Førskolelærere/ fagarbeidere.

[Vimsevamse]

Å jobbe i barnehage er som kjent et yrke hvor mye sykdom intreffer, særlig i disse tider.

Jeg lurer på om andre opplever å ikke få vikarer for de som er borte pga sykdom, at det blir en del underbemanning som fører til flere barn per voksen? I min barnehage syns jeg det er slik hver uke.

Jeg syns det tærer på helsa til oss som er på jobb. Det kreves nesten at vi gjør jobben som to personer skulle gjort, aleine (være i garderoben å kle barna og å rydde ut av tursekker/kjøkkenet samtidig, og ikke minst så skal vi være der for barna, Det som helt klart er den viktigste jobben)

Når vi er så få voksne så går mye av tiden med på å løse konflikter blandt barn, tilrettelagte aktiviteter for å hjelpe barna i gang med lek er vanskelig å få til, fordi vi sliter med å rekke å komme så langt. Når vi har løst opp en knute ett sted, så er det rett bort til neste "revolusjon" og mekle der.

På virkelig hektiske dager så går jeg hjem med så dårlig sammvittighet, for jeg syns ikke jeg strekker til over for barna. Mange krangler, er utadvente og krever/tar mye oppmerksomhet. Og de stille barna som trenger minst like mye oppmerksomhet som de mest krevende barna, faller utenfor. Jeg har en følelse av at jeg ikke får vært der for samtlige av dem.

En dag så gikk jeg hjem fra jobb uten å ha rukket å vært over hele barnehage- område å sett etter barna (slik var det også for flere i personalet). Tanken om at hvis noe alvorlig hadde skjedd i den delen av bhg den dagen, er grusom. Jeg kan ikke med sikkerhet si at en voksen ville vært til stede under situasjonen.

Er det virkelig slik i dette yrket, at det rett og slett ikke finnes vikarer? og det må vi leve med?

Jeg syns ikke tryggheten som skal være i barnehagen strekker til når vi blir så få voksne i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

Ja, sånn opplever nok også jeg det til tider. Vi har penger til 12 dager med vikar i løpet av året, og det sier seg jo selv at når vi er nesten 20 ansatte, får vi ikke vikar hver gang noen er syke. Så dessverre er det dager hvor man rett og slett bare kommer seg gjennom, det er ikke akkurat snakk om pedagogisk virksomhet.