Det å få barn uten utdannelse eller jobb

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange som velger å få barn uten noen form for sikkerhet/stabilitet/planer ol.?? Jeg tenker altså på alle disse småbarnsforeldrene uten arbeid og som lever 'evig' på ulike stønader.

Misforstå meg rett; jeg tenker ikke på dem som velger å være hjemme med barnet sitt det/de føste leveårene, ei heller dem som ikke har mulighet for å arbeide av ulik årsak/sykdommer.

For meg virker det som det er en økende tendens med unge jenter og gutter, med hverken arbeid eller fullført skole som velger å få barn - for å så bli forsørget av staten, og ta godenen vi har i samfunnet vårt for gitt.

Dette forundrer meg mer en det provoserer for å være ærlig. Jeg forstår ikke at folk hverken tørr eller orker. Jeg hadde selv aldri orket å være avhengig av diverse støtter som bh.plass, bostøtte, trygd (og gjerne barnebidrag)++. Ang. sistnevnte så er det jo ikke sjeldent at det er de unge mødrene dette dreier seg om. Tanker man har, og valg man tar som 20-åring blir ikke alltid slik en hadde forestillt seg - ofte bryter foreldrene opp og det er gjerne mor som (av ulike årsaker) sitter med hovedomsorgen og stønadene.

jaja.. det var min lille utblåsning..

[Athene]

Jeg kjenner 2-3 venninner, barndomsvenniner fra barneskolen, som har valgt en slik "løsning".

Jeg trur ikke det handler om å bli forsørget av staten, så mye tjener man ikke på et barn. Jeg har heller inntrykk av at det er dres mening med livet, det å få barn ga dem et slags innhold i hverdagen, en unnskyldning fordi de ikke tok utdannelse eller jobbet. Så jeg misstenker at den manglende viljen/evnen til å ta utdannelse eller å finne seg en jobb kom før barn. Mange av dem hadde et veldig romantisert syn på dette å få barn, og å være en familie. De har dessverre fått seg en realitycheck i ettertid.

[Gjest TS]

Jeg tenker meg at det må være uendelig mye vanskeligere å komme seg ut i jobb/ta studiekompetanse/studere ol. etter å ha vært hjemmeværende i feks 5-6år. Og, for å være ærlig så tror jeg at en stor del av disse unge jentene (spesiellt), aldri kommer dit. Med unntak av noen feilslåtte forsløk på småjobber ol.

Jeg vet om flere med barn i 6-7årsalderen hvor alenemammaen har vært hjemmeværende hele veien. Ikke er de uegnet til å jobbe, ikke har de en filosofi om at barnet ikke skal i bh. ol. De er bare hjemme fordi de kan. For min del hadde jeg blitt sprø - men det er en annen sak.

Men, Atheene, du har et poeng ang. at mange av disse muligens ville slitt med viljen/evnen uansett..

Jeg lurer på hva som skjer når barna blir eldre..

[AnonymBruker]

Alternativet hadde vært å ta abort. Er det bedre? Det er uansett et personlig valg. Vi andre kan ikke sitte på vår høye hest og si at sånn og sånn burde du leve.

Tja. Du får noen kroner noen år, men så møter du veggen. Da må du ta konsekvensene av eget valg.

[Gjest TS]

Alternativet hadde vært å ta abort. Er det bedre? Det er uansett et personlig valg. Vi andre kan ikke sitte på vår høye hest og si at sånn og sånn burde du leve.

Tja. Du får noen kroner noen år, men så møter du veggen. Da må du ta konsekvensene av eget valg.

Først og fremst er jo dette et diskusjonsforum - jeg syntes denne tendensen (?) er interessant, derfor tar jeg den opp. Ikke for å 'sitte på min høye hest'.

Videre så er vel disse barna både planlagte og ikke - og å bli gravid er en konsekvens/resultatat av å ha sex. Mange her som ikke tar sine forhåndsregler. Det er faktisk lov å bruke hodet.

Det økonomiske aspektet er egentlig ikke så relevant her, men her vil jeg skyte inn at flere av disse jeg tenker på får LANG bedre 'betalt' enn meg i mnd. Og trygd, bostøtte ol. kan du vel få hele livet - etter overgangsstønad/bleietillegg ol faller fra. Hvor all-right økonomisk man da får det er jo en annen sak...

[AnonymBruker]

Er man alene får man bare stønad i 3 år, 5 hvis du er under utdanning. Men hvem er du til å sitte der å dømme? Du kjenner ikke meg eller min situasjon. Jeg planla ikke å bli gravid som 19 åring! Men valget var som hos alle andre, beholde eller ta abort. Jeg var hjemme med barnet mitt til h*n var to år, fordi det var umulig å få en jobb. Gikk fra barnefaren når barnet var 2,5. Men ser ikke på noen måte at jeg har "snyltet" på staten eller at jeg tar imot stønad med åpne armer, det er ikke mye man får. Idag er barnet mitt snart 8 år og jeg studerer. UTEN en krone fra NAV.

Ikke åpne munnen før du selv sitter i en sånn situasjon. Det kan være så enkelt å uttale seg om dette, men livet er ikke bare svart-hvitt.

[Gjest TS]

Er man alene får man bare stønad i 3 år, 5 hvis du er under utdanning. Men hvem er du til å sitte der å dømme? Du kjenner ikke meg eller min situasjon. Jeg planla ikke å bli gravid som 19 åring! Men valget var som hos alle andre, beholde eller ta abort. Jeg var hjemme med barnet mitt til h*n var to år, fordi det var umulig å få en jobb. Gikk fra barnefaren når barnet var 2,5. Men ser ikke på noen måte at jeg har "snyltet" på staten eller at jeg tar imot stønad med åpne armer, det er ikke mye man får. Idag er barnet mitt snart 8 år og jeg studerer. UTEN en krone fra NAV.

Ikke åpne munnen før du selv sitter i en sånn situasjon. Det kan være så enkelt å uttale seg om dette, men livet er ikke bare svart-hvitt.

Jammen kjære deg. Hvis du leser startinnlegget en gang til så vil du da se at det ikke omhandler deg selv om det inneholder elementer fra din egen situasjon.

Du var hjemme i 2-3 år, studerer nå (altså noe som har inkludert en plan/et mål regner meg med?)

Uhell kan selvsagt også skje, men det er heller ikke disse unntakene jeg snakker om.

Og, jeg har også nevnt at det ikke er det økonomiske aspektet jeg henger meg opp i.

Videre vil jeg bare si at det kan umulig være slik at det ikke går ann å diskutere slike saker da folk kan føle seg 'truffet'/bli såret osv. Du vet best om din situasjon. Jeg tar opp fenomenet generellt. Jeg er fullstedig klar over at livet ikke er svar-hvitt.

[Gjest gjest]

Er man alene får man bare stønad i 3 år, 5 hvis du er under utdanning. Men hvem er du til å sitte der å dømme? Du kjenner ikke meg eller min situasjon. Jeg planla ikke å bli gravid som 19 åring! Men valget var som hos alle andre, beholde eller ta abort. Jeg var hjemme med barnet mitt til h*n var to år, fordi det var umulig å få en jobb. Gikk fra barnefaren når barnet var 2,5. Men ser ikke på noen måte at jeg har "snyltet" på staten eller at jeg tar imot stønad med åpne armer, det er ikke mye man får. Idag er barnet mitt snart 8 år og jeg studerer. UTEN en krone fra NAV.

Ikke åpne munnen før du selv sitter i en sånn situasjon. Det kan være så enkelt å uttale seg om dette, men livet er ikke bare svart-hvitt.

Viste du at man kunne bli gravid om man hadde sex? om man ikke brukte beskyttelse , eller ikke greide å bruke prevansjon rikig? piller må tas hver dag, spyr man ,eller har diare man bruke kondom til neste periode, .. Så lenge du hadde sex med en gutt lå det i korten at du kunne bli gravid...

[AnonymBruker]

Viste du at man kunne bli gravid om man hadde sex? om man ikke brukte beskyttelse , eller ikke greide å bruke prevansjon rikig? piller må tas hver dag, spyr man ,eller har diare man bruke kondom til neste periode, .. Så lenge du hadde sex med en gutt lå det i korten at du kunne bli gravid...

Nei totalt uvitende om at man kunne bli gravid, gikk tydeligvis glipp av den biten.

[Fab!]

Venninnen min fikk barn uten utdannelse eller jobb, men tror at det for henne var det som reddet henne...

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette ser ut til å være så utbredt som det påstås. De fleste som får barn har da utdanning og jobb. Snittalderen på førstegangsfødende i Norge er 28 år. Snittalderen på fødende er 32.

Det er kjempebra at vi har et sikkerhetsnett for de som skulle "havne i uløkka", uavhengig av om denne "uløkka" er en yrkesskade eller en kondom som sprekker. Alternativet til et slikt sikkerhetsnett er at bare rike mennesker kan tillate seg å føde barn. Det er ikke samfunnet nødvendigvis tjent med. Rikdom går ofte i arv, og fordeles ikke nødvendigvis utover de "beste" menneskene. De som kjemper seg til rikdom på egenhånd er ofte mennesker som ikke er spesielt flinke til å dele eller i det hele tatt bry seg om andre. Disse blir neppe verdens mest omsorgsfulle foreldre heller.

Jeg er enig i at det finnes enkelte umodne jenter (ikke kvinner) som benytter seg av overgangsstønad ved å lage barn etter barn med tilfeldige menn, for å slippe å jobbe. Jeg tror disse uansett ville vært avhengige av hjelp fra andre for å klare seg. Selvsagt er det dumt at de formerer seg og overfører sine dårlige vaner og holdninger til barna, men vi kan ikke sortere ut hvem som skal kunne få barn og ikke, og vi kan ikke bare nekte å støtte en firebarnsmor som ikke har jobb eller utdanning med penger til mat og husly til seg selv og ungene.

Det er like ofte en ressurssterk kvinne med typisk skiftarbeid (sykepleier) som blir helt alene med et barn fordi mannen stikker av med ei som er heitere og vil knulle oftere. Da trenger sykepleieren økonomisk støtte for å få til å omskolere seg, for å få en arbeidstid som er forenelig med å ta vare på barn. Samfunnet har tjent disse pengene inn igjen etter at hun har vært i jobb i bare noen få år etter omskoleringen.

Hva snylte-jentene som spyr ut unger på løpende bånd angår: det er allikevel uhørt at uskyldige barn skal måtte lide i fattigdom fordi samfunnet vil markere sin avsky ovenfor teite foreldre.

Er det noen av de mest fordømmende menneskene som kan velge ut hvem som skal få føde barn og hvem som skal tvinges til abort, kanskje? Hvilke barn som skal kunne få økonomisk hjelp fra felleskassa og hvilke barn som må lide i fattigdom fordi foreldrene deres er for teite til å få være fullverdige medlemmer av samfunnet vårt?

Skal vi legge ned hele velferdssystemet og ende med en bråte uteliggere, mer og grovere kriminalitet, økende klasseskiller og arbeiderklassemennesker som dør unge fordi de ikke har råd til å betale for antibiotikakurer eller blindtarmsoperasjoner?

Da du gikk på skolen var det barnløse skattebetalere som var med på å finansiere det også. Alle tannlegebesøkene dine og enhver kontakt med helsesektoren inntil 16 års alder ble også finansiert av barnløse skattebetalere. Samme med barnetrygden som dine foreldre mottok. Burde foreldrene dine betalt hele skolegangen din fra egen lomme? Tipper vi snakker ca 10 000 kr/mnd eller mer. En barnehageplass koster iallfall staten ca 10 000 kr, i tillegg kommer foreldrebetalingen på ca 2500 kr. Bør man ikke få barn før man har råd til å betale 12500 kr/mnd for barnehage/skole per barn?

Overgangsstønaden til en enslig mor med ett barn i barnehage/skole er omtrent det samme som en arbeidende familie med to barn i barnehage/skole får automatisk. Om alenemoren velger å være hjemme med barnet får hun i praksis mindre enn den arbeidende familien med to barn, så det er ikke tilfellet at alenemødre er slik en byrde for velferdssystemet vårt som enkelte hevder.

Å nekte økonomisk støtte til dem vil gi oss større samfunnsmessige problemer enn å bare gi dem støtten.

...

"Den som er fri for synd kan kaste den første sten."

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var 19. Hadde egentlig fått dato for abort, men klarte ikke å gjennomføre det! Tok et år pause fra studiene, fikk ungen inn i barnehage og fortsatte studiet. Har nå en bra jobb med bra inntekt (ble forresten alenemor da far fikk kalde føtter rett etter fødselen).

Vet ikke om jeg går inn under dumhet, egoisme, eller naivitet, men jeg klarer meg bra, barnet er nå 13 år, jeg er gift, har flere barn med min ektemann, tjener 450 000 i året....

[Orchideae]

Vet du, man kan faktisk ha en plan med livet sitt selv om man blir ung mor. Jeg er 20, saboeren min er 20. Jeg er gravid med vårt barn, vårt PLANLAGTE barn. Vi har ingen utdannelse, men jeg er lærling, han skal straks begynne med lærlingtida si.

Jeg er faktisk ganske lei av debatten med å få barn uten å ga utdannelse. De som har utdannelse som mål vil klare det med barn også. Og vi er da i vår beste alder til å få barn kroppslig når vi er i starten av 20 årene, ikke når vi er ferdig utdannet og i starten av 30 årene.

Det er ikke gitt at man er bedre foreldre bare fordi man har utdannelse og er over 30. Jeg jobber i barnehage selv, og det er faktisk ofte i orden hos de yngre foreldrene, og like ofte er det mere "rot" hos de eldre.

Om du ikke er helt perfekt selv synes jeg du skal være forsiktig med å uttale deg om unge mødre som utnytter statens penger. Du har da sikkert aldri holdt deg hjemme fra jobb når du kanskje kunne vært der, bare du hadde tatt det rolig? 1 fraværsdag koster arbeidsgiver ca. 2200 kroner.

Så lenge forholdene ligger til rette for det ser ikke jeg noe problem med å bli foreldre tidlig. Men Såklart er det stor forskjell på planlagte barn, og one-night-stand som fikk følger. Førstkommende gir mer stabilitet.

Det er en grunn til at kroppen er på sitt mest fruktbare når vi er i starten av 20 årene, og tro det eller ei, det er ikke fordi vi skal ta utdannelse og få barn når vi er 35!

[AnonymBruker]

Jeg håper ikke at det er en økende tendens? Jeg håper aldri Norge kommer der England er, men høyeste antall tenåringsgraviditeter i Europa. Saken er vel at disse jentene ikke ser noen andre muligheter, å få barn er en av de få tingene i livet de kan få til. Og så får de leilighet og trygd og kan føle seg voksne og at de har fått et liv.

Det må satses på utdannelse og støtteordninger for unge som sliter. De må få troen på seg selv og at de kan utrette noe, uten å måtte få barn når de fremdeles selv er barn. De skjønner ikke selv hvor egoistiske de er.

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første uplanlagte barn når jeg var midt i studiene mine. Var til og med alene gjennom hele svangerskapet og i etterkant. Mottok overgangsstønad i to år mens jeg studerte videre. Fikk et nytt barn når han var tre, men da var jeg gift og hadde en god jobb.

Har studert i alle år etterpå og jobbet fullt ved siden av.

Det er ikke gitt at de som får barn uten utdannelse og jobb er "late kjerringer som sitter på kafe hele dagen" for å si det slik. Jeg kjenner faktisk ingen, selv om jeg kjenner flere som har vært alene med barn fra første stund av. Alle er i jobb eller studerer.

[Gjest Gjest]

De jeg kjenner som fikk barn i tenårene har klart seg veldig bra. Og for barna er det en stor fordel å ha unge foreldre.

[Athene]

Det var veldig mange som følte seg truffet her. Jeg synes det er en interessant debatt, men jeg føler at mange av innleggene missforstår debatten. Slik jeg leste dette, og slik jeg svarte, tenkte jeg på de som bevisst valgte å få barn i tenårene, uten å ha noen andre planer i livet, og uten å tenke over hva et barn faktisk innebærer.

Selvfølgelig finnes det unntak. Ingen skal tvinges til abort. Mange klarer fint studier og jobbhverdag etter en fødsel. Det er ikke disse vi diskuterer her, men de som velger å bli gravide, velger å sitte hjemme år etter år. Jeg synes AB 23.30 beskriver problemstillingen godt, utviklingen i England er urovekkende, mange oppfatter det å få barn som en eneste løsning for å gi livet et innhold. Det er ikke heldig om vi er på vei hit også i Norge.

[makkapakka]

Hadde jeg vært arbeidsgiver og har valget med å ansette en person som har vært hjemmeværende med barn i 6-7 år, versus en nyudannet person med flotte papirer. Så hadde jeg valgt det første. (vel basert litt på type jobb men i sin helhet)

en person som har oppdratt barn er en omsorgsfull person, har tatt ansvar for et eller flere barns liv hus og hjem.

Jeg ser mer på at den personen KAN JOBBE, en denne nyutdannet personen som har sittet på ræv med hodet nedi bøkene og har en urealistisk forestilling om hvordan arbeidslivet kan være.

[missLynch]

Hjertens enig i det du skriver, TS.

Sikkert mange som føler seg truffet.

[AnonymBruker]

Det er jo sånn at det er fullstendig legitimt å sparke oppover.

Men gud forby om man sparker litt nedover- da "sitter man på sin høye hest" osv osv.

Dere må tåle å høre sannheten.