AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2011 #1 Skrevet 20. oktober 2011 Det hele startet når jeg var 13-14 år. Jeg har en bror som er et par år eldre enn meg, som begynnte å ruse seg da han var 15-16 år. Han prøvde å ta livet av seg i starten, men etter å ha vært på sykehus så klarte han seg. Institusjoner over hele norge ble hans nye hjem, og bodde der frem til han var 18 år. Han ruset seg daglig på alt som man kan ruse seg på, og hadde ikke kontroll over livet i det hele tatt. da han var 18-19 år fikk han seg et barn. Etter at barnet ble født har deg gått kjempe bra, han fikk kontroll på livet og har klart seg kjempe fint. I nå snart 3 år. Han er snart 22 år, og begynner nå havne på kjøret igjenn. Han nekter for det selv, men i og med at jeg kjenner han så godt så ser jeg med en gang på han når han er ruset eller ikke. Jeg blir så fortvilet, fordi han roter til livet sitt slik etter så mange fine år. Tenker på dette hele tiden, og venter egentlig bare på at noe forferdelig skal ha skjedd med han. Både jeg og resten av familien prøver å snakke til han, men da blir han bare sint å nekter. Hva kan jeg gjøre? er det noe i det hele tatt å gjøre?
Furstina Skrevet 21. oktober 2011 #2 Skrevet 21. oktober 2011 Kontakta en organisation och be om hjälp. AA, eller liknande. Bli inte medberoende. Låna inte ut pengar. Ställ inte upp på att göra hans missbruk enklare. Acceptera det inte.
Gjest søster Skrevet 21. oktober 2011 #3 Skrevet 21. oktober 2011 Gå inn på www.narkoman.org. Der er det mange i samme situasjon
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå