Så gjorde han det igjen...

[Gjest Gjest som gråter]

Min samboer gjennom tilsammen 6 år reiste forrige torsdag hjem på en 1 ukes førjuls ferie. Jeg ble igjen i vår leilighet for å benytte tiden til å få vasket rundt til jul. Ble selvfølgelig syk midt oppi all vaskingen, men jeg rakk akkurat å bli ferdig til han var tilbake.

Alt var rent og pent og litt julepyntet da han kom inn døren, men det glemte jeg ganske raskt. Han fortalte meg nemlig at han ville at det skulle være over, han følte ikke det samme for meg lengre. Jeg tror ikke ett lyn i stuen min kunne overrasket meg mer akkurat da.

Jeg skjønner ikke noe av dette. Dagen før han dro hadde vi en virkelig kjempedag. Våknet opp og hadde sex før vi lagde frokost og koste oss. Brukte dagen til å gå i butikker å se på julegaver og handle inn diverse julepynt. Da vi kom hjem på ettermiddagen planla vi oppussing av leiligheten. Vi har akkurat pusset opp kjøkkenet så nå var det badet som sto for tur. Ingenting av dette ga meg noe hint om hva som skulle komme...

Nå må det også sies at dette ikke er første gangen han har gjort det slutt for så å angre seg etter en tid. Første gangen tok det nærmere ett år, andre gangen noen måneder.

Begge de forrige gangene skjønte jeg at det var noe han kom til å angre på og at han ville komme tilbake, og det sa jeg til han også. Jeg ser at det er det samme som skjer denne gangen, men nå orker jeg ikke mer. Jeg har tatt mitt livs vanskeligste avgjørelse, jeg skal la min elskede gå og denne gangen er det for godt, og det er MIN avgjørelse. Vet at det vil bli utrolig vanskeli, men dette er det bare ikke verdt...

Er det noen der ute som skjønner noe av hva som kan røre seg i hans hode, og er det andre som har gått gjennom det samme?

Tror ikke det blir en særlig glad jul for meg i år.

Hvorfor må kærligheten gjøre så vondt.

Tror jeg skal gråte litt nå...

[Gjest Anonymous]

Stakkars liten!

Tror jeg hadde mistet bevisstheten, hadde jeg fått den nyheten etter en så fin dag og ut av ingenmannsland liksom.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har opplevd lignende.

Jeg ville bare gi deg litt trøst :trøste: og si at jeg føler med deg.

Aner ikke hva som går gjennom hodet på ham jeg.

Er det muligens en gammel flamme der hvor han reiste? (hejmbyen?)

[Champagne]

Føler med deg. Vi er to som er lei oss i dag.

Klem til deg

[Vilje]

:trøste: stakkar. kan tenke meg at det er en tøff avgjørelse, men skjønner at du nå må beskytte deg selv...og han kommer til å angre...men det er kanskje en annen som fortjener deg bedre...

[Joplaya]

Lykke til på din vei som enslig!

For meg er det ingen overraskelse at han kunne gi deg en så fin dag i forveien. Hørt om flere som gjør det på den måten... Desto verre for den som står igjen og ikke skjønner noenting.

[Gjest lurven]

du gjør det rette

han kan ikke holde på sånn for alltid vet du

[Gjest been there...]

Jepp, jeg har vært utsatt for det der. Bare at han ikke angret seg og kom tilbake (og godt var egentlig det - noe grunnleggende i tilliten blir borte når man overraskes sånn som du ble...)

Hos oss hadde vi det også herlig rett før, vi hadde snakket om fremtiden, barn (han som tok opp tema!), og hadde vært på kjærlighetsferie som var herlig. Jeg ante INGENTING om hva som gikk for seg i hodet hans.

Tenker veldig på dette hver gang jeg leser innlegg om folk som vil ut av forhold, men det er så vanskelig, "samboeren min tror alt er bare bra" etc. Jeg har vært på den andre siden, samboeren min hadde tenkt og planlagt dette lenge, og fortalte meg også hvor VANSKELIG det var å gjøre det slutt og hvor stor respekt han hadde for meg etc, men følelsene var døde. Det verste var at han løy, han planla en framtid med meg, han utbroderte hvor høyt han elsket meg etc. bare DAGER før bruddet. I ettertid ser jeg at mye han sa og gjorde var for å overbevise seg selv om å bli i forholdet etc, men fy søren, jeg fikk meg en på trynet.

Heldigvis har jeg klart å la være å overføre tillitstapet på min nåværende, han har aldri måttet betale for at eksen førte meg bak lyset. Og sånn mener jeg det skal være.

[Gjest sunshine-t]

Huff da.. føler med deg.. men jeg må jo si at jeg håper du ikke tar han tilbake igjen. virket som han vet han kan få deg tilbake igjen.. det er sikkert, helt garanter en annen der ute som er mer verdig som kjæresten din..

vi støtter deg vi vet du!!

[Gjest Gjest som gråter]

Takk for alle trøstende ord, det varmer veldig!!!

Trodde egentlig at hans overraskelse med å gjøre det slutt var det verste som kunne skje, men det var viste ikke det.

Våknet i morrest, kvalm og dårlig som bare det. Fikk kastet opp litt og ble litt bedre av det. La meg på sofaen for å slappe av litt og da begynte jeg å blø ganske mye. Ringte legen og fikk time med en gang. Ble undersøkt av legen og fikk høre at jeg er/var gravid. Skal på sykehuset i morgen så da får jeg vite mer om hva som skjer...

Dette er ikke noen ønske situasjon.....

[Gjest sexysadie]

Tenke deg godt om no da, før du gjør noe.

[Gjest Anonymous]

Ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Ja, jeg har opplevd noe lignende. Kjæresten min gjorde det slutt med meg to ganger i løpet av det første året vi var sammen. Ei trist tid. Tror jeg kan forstå hvordan du har det.

Selv om det synes vanskelig er det viktig å holde motet oppe. Du kan være lykkelig uten ham! Og du kommer til å treffe en mann som elsker og fortjener deg, selv om det kanskje ikke føles sånn nå.

Ønsker deg lykke til med det som skal skje i morgen.

[Gjest Sukkerert]

Meg over

[la Flaca]

Takk for alle trøstende ord, det varmer veldig!!!

Trodde egentlig at hans overraskelse med å gjøre det slutt var det verste som kunne skje, men det var viste ikke det.

Våknet i morrest, kvalm og dårlig som bare det. Fikk kastet opp litt og ble litt bedre av det. La meg på sofaen for å slappe av litt og da begynte jeg å blø ganske mye. Ringte legen og fikk time med en gang. Ble undersøkt av legen og fikk høre at jeg er/var gravid. Skal på sykehuset i morgen så da får jeg vite mer om hva som skjer...

Dette er ikke noen ønske situasjon.....

Vet ikke hva jeg skal si... Vil bare gi deg en stor klem! Gir du lyd fra deg snart?

[Gjest Gjest som gråter]

Nå har jeg sittet her en halv time og prøvd å finne ut hva jeg skal skrive... Har aldri følt meg så tom eller så liten før...

Jeg har vært gravid... Hvordan er det egentlig mulig at jeg kan skrive de ordene... Jeg har ikke vist dette, jeg har jo ikke følt meg gravid, men det har jeg vært i over to måneder faktisk... Hvordan er det mulig at jeg ikke har vist dette? Jeg har hatt mensen som vanlig og har ikke merket noen ting... Jeg skjønner ikke dette.

Hva skal jeg egentlig føle nå? Alt er jo bare kaos. Kan man sørge over noe man ikke har vist om? Jeg tror jeg gjør det, jeg føler sorg over dette barnet som aldri ble født. Det som skjedde er nok det beste som kunne skjedd i denne situasjonen, og en del av meg er glad for dette, og for at jeg slapp å ta denne beslutningen. Allikevel føler jeg sorg over å miste noe jeg ikke ante jeg hadde engang...

Alt skjer veldig fort nå. Megleren og takstmannen var her i dag og første visning på leiligheten er nå på lørdag. I morgen er det en uke siden jeg fikk vite at min samboer ville ut, og nå på lørdag er det visning...

Heldigvis drar jeg hjem til mor og far på fredag og der skal jeg bli til over nyttår tror jeg. Det skal bli godt å komme hjem nå... Jeg trenger min mamma og pappa sårt nå.

Jeg er egentlig glad jeg ikke har vist at jeg var gravid. Det føles veldig uvirkelig på en måte, og jeg tror det gjør det lettere å takle dette i tillegg til alt annet nå.

Takk for at dere hører på meg, det er godt å vite at det er noen der ute.

[Gjest Nefertiti]

Off, det var grusomt trist å høre om det som har skjedd!

Håper inderlig at alt ordner seg til det beste for deg nå, det har du fortjent!

Du får prøve å slappe av å komme til deg selv igjen i ferien.

[Saeria]

Uff, så trist. Har ikke opplevd det samme, men vil gi deg en og litt trøst. :trøste:

Uansett hvor trist alt føles nå, så har du gjort det rette.

[la Flaca]

... masse varme tanker til deg

[Gjest Anonymous]

Enten er han veldig ustabil, eller så er han ikke glad i deg lenger.

Han kan jo ha psykiske problemer, det er ikke umulig..........Trolig har han truffet noen på ferien sin, det er tross alt ganske vanlig. Han oppdaget vel at han heller ikke savnet deg, og bare det er jo et varsko for et forhold!

det er enten eller - - -

Plukk det som gjør minst vondt. :trøste:

Og uansett så gidder du vel ikke en sånn behandling mere?

Men husk at du fortjener mer enn dette da!

han fortalte deg kanskje at han ville det skulle være slutt fordi han ikke følte mer for deg? La han gå, nok en gang. Men tenk på deg selv heretter, ta han aldri mer tilbake!

[~Frk Amalie~]

Dette var trist. Du gjør nok det rette selv om det gjør vondt.

Føler med deg!! :trøste:

[Livets datter]

Har du hatt et godt forhold til hans foreldre? Virker litt rart at han slipper en slik bombe fra "ingenting" etter å ha vært en uke hos sine foreldre. Kan det ha vært noe de har sagt?