Hund som måtte avlives,

[AnonymBruker]

Leste her om dagen om en hund som måtte avlives bare 6 mnd gammel. Hunden var agressiv og gikk til angrep på mennesker, å da tenker jeg at stakkaren må ha opplevd mye vondt i sitt korte liv, for ingen blir vel bare agressive sånn helt uten videre?

De som fikk den avlivet hadde bare hatt den noen dager, så de kan ikke lastes for hundens adferd, men er gode hundeelskere.

Antar at de hadde blitt anbefalt av vetirinær at avlivning var det beste for hunden.

Hva tenker du om dette?

[Gjest Yellow Taxi]

for ingen blir vel bare agressive sånn helt uten videre?

Jeg tenker at dette ikke stemmer. Som jeg svarte i tråden, med det noe upassende navnet, "Nå har jeg banket hunden min":

En ting jeg har lagt merke til er at de aller fleste er fullstendig klar over at menneskelig atferd best forklares fra et såkalt bio-psyko-sosialt standpunkt. Det vill si at atferd er et kompleks og sammensatt fenomen, og at atferdsproblemer er et resultat av både biologiske, psykiske og sosiale faktorer.

Da det kommer til hunder derimot har jeg et inntrykk av at flertallet, og da spesielt de innenfor den strenge formen for positiv atferdsteori (kun forsterkning), kun ser på atferd som et resultat av sosiale faktorer? At en hund alltid er et perfekt, feilfritt vesen fra naturens side. Og møter man på atferdsproblemer, ja så er det alltid eierens skyld.

De færreste vil, nå i vår tid, skylde på foreldre til barn med alvorlige utviklingsforstyrrelser og/eller atferdsforstyrrelser og si at dette kun er deres feil. De færreste vil kjefte på disse foreldrene fordi de, i ekstreme tilfeller, medisinerer barna sine. Dette på tross av at vi er enig i at å gi narkotiske stoffer til barn er ekstremt negativt. - Folk evner altså å se at det finnes untakk som gjør en viss atferd forstålig, og at disse ikke trenger å være foreldrenes feil.

Hvorfor er det da så vanskelig å se at noen hundeeiere har behov for å benytte seg av strengere metoder? I likhet med medisinering av barn er vi enig i at og fysisk avstraffe alle hunder under atferdsopplæring er en svært dårlig ide. Men vi ser også at ikke alle hunder er like, og noen utvikler atferdsproblemer uavhengig av eierens handlinger, som må tas tak i på en hardere måte.

Hvorfor er dette så mye vanskeligere å forstå når det kommer til hunder enn når der kommer til barn?

Hvorfor vil vi ikke forklare hunders atferd også fra et biologisk standpunkt? Hvorfor må det alltid være noens feil?

[AnonymBruker]

Ingen vet hva som har skjedd, men hvis tispa har vært nervøs og passiv-aggresiv overfor mennesker mens hun hadde valpene, kan oppførselen ha blitt overført direkte til kullet.

[Gjest Belle Gunnes]

Veldig godt innlegg Yellow Taxi. Selv hadde jeg en hund med store problemer (som også ble hennes endelik) og hun var da født på en låve av en supernervøs tispe hos en fyllik av en mann. Så denne hunden fikk inn angsten allerede før fødselen og i valpekassa. Alle valpene fra dette kullet, ble avlivet før de ble fem år gamle.

Det hjalp heller ikke at hennes første eier, lot henne bo bak i en varebil heller...osv osv.

Det kan også være fysiske plager. Svulst på hjernen, vondt i en tann, låsning i nakken osv som kan fremkalle agresiv adferd. Men noe av det første man bør gjøre, når en hund utagerer voldsomt, er å sjekke opp hunden for fysiske plager.