Jobbe som frivillig i et barnehjem i utlandet

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen av dere som har jobbet som frivillig på et barnehjem i utlandet? Er interessert i å høre andres erfaringer og eventuelt anbefalinger.

Jeg har veldig lyst til å dra til utlandet for å jobbe på et barnehjem som frivillig, men tenkte da bare på 14 dager / 1 mnd.

Blir glad for alle tilbakemeldinger!

[OliviaP]

Dette lurer jeg også på!

Har hatt lyst til å gjøre dette i et par nå. Leste imidlertid en artikkel i en avis (enten i magasinet til Dagens Næringsliv eller Aftenposten tror jeg), at barna på disse barnehjemmene ikke har godt av at det kommer nye, vestlige jenter annenhver uke bare for å jobbe der en måned eller to for så plutselig bare å dra igjen.

Disse barna har jo opplevd å bli forlatt helt siden de ble født, og kan få problemer med dette resten av livet. Samtidig er de jo underbemannet på mange av barnhjemmene i u-land og trenger hjelp. Så ejg er i litt konflikt med meg selv om jeg skal gjøre det eller ikke. Har jo lyst til å gjøre det av personlige grunner(personlig utvikling, reise, få litt perspektiver), men hovedgrunnen er SÅKLART at jeg ønsker å hjelpe og gjøre noe for andre og ikke bare meg selv. Men hvis det er feil av meg å gjøre det overfor de stakkars barna, hvis de får det verre psykisk, så burde jeg jo droppe det. Vanskelig..

[AnonymBruker]

Søsteren til besstevenninnen min reiste til eet barnehjem i Romania, og der jobbet hun så lenge hun kunne bli landet, dro hjem, dro tilbake, osv, holdt på slik i flere år, lærte seg flytende rumensk og ble en veldig stor støttespiller i det barnehjemmet. Hun har kontakt med alle barna hun ble kjent med enda, en del av de er nå voksne. Hun møtte en annen støttespiller på barnehjemmet og giftet seg med ham, de flyttet sammen her i norge for 14 år siden, og har bodd her siden. Fortsatt passer de på barnehjemmet økonomisk, og reiser ned om sommeren for å hilse på hans familie, og barnehjemmet. Det var aldri lette tilstander der nede, jeg husker hun var veldig rådvill ofte, men hun ofret alt hun hadde for å hjelpe, og det var mye!

[OliviaP]

Søsteren til besstevenninnen min reiste til eet barnehjem i Romania, og der jobbet hun så lenge hun kunne bli landet, dro hjem, dro tilbake, osv, holdt på slik i flere år, lærte seg flytende rumensk og ble en veldig stor støttespiller i det barnehjemmet. Hun har kontakt med alle barna hun ble kjent med enda, en del av de er nå voksne. Hun møtte en annen støttespiller på barnehjemmet og giftet seg med ham, de flyttet sammen her i norge for 14 år siden, og har bodd her siden. Fortsatt passer de på barnehjemmet økonomisk, og reiser ned om sommeren for å hilse på hans familie, og barnehjemmet. Det var aldri lette tilstander der nede, jeg husker hun var veldig rådvill ofte, men hun ofret alt hun hadde for å hjelpe, og det var mye!

Ja, for det er jo det som er det ideelle å gjøre, virkelig dedikere seg til et barnehjem i mange, mange år. Det er veldig beundringsverdig at hun har gjort det! Men de færreste gjør det jo på denne måten. De drar kanskje til Afrika i to måneder, og så ser de aldri disse barna igjen. Dessverre.

[AnonymBruker]

Ja, for det er jo det som er det ideelle å gjøre, virkelig dedikere seg til et barnehjem i mange, mange år. Det er veldig beundringsverdig at hun har gjort det! Men de færreste gjør det jo på denne måten. De drar kanskje til Afrika i to måneder, og så ser de aldri disse barna igjen. Dessverre.

Ja, jeg tror ikke man kan gjøre det slik, dessverre... Fordi den jenta som dro til Romania, ble jo oppsøkt av barna fra barnehjemmet etter at hun hadde kommet hjem igjen. Tror hun reiste ned i 3 måneder i strekk, så var hun hjemme og jobbet som F for å tjene penger til nok en tur ned. Og de elsket henne der nede, hun var en stor støtte, hun er den typen person du bare ser på som en trygghet og sjelesørger.

Hun fortalte oss veldig mye om barnehjemmet, og viste masse bilder, det var veldig tydelig hvor hardt knyttet hun var til de barna, og de til henne.

Vanskelig for meg å forestille meg at man bare kan reise hit og dit i 14 dager, eller en måned, for de barna blir man jo et nytt håp, en ny tillitsperson. I de barnehjemmene som er så er det ikke så mange folk, det er stor kamp om oppmerksomheten. En ny person som kommer inn blir veldig fort elsket, de knytter seg hardt. Jeg tror nesten dette må være et langtidsprosjekt. Kanskje ikke så langt som hun jeg skrev om gjorde det, men lenger enn bare noen uker.

Men det er en veldig fin tanke

[AnonymBruker]

Søsteren min reiste og jobbet på et barnehjem i Brasil i 3 måneder. Dessverre er det en del useriøse mennesker som driver slike barnehjem, så man bør gjøre nøye research før man knytter seg opp mot en organisasjon. Søsteren min følte seg absolutt ikke ivaretatt, og da hun ble syk, så syk at hun ikke kunne gjøre rede for seg, så fikk hun ikke ordentlig legehjelp.

Så jeg er veldig skeptisk, jeg har aldri vært så redd som da hun var der. Det var mye mer som skjedde også, men så spesielle situasjoner at det er lett å skjønne hvem hun er hvis jeg skriver mer.

I tillegg så har du dette med at barna knytter seg så veldig til deg som tidligere nevnt i denne tråden. Det er virkelig ikke bra for dem når alle bare drar fra dem igjen.

Så jeg ville heller sett på andre måter å gjøre en forskjell. Jobbe med dyr, språkopplæring (vanlig vgs engelsk holder som regel i massevis), annen skolehjelp osv. Der barna tross alt har andre voksenpersoner rundt seg, i motsetning til de som bor på barnehjem.

Ev velge Romania eller andre østblokkland, der du for eksempel hjelper med midler; leker, madrasser og slike ting. Litt lettere å følge opp barn i et land her i Europa, enn gjennom en useriøs organisasjon på den andre siden av jordkloden.

[Christel_s]

Takk for alle svar, dere er så snille!!

Er enig i at det er kanskje dumt for barnas del å bare dra dit, forså og dra igjen med en gang - men det må varme litt for dem også at vi tar vare på dem og vite at det er mange som er glad i dem. Selv om det blir utrolig mange og forholde seg til etterhvert, noen kan faktisk bli litt innesluttet pga dette.

Jobber nå i barneværnet og syns det er så gøy å gjøre en forskjell for mennesker, se hvor glade folk blir og når du virkelig når igjennom hos dem! Så jeg har dessverre ikke mulighet til å være lengre enn 14 dager/en mnd. En utvikler seg mye som person og få litt flere perspektiver, men er det ikke bra for barna, så drar jeg ikke for min egen del..

[Gjest yojo]

Kontakt Rachel Trovi prosjektet (usikker på hvordan det skrives). To av mine venninner var og jobbet for henne på et barnehjem De fikk også være med på andre ting, som å se i fengsler, være med på fødsler osv. Tror også de kunne følge opp en familie om de ønsket dette.

Jeg har også sjekket muligheter for dette andre steder, men synes det er så dyrt?! Har dere funnet noen steder der det ikke koster skjorta å være frivillig?

Jeg kunne tenkt meg å jobbe med syke barn.

[Aranciata]

Dette lurer jeg også på!

Har hatt lyst til å gjøre dette i et par nå. Leste imidlertid en artikkel i en avis (enten i magasinet til Dagens Næringsliv eller Aftenposten tror jeg), at barna på disse barnehjemmene ikke har godt av at det kommer nye, vestlige jenter annenhver uke bare for å jobbe der en måned eller to for så plutselig bare å dra igjen.

Disse barna har jo opplevd å bli forlatt helt siden de ble født, og kan få problemer med dette resten av livet. Samtidig er de jo underbemannet på mange av barnhjemmene i u-land og trenger hjelp. Så ejg er i litt konflikt med meg selv om jeg skal gjøre det eller ikke. Har jo lyst til å gjøre det av personlige grunner(personlig utvikling, reise, få litt perspektiver), men hovedgrunnen er SÅKLART at jeg ønsker å hjelpe og gjøre noe for andre og ikke bare meg selv. Men hvis det er feil av meg å gjøre det overfor de stakkars barna, hvis de får det verre psykisk, så burde jeg jo droppe det. Vanskelig..

Jeg vil bare si at det er mange flotte og reflekterte svar her! Veldig viktige punkter som nevnes her. Barn på barnehjem har allerede opplevd sorg og savn og de knytter seg ofte altfor lett til folk. Som utenforstående kan det virke koselig at barna klenger seg på deg og vil ha kos, men det er ikke sunn oppførsel og vi gjor det bare vanskeligere for dem.

Jeg har selv jobbet på barnehjem i Latin-Amerika, men med en organisasjon som stort sett bare tar folk for lengre perioder (1-2 år.)

[Daniel84]

Har ikke jobbet på barnehjem i utlandet, men har vært på besøk og levert leker, madrasser osv. Tror nok det hadde vært en veldig tøff, men givende jobb

[Aranciata]

Jeg har også sjekket muligheter for dette andre steder, men synes det er så dyrt?! Har dere funnet noen steder der det ikke koster skjorta å være frivillig?

Jeg kunne tenkt meg å jobbe med syke barn.

Greia er at de fleste av oss er en utgiftspost når vi er frivillige. Derfor koster det ofte penger, som går til kost og losji, transport, men i en del tilfeller også til å drive barnehjemmet, det er en måte for dem å dekke deler av driften på, og det synes jeg er helt greit.

Personlig mener jeg at det stort sett bare er to typer frivillige som virkelig bidrar:

1. Langtidsfrivillige som er der så lenge at de virkelig blir nyttige for de ansatte (ikke bare noen som kommer i en måned, leker med barna og forstyrrer rutinene, men som blir en fast og viktig del av stedet, enten de underviser eller passer barn eller hva som helst).

2. Frivillige med veldig spesifikke yrker som det alltid er behov for: leger, sykepleier, osv. Disse synes jeg det er greit at kommer for kortere perioder.

Dette virker kanskje veldig strengt men etter mange år i bistandsbransjen og et par år som frivillig så synes jeg det er veldig viktig å være klar på hva barnehjem og andre organisasjoner får ut av de frivillige. De frivillige får stort sett masse ut av oppholdet, men det er jo ikke oss det skal dreie seg om!

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke ungdom (tipper du er ungdom) som reiser til utlandet for å redde verden ved å jobbe på barnehjem. Man gjør det for å lette på samvittigheten og for å skryte til folk hjemme at åå jeg har vært i afrika og der hjalp jeg mange søte barn. Tenk på barna. Du kommer, de knytter bånd til deg og du stikker. Ungene blir vant med at folk forlater dem. Ikke bra.

[AnonymBruker]

Greia er at de fleste av oss er en utgiftspost når vi er frivillige. Derfor koster det ofte penger, som går til kost og losji, transport, men i en del tilfeller også til å drive barnehjemmet, det er en måte for dem å dekke deler av driften på, og det synes jeg er helt greit.

Personlig mener jeg at det stort sett bare er to typer frivillige som virkelig bidrar:

1. Langtidsfrivillige som er der så lenge at de virkelig blir nyttige for de ansatte (ikke bare noen som kommer i en måned, leker med barna og forstyrrer rutinene, men som blir en fast og viktig del av stedet, enten de underviser eller passer barn eller hva som helst).

2. Frivillige med veldig spesifikke yrker som det alltid er behov for: leger, sykepleier, osv. Disse synes jeg det er greit at kommer for kortere perioder.

Dette virker kanskje veldig strengt men etter mange år i bistandsbransjen og et par år som frivillig så synes jeg det er veldig viktig å være klar på hva barnehjem og andre organisasjoner får ut av de frivillige. De frivillige får stort sett masse ut av oppholdet, men det er jo ikke oss det skal dreie seg om!

Jeg går under punkt 2, men det er alikevel veldig kostbart. Må nok regne med 50 000 for en måned eller to...

[Aranciata]

Jeg går under punkt 2, men det er alikevel veldig kostbart. Må nok regne med 50 000 for en måned eller to...

Hm, det synes jeg var rart. Jeg kjenner ikke til Leger uten grenser, for eksempel, men jeg vet om flere steder hvor folk med denne typen bakgrunn i hvertfall kan få dekket kost og losji, slik at man bare må betale for reise og litt lommepenger.

[AnonymBruker]

Hm, det synes jeg var rart. Jeg kjenner ikke til Leger uten grenser, for eksempel, men jeg vet om flere steder hvor folk med denne typen bakgrunn i hvertfall kan få dekket kost og losji, slik at man bare må betale for reise og litt lommepenger.

Da har jeg ikke kikket på rette steder kanskje. Dette gjelder kortere perioder da, 2 mnd. Kanksje det er "dyrere" pga at de egentlig ønsker folk som blir lengre?

[Aranciata]

Da har jeg ikke kikket på rette steder kanskje. Dette gjelder kortere perioder da, 2 mnd. Kanksje det er "dyrere" pga at de egentlig ønsker folk som blir lengre?

Enten det, eller at det er noen fordyrende mellomledd et eller annet sted som skor seg på denne typen "charity tourism."

[Ethereal]

Kan du ikke heller jobbe med dyr for eksempel? Jeg syns overhodet ikke noe om at man skal dra ned i et par uker, la barna bli kjempenyttet til deg, og så dra igjen uten noen gang å se dem igjen. Det er ikke rettferdig ovenfor barna. Hvis man først skal gjøre noe slikt mener jeg at man burde drive med oppfølging i ettertid.

[Camilla_A]

Jeg har selv jobbet med barn i utlandet (Kina), jeg var der 6 måneder. Jeg vil anbefale deg å være borte litt lengre for å få mest mulig ut av oppholdet!

Hvis du er student/nyutdannde kan du reise gjennom organisasjonen AIESEC. AIESEC har mange jobber med barn og unge i utlandet, de finnes i 110 land. Her er minimumslengde 6 uker, som jeg tror er en veldig grei lengde, man blir godt kjent med kulturen i løp av ukene, men det er heller ikke for lenge borte!

Frivillig arbeid i utlandet er veldig spennende, grip sjansen! Det er utrolig lærerikt og givende å arbeide i utladnet

[Freaky Fly]

feil tråd

Endret 7. april 2012 av Freaky Fly

[Chloe-]

Noen som har gjort dette etter å ha plukka opp litt lån fra lånekassen? Eller må man gjøre det rett etter VGS?