre år yngre lillebror. Vi har ikke kranglet mer enn vanlig i barndommen, og har hatt mye gøy sammen. Vi lekte jo også mye de samme lekene. Broren min var kanskje ikke så veldig mye med på leking med dukker, men vi bygget togbane sammen, syklet i gata, spilte spill osv. Mens vi var barn lekte vi i allefall mye sammen, mens vi i ungdomstiden nok brukte mer tid med hver våre venner. Jeg tror i allefall ikke kjønn er viktig når det gjelder forhold mellom søsknene (til sammenligning er jeg nærere min bror enn mannen er sine). Nå i voksen alder har jeg og broren min fremdeles et veldig godt forhold og sees ofte.

[AnonymBruker]

TS her, takker for svar! Jeg og min søster har hatt et veldig nært forhold, delt de fleste interesser etc, og nå i "voksen" alder har vi god kontakt og reiser ofte på besøk til hverandre etc. Har så lyst til at mine barn skal ha det på samme måte.

Min mann har mindre kontakt med sine søstre. Men det er vel mye hva man gjør det til selv, hvor nært hverandre man bor, hvor godt man kommer overens med svigerinner/svogere etc som kommer inn i bildet, i allefall når barna blir voksne.

[AnonymBruker]

Jeg er jente og er 2 år eldre enn broren min. Vi storkoste oss da vi var små! Vi har aldri kranglet Vi lekte sammen hele tiden, og var kjempegode venner (er det fortsatt). Jeg sjefet litt over han, men det gjorde han ingenting. Han så jo opp til meg, så han gjorde bare det jeg ba han om

En venninne har en lillesøster som er 3 år yngre enn seg, og de kranglet masse da de var små. Ikke gode venner i det hele tatt, og lekte sjeldent sammen. De er venninner i dag da.

Så dette tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på. Veldig koselig med et barn av hvert kjønn da, i følge mamma

[Gjest a]

Jeg mener det har mer med personlighet å gjøre, enn med kjønn. Jeg vet av flere søsken, uavhengig om det er gutt/jente, gutt/gutt eller jente/jente har et godt forhold. Som jente har jeg mer kontakt med min bror, enn hva jeg har med min søster. Begge har flyttet ut nå, men jeg har vel og merke kun vokst opp med bror. Uansett så tror jeg situasjonen ville ha vært den samme dersom søsteren min hadde vokst opp sammen med oss, for jeg har prøvd å ha mye kontakt med henne - hun er bare for rotete til at jeg orker å fortsette å prøve. Jeg og søsteren min har et godt forhold, men har ikke kontakt mer enn maks en gang i kvartalet.. Noen personer er bare slik. Min bror derimot, han har jeg kontakt med opptil flere ganger i uken - og oss er det seks år imellom! :-)

[AnonymBruker]

Personlighet spiller en viktig rolle. I tillegg skal man ikke undervurdere foreldrenes mulighet til å påvirke barna ved å ha gode samtaler om hvorfor lillebror er såååå irriterende, at han ikke gjør det med vilje eller for å være slem. For det vil nok ganske sikkert dukke opp episoder der storesøster synes lillebror er en pest og en plage. Men jobber man aktivt for å skape forståelse mellom barna, respekt for individuelle forskjeller og gir begge rom for å være seg selv samtidig som man forsterker positive følelser og opplevelser sammen så tror jeg man kan påvirke forholdet deres ganske mye.

Jeg kjenner et søskenpar der jenta er fem år eldre enn gutten, og de to tåler ikke synet av hverandre. Jeg tror ikke det har med kjønn å gjøre, men personlighet pluss det at foreldrene ikke tar tak i det når de to sier stygge ting til hverandre. Det har fått lov til å utvikle seg til en stor stygg greie der det nok er veldig mye vanskeligere for dem å bli venner igjen enn om noen hadde stoppet eller bremset utviklingen på et tidlig stadium.

[SummerJoy]

Jeg har en storebror som er 2,9 år eldre og vi var perlevenner i barndommen. Lekte sammen i timesvis. Vi kranglet lite, men dette tror jeg hadde mye med min bror sin personlighet å gjøre også. Han har alltid vært ekstremt snill og føyelig. I voksen alder har vi dessverre glidd litt fra hverandre (midten av 20 årene) og jeg har mer kontakt med søsteren min. (tross i at hun er 7 år eldre enn meg)

Min datter ble storesøster til en gutt da hun akkurat hadde fyllt 2 og er spent på forholdet deres.

Endret 21. oktober 2011 av SummerJoy