Er du BPA i Uloba?

[meesah]

Jeg hadde bare positive erfaringer som BPA i uloba.

Har ei venninne som jobber i et annet firma hvor ting fungerer skikkelig dårlig

[Gjest Assistent]

Her var det så mye å ta tak i at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne.

For det første så er ingen arbeidsledere ansatt i ULOBA, de har BPA gjennom ULOBA. Kommunen er den som avgjør om en person som vil ha BPA er skikket til å ta på seg arbeidslederansvaret, ikke ULOBA.

Alle assistenter i ULOBA har tilgang til Assistentpermen 24 t i døgnet, permen ligger tilgjengelig på ULOBA's nettside og skal også være tilgjengelig på hos arb.leder. ULOBA har en servicetlf. man kan ringe og hver assistent har rådgiver som også kan kontaktes dersom det skulle være behov for det. Her slenges det rundt på ord som "brukere" som også er litt betenkelig når det kommer fra dere som er ansatt i ULOBA der man fort, om man følger med i timen skjønner stigmatiseringen som følger med dette ordet. Mange arb.ledere har assistentmøter for å ta opp saker av felles interesse – arbeidsleder kan informere om felles ting, ferieplan kan diskuteres i fellesskap osv. Det er lurt, og anbefalt, særlig for store BPA-ordninger.

Men på arbeidsplasser der dere er flere assistenter på jobb så har dere taushetsplikt overfor hverandre så aktuelle saker utover dette skal tas opp i en individuell medarbeidersamtale med deres arb.leder.

Ikke alle har stort nok hus/leilighet til å ha et assistentrom og å kreve noe sånt faller på sin egen urimelighet. Når jeg videre leser slikt som dette: "Jeg hører om de som tar med sine assistenter på resturanter osv og viser sin takknemlighet. Min har aldri spurt om jeg vil spise middag med henne eller noe i det hele tatt som kan gjøre at man får et bedre forhold." så lurer jeg jo iallefall på hvilken forståelse man har for sin egen jobb?? Du har en jobb og er en ansatt du har ikke fått deg en ny venn/venninne som du skal ha et vennskap med, du har fått deg en sjef som du skal ha et profesjonelt arbeidsforhold til!

Når det kommer til arbeidstid og avtalt jobbing så er det ingen som kan tvinge noen til å jobbe mer eller lenger enn det som er avtalt på forhånd. Arb.leder eller fungerende arb.leder har selv ansvaret for å påse at han/hun har assistenter på jobb når det trengs, kan ikke arb.leder ordne dette, så er det arb.leders problem, ikke assistentens. Nå er dette et yrke der det ikke kreves, men er gull verd for arb.leder dersom assistentene er/ kan være fleksible innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Her og andre plasser, i Dagbladet feks.. fokuseres det mye på assistentene som ikke har fått/får det de har krav på og artiklene er svært mangelfulle og fritar assistentenes eget ansvar.

Dere må ta ansvar for deres egen arbeidsdag. Dere må ta ansvar for å sette dere inn i lovverk, hva som er tilgjengelig for assistenter i ULOBA osv. Når dere ble ansatt så var dere først på intervju, så fikk dere en stillingsbeskrivelse der det er mulig å reservere seg for enkelte arb.oppgaver man ikke ønsker å utføre. I dette yrket så er det super viktig å ha en god kommunikasjon med arb.leder. Dersom det er noe du som assistent ikke føler deg komfortabel med,noe som er ubehagelig for deg, arbeidsforhold, hva det enn måtte være, så er det viktig at du kan ta dette opp med arb.leder og prøve å løse det der først før det tas videre til rådgiver.Har du problemer med det, noe mange har, så er det kanskje ikke rette jobben for deg. Vi jobber så tett med arb.leder så om ting får ligge å gnisse å bli et irritasjonsmoment så kan det fort forsure arbeidsdagen.

ULOBA har klart et ansvar de også noe de selvølgelig vet og har sagt at dette er noe de nå skal forbedre. At assistentene har et bra arbeidsmiljø og at HMS er på plass på arbeidsplassen er ULOBA's ansvar og det jobbes nå med å få på plass eget verneombud for hver region som kommer til å hjelpe utrolig mye noe av det som har blitt tatt opp her.

Men sånn avslutningsvis så beskriver dere arbeidsforhold litt for spesifikt så å skrive h*n holder ikke mål her

En del av det som har blitt skrevet og lagt ut her er så beskrivende og detaljert at det faktisk er mulig å kjenne igjen arb.lederne som er nevnt her, så dette er brudd på taushetsplikten.

Dere legger dette ut på internett på et forum som er tilgjengelig for ALLE noe som ser ut for å ha gått i glemmeboken. Ikke lurt folkens...

[AnonymBruker]

Jeg skrev ikke at jeg forventer at hun skal be meg spise middag med henne eller ta meg med ut på resturant, men saken er at hun ALDRI gjorde noe for at jeg skulle ha det bra. Når man jobber så tett oppå hverandre så hadde det vært fint å bli satt pris på. Man jobber helt alene, så er ikke gøy når den eneste personen du er på jobb med (altså brukeren) driter langt i hvordan du har det og vil bare utnytte deg mest mulig og blir sur hvis du ikke vil jobbe ekstra.

Er faktisk ikke alle som passer til å være arbeidsleder.

[Gjest Gjest]

At du har det greit på din arb.plass og har et bra arb.miljø både bør og skal selvfølgelig være noe din arb.leder er opptatt av og du har helt rett i at det er langt fra alle som har et arb.leder ansvar som er skikket til det.

Men, det er heller ikke alle som passer til å jobbe som assistent heller.

[Gjest ano]

Jeg oppdaget at arbeidslederen som dagbladet snakket om i linken "Gjest_henriette" postet, er min arbeidsleder. Ingen har fortalt oss hvorfor denne dama i artikkelen sluttet på jobben. Og absolutt INGEN fra Uloba undersøkte om andre ansatt hadde opplevd trakassering. Nå har vi en stor sak, for fagforbundet sammen med kvinnen og tidligere ansatt går til sak mot Uloba og arbeidslederen. De oppdaget også at vi jobber mange "ulovlige" dobbelt vakter, og at mange overtidstimer ikke blir betalt. Vi får også nesten aldri fri i helgene. Jeg jobber nesten alle søndagene og ifølge arbeids-loven så kan man ikke jobbe mer enn 2 søndager i måned. Ellers burde man få betalt overtid for de andre søndagene man jobber. Samt at noen ganger, er vi ferdig på jobb veldig sent på kvelden, og må på jobb igjen tidlig på dagen. Da har vi mindre enn 11 timers hvilepause, og burde ikke begynne før kl 10.30 neste dag. det betyr at fra kl 8 til kl 10.30, vi burde få betalt overtid. Det sa han fra fagforbundet... :/ Da skylder Uloba/brukeren oss ganske mye penger. Jeg er litt oppgitt.

[AnonymBruker]

Men nå vet du at det er slik, så da kan du kreve at du skal ha 11 timer mellom hver vakt osv.

Håper du får det bedre )))

[Gjest Anonym]

Jeg lurer på hva regelen er med hviletid mellom vaktene...vet det skal være 11 timer. Jeg prøver å få to assistentjobber til å gå sammen, hvor jeg jobber nattevakt hos den ene(hvilende), og skal jobbe dag hos den andre, gjelder regelen på 11 timer fortsatt siden nattevakten er hvilende å jeg da ikke har noe problem med å jobbe dag etterpå?:-)

[saltvann]

Tror ikke du kan jobbe dag etter hvilende nattevakt.. Men ring Uloba, så får du nok riktig svar

[AnonymBruker]

Huff, dette minner meg om da jeg var assistent. Opplevde akkurat det samme som mange her forteller om. Utnyttelse, tvang til å jobbe mer, ingen å snakke med, for lite betalt.....

Dette er mange år siden nå, og jeg har jobbet i en bolig i kommunen de siste 5 årene, og må bare si at det er TUSEN ganger bedre!! Jeg har kollegaer, sjef, lønningskontor, personalkontor, verneombud, tillitsvalgt. Folk ordner opp for meg hvis det er noe galt. Ingen blir utnyttet. Det er lovlige turnuser, og man får den lønna man skal ha, og fri når man har krav på det.

Jeg var veldig ung da jeg begynte som personlig assistent, og visste ikke så mye om hvordan ting fungerer, og godtok det meste. Blant annet å jobbe to timer i løpet av en kveld, fordelt på to økter :roll: hele kvelden ble ødelagt! Og hvor mye lønn fikk jeg? For to timer.....

Anonym poster: 62fb8e2c6b231242a9981e23ddc25fbf

[AnonymBruker]

"Jeg hører om de som tar med sine assistenter på resturanter osv og viser sin takknemlighet. Min har aldri spurt om jeg vil spise middag med henne eller noe i det hele tatt som kan gjøre at man får et bedre forhold." så lurer jeg jo iallefall på hvilken forståelse man har for sin egen jobb?? Du har en jobb og er en ansatt du har ikke fått deg en ny venn/venninne som du skal ha et vennskap med, du har fått deg en sjef som du skal ha et profesjonelt arbeidsforhold til!

Det er ikke snakk om at sjefen skal spandere middag osv ute. Men det er snakk om å kanskje bli spurt en gang i blant om en vil spise middag med personen. Hvorfor ikke når maten ofte blir kastet uansett?

I andre jobber jeg har har de julelunsj, påskelunsj og godteri i jula. I samme jobben har du mulighet til å bake kake hvis man ønsker å kose seg. Det er snakk om et godt arbeidsmiljø! I uloba gjorde ikke min arbeidsleder noe for at jeg skulle trives i jobben. Hun kunne reglene så utrolig godt at du visste hvordan hun skulle gå rundt dem. Sa man ifra om noe, sa hun bare det som passet best for henne.

Det er stor forskjell å kunne gå til en sjef hvis du har problemer på arbeidsplassen, enn å gå til sjefen din som også er brukeren din. (da er jo ofte sjefen også problemet).

Når en jobber så tett innpå en person, har absolutt ingen du jobber med, så hadde det vært greit å bli satt pris på. Det trenger ikke å koste penger (selv om middag som uansett ville ha blitt kastet ikke hadde kostet noe...) så kan man spørre om du vil se på film med henne.

Jeg skjønner at det er et arbeidsforhold, men kan man ikke ha de koselig sammen?

Jeg ble så deprimert av alt til slutt.. Hadde hun vist litt takknemlighet, så vil man gjerne strekke seg litt lenger.

Jeg vet nå hvordan jeg ikke skal oppføre meg hvis jeg noen gang skulle trenge en personlig assistent..

Anonym poster: ea76f7a3d9e39b3c2ecbd0fcdb8f1a5e

[AnonymBruker]

"Jeg hører om de som tar med sine assistenter på resturanter osv og viser sin takknemlighet. Min har aldri spurt om jeg vil spise middag med henne eller noe i det hele tatt som kan gjøre at man får et bedre forhold." så lurer jeg jo iallefall på hvilken forståelse man har for sin egen jobb?? Du har en jobb og er en ansatt du har ikke fått deg en ny venn/venninne som du skal ha et vennskap med, du har fått deg en sjef som du skal ha et profesjonelt arbeidsforhold til!

Det er ikke snakk om at sjefen skal spandere middag osv ute. Men det er snakk om å kanskje bli spurt en gang i blant om en vil spise middag med personen. Hvorfor ikke når maten ofte blir kastet uansett?

I andre jobber jeg har har de julelunsj, påskelunsj og godteri i jula. I samme jobben har du mulighet til å bake kake hvis man ønsker å kose seg. Det er snakk om et godt arbeidsmiljø! I uloba gjorde ikke min arbeidsleder noe for at jeg skulle trives i jobben. Hun kunne reglene så utrolig godt at du visste hvordan hun skulle gå rundt dem. Sa man ifra om noe, sa hun bare det som passet best for henne.

Det er stor forskjell å kunne gå til en sjef hvis du har problemer på arbeidsplassen, enn å gå til sjefen din som også er brukeren din. (da er jo ofte sjefen også problemet).

Når en jobber så tett innpå en person, har absolutt ingen du jobber med, så hadde det vært greit å bli satt pris på. Det trenger ikke å koste penger (selv om middag som uansett ville ha blitt kastet ikke hadde kostet noe...) så kan man spørre om du vil se på film med henne.

Jeg skjønner at det er et arbeidsforhold, men kan man ikke ha de koselig sammen?

Jeg ble så deprimert av alt til slutt.. Hadde hun vist litt takknemlighet, så vil man gjerne strekke seg litt lenger.

Jeg vet nå hvordan jeg ikke skal oppføre meg hvis jeg noen gang skulle trenge en personlig assistent..

Anonym poster: ea76f7a3d9e39b3c2ecbd0fcdb8f1a5e

Jeg assistent ca 4-5 timer noen ganger i uken grunnet kronisk sykdom.

Jeg hadde aldri, aldri funnet på å spørre om assistenten ville spise med meg, eller se en film med meg. Vedkommende er på jobb, og selv om jeg går overens med assistenene mine er de assistenter, og ikke venner. Så det hadde føltes ufattelig kunstig og rart. Jeg ønsker heller ikke å prate kontant i løpet av dagen.

Klart man skal ha en god tone seg imellom, men som assistent skal man helst være litt «usynlig» i hjemmet, med mindre arbeidsgiveren ønsker noe annet.

Anonym poster: 55baeeef1f80542f1ba01b77f8ec6306

[louise1]

Er man på jobb, så er man på jobb. Man må bare innstille seg etter det. Så lenge man har en god tone og forståelse mellom hverandre, så skal nok det gå helt fint.

[AnonymBruker]

Oj, skjønner at jeg har vært heldig! Vi jobber både dag, kveld og natt, og om natten trenger vi ikke være våkne. Stortrives i min jobb, og hadde heldigvis en arbeidsleder som har hjulpet meg masse når h*n fant ut at jeg var gravid.

På min arbeidsplass så jobber vi alene med arbeidsgiver, og overlapper kun hverandre med et kvarter (untatt kveld/natt-skiftet, da vi overlapper 45 minutter, da arbeidsleder trenger hjelp til å gå på do for å bæsje).

Synes det er kjipt at vi ikke har overtidsbetaling før etter 11 timer, men det er vel det eneste jeg kan sette fingeren på også.

(Var deres arbeidsgivere funksjonshemmede fra fødsel av?)

- TS

Ja, det er det. Også ønsker h*n at man skall ta "igjen" timer man er syk eller h*n kansellerer. Men tror ikke de andre har det slikt, kanskje bare tillkalling hos h*n. Vi snakker om samme person du og jeg. Men h*n er veldig grei.

-------

Er dere fast eller tillkalling?

Anonym poster: 9add61ddcfd9f721eb90b3ee920e9e61

[AnonymBruker]

Greit at de ikke vil se film eller gjøre noe.. Hadde vært koselig for å skape et godt arbeidsmiljø.

Men uansett, så synes jeg arbeidslederen kan gjøre noe for å skape et godt miljø, spesielt til dem som jobber 100%. (jobber mye ihvertfall).

Man kommer så mye lenger ved å være snill enn å behandle sine ansatte dårlig.

Anonym poster: ea76f7a3d9e39b3c2ecbd0fcdb8f1a5e

[Anonymbpa]

 Jeg sitter i en slik situasjon der hvor jeg kommer på jobben når brukeren trenger og når jeg har vakt, hjelper mye rundt huset til bruker, behandler den person med respekt og høflighet. Har også jobbet mange vakter der andre assistenter hadde på en eller annen grunn ikke anledning til å jobbe (bla. vondt i hodet eller familie turer folk måtte være med på osv.) og hvem må sitter på jobb? Ja, den her som taster. Men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre fremover, når ofte i en uke da jeg kommer på jobb blir jeg dårlig behandlet, med ord og påstand som ikke stemmer. og da tenker jeg: Skjønner man ikke at man skal være høflig med de som hjelper den i den tilstand? jeg mener: Hallo? man er handikap (mener ikke å ned verdsetter noen som er det, for all del, håper dere forstår hva jeg mener) , vær litt ydmyk, prøv å gjøre noe bra med livet allerede når livet er som den er. Vær mer takknemlig kanskje...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg blir kjeftet på (som regel svarer jeg ikke), hvis det er noe jeg gjør feil jeg tar gjerne i mot kritikk men skal ikke få kjeft for ting jeg ikke har skylden for!!! 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. 

Fordi hvis man svarer så blir det skriking og drama. Ikke pga tilstand til person men rett og slett fordi person tror at bestemmer over alt og alle. Og det er ett sted der hvor går grensen.

Hva skal jeg gjøre?

Hva er grensen for dere?

[AnonymBruker]

På 29.9.2017 den 15.44, Anonymbpa skrev:

 Jeg sitter i en slik situasjon der hvor jeg kommer på jobben når brukeren trenger og når jeg har vakt, hjelper mye rundt huset til bruker, behandler den person med respekt og høflighet. Har også jobbet mange vakter der andre assistenter hadde på en eller annen grunn ikke anledning til å jobbe (bla. vondt i hodet eller familie turer folk måtte være med på osv.) og hvem må sitter på jobb? Ja, den her som taster. Men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre fremover, når ofte i en uke da jeg kommer på jobb blir jeg dårlig behandlet, med ord og påstand som ikke stemmer. og da tenker jeg: Skjønner man ikke at man skal være høflig med de som hjelper den i den tilstand? jeg mener: Hallo? man er handikap (mener ikke å ned verdsetter noen som er det, for all del, håper dere forstår hva jeg mener) , vær litt ydmyk, prøv å gjøre noe bra med livet allerede når livet er som den er. Vær mer takknemlig kanskje...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg blir kjeftet på (som regel svarer jeg ikke), hvis det er noe jeg gjør feil jeg tar gjerne i mot kritikk men skal ikke få kjeft for ting jeg ikke har skylden for!!! 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. 

Fordi hvis man svarer så blir det skriking og drama. Ikke pga tilstand til person men rett og slett fordi person tror at bestemmer over alt og alle. Og det er ett sted der hvor går grensen.

Hva skal jeg gjøre?

Hva er grensen for dere?

Personen du jobber for er sjefen din, og det er faktisk sjefen din som bestemmer over deg i arbeidstiden. Du er ikke snill som «hjelper» vedkommende, du utfører en jobb som du får betalt for. Som arbeidsleder skal man ikke trenge å gå rundt og være ydmyk og takknemlig, ikke mer enn en hvilken som helst annen sjef eller arbeidsleder trenger å være. Høres ut som om du har misforstått rollen din litt.

Samtidig er det klart at du har krav på en god arbeidsplass hvor du blir behandlet bra og ivaretatt som arbeidstaker. Hvis du mener at du blir stygt behandlet på jobb, og/eller at sjefen din ikke følger arbeidsloven eller Ulobas regler, bør du kontakte din kontaktperson i Uloba for å få hjelp.

Anonymkode: 5fcbf...b80