Dagens familierelasjoner med dine, mine, våre osv...

[AnonymBruker]

Dagens familierelasjoner er noe annerledes enn da jeg vokste opp. Da var kjernefamilien det mest vanlige.

Jeg lurer derfor på hva dere som er vokst opp med steforeldre/ stesøsken/ halvsøsken osv tenker ang behandling av de forskjellige personene.

Kan nevne som et eksempel fra noen venner av meg;

Stemor;der stesønn behandler stemor som en mor når det kommer til å mase om penger. Stemor blir ellers ikke verdsatt å får hverken gaver/ oppmerksomhet til jul og bursdag. Stemors barn får knapt nok en liten oppmerksomhet til sine dager, men stesønn kommer til stemor og maser om sine gaver. Han går ikke til far med sitt mas. Da er stemor bra nok.

Stemors barn blir forbigått av stesønn og hans samboer når de skal gifte seg. Stesønns halvsøsken skal være brudepiker/ svenner og bruras fostersøsken skal også være brudepiker/ svenner. Det er da ett barn som er utelatt fra noen oppgaver ved deres bryllup, å det er stemors barn.

Samtidig passer stesønn på å komme til stemor å fortelle at de ikke vil ha annet enn penger i bryllupsgave, å at det holder med 7-8000 kr. Stesønn legger ikke fram deres ønsker for sin far, for han regner sikkert med at far vil reagere på dette.

Jeg tenker som så at når det passer for stesønn og damen hans, så er stemor bra nok, men barnet hennes (som har vokst opp med stesønn) ikke regnes med på lik linje med parets halv-og fostersøsken.

Hva mener dere? Er det meg og stemor som reagerer på dette, eller er dette helt vanlig oppførsel og prioriteringer i dagens familierelasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med stemoren fra helvete. Du derimot er visst en stemor som har fått en stesønn fra helvete....

[Auri]

Nei, det der vil jeg ikke si at er OK. Jeg har en fantastisk stemamma, og mener at slik behandler man ikke en person, enkelt og greit.

[Gjest Consensio]

Høres ut som dårlig oppdragelse.

Jeg har stemor og pappa, mamma og stefar, mamma gikk fra min stefar som har vært en pappa for meg siden jeg var liten og har nå en ny mann.

Min pappa og min stemor har jeg et kjempeflott forhold til. Jeg forventer ikke noenting fra noen, men min stemor tenker på meg som om jeg skulle vært hennes eget barn og hun får samme respekten tilbake fra meg.

Min stefar kommer alltid til å være min reservepappa selv om han og moren min ikke lengre er gift, og jeg er kjempeglad i ham.

Mammas nye mann er en super mann, men han kommer aldri til å bli sett på som en farsfigur.

Så ja, i min familie er det mye dine, mine, våres og andres

Men jeg er såpass godt oppdratt at jeg verken forventer eller krever noenting av mine foreldre eller andre som har en foreldrerolle.

[AnonymBruker]

Høres ut som dårlig oppdragelse.

Jeg har stemor og pappa, mamma og stefar, mamma gikk fra min stefar som har vært en pappa for meg siden jeg var liten og har nå en ny mann.

Min pappa og min stemor har jeg et kjempeflott forhold til. Jeg forventer ikke noenting fra noen, men min stemor tenker på meg som om jeg skulle vært hennes eget barn og hun får samme respekten tilbake fra meg.

Min stefar kommer alltid til å være min reservepappa selv om han og moren min ikke lengre er gift, og jeg er kjempeglad i ham.

Mammas nye mann er en super mann, men han kommer aldri til å bli sett på som en farsfigur.

Så ja, i min familie er det mye dine, mine, våres og andres

Men jeg er såpass godt oppdratt at jeg verken forventer eller krever noenting av mine foreldre eller andre som har en foreldrerolle.

TS

Jeg mener også at respekt er viktig. Gjensidig sådan.

Du som da har vokst opp i stefamilier, hvordan er det med stesøsken?

Skjønner jo at man får bedre kontakt med enkelte, men er det greit å utelukke ett barn fra deres bryllup?

Alle disse ste/ halv/ fostersøsken er endel yngre enn stesønnen og samboeren. De går alle på barneskole og ungdomsskole.

[AnonymBruker]

Jeg er både mor og stemor. Har heldigvis aldri hatt problemer med stesønnene mine. De var 5 og 10 da jeg ble sammen med faren deres, og vi har nå vært sammen i ni år. Mine barn oppfører seg også skikkelig mot samboern min, aldri noe tull.

I TS sitt tilfelle er det vel som noen sa, rett og slett snakk om dårlig oppdragelse. Siden stesønnen skal gifte seg burde han være gammel nok til å vite bedre enn å oppføre seg på den måten. Greit nok å ønske seg penger, men man kan da ikke fortelle noen hvor mye de skal gi?! Og stemors barn bør få være med i bryllupet, og regnes med, på lik linje med halvsøsken og fostersøsken.

Vi har valgt å ikke få fellesbarn, det holder med fem stykker til sammen. Mulig vi har sluppet unna en del problemer pga dette, særlig de som kommer av sjalusi overfor fellesbarnet som får være sammen med begge sine foreldre på fulltid...

[AnonymBruker]

Jeg er både mor og stemor. Har heldigvis aldri hatt problemer med stesønnene mine. De var 5 og 10 da jeg ble sammen med faren deres, og vi har nå vært sammen i ni år. Mine barn oppfører seg også skikkelig mot samboern min, aldri noe tull.

I TS sitt tilfelle er det vel som noen sa, rett og slett snakk om dårlig oppdragelse. Siden stesønnen skal gifte seg burde han være gammel nok til å vite bedre enn å oppføre seg på den måten. Greit nok å ønske seg penger, men man kan da ikke fortelle noen hvor mye de skal gi?! Og stemors barn bør få være med i bryllupet, og regnes med, på lik linje med halvsøsken og fostersøsken.

Vi har valgt å ikke få fellesbarn, det holder med fem stykker til sammen. Mulig vi har sluppet unna en del problemer pga dette, særlig de som kommer av sjalusi overfor fellesbarnet som får være sammen med begge sine foreldre på fulltid...

TS

Far og stemor har heller ingen fellesbarn, men mor til stesønn har fått barn med en annen etter bruddet med far.

[Gjest Consensio]

TS

Jeg mener også at respekt er viktig. Gjensidig sådan.

Du som da har vokst opp i stefamilier, hvordan er det med stesøsken?

Skjønner jo at man får bedre kontakt med enkelte, men er det greit å utelukke ett barn fra deres bryllup?

Alle disse ste/ halv/ fostersøsken er endel yngre enn stesønnen og samboeren. De går alle på barneskole og ungdomsskole.

Nå er alle vi barna voksne, men jeg har alltid følt at alle mine søsken er mine søsken, ikke noe mer eller mindre.

2 av mine søsken kom inn i familien når jeg var i tenårene, og kalte dem for mine søstre med en gang.

Jeg ville aldri utelatt noen av mine søsken - da må de i så fall ha gjort noe mot meg som gjør at jeg ikke vil ha kontakt med dem.

Jeg er mye eldre enn mine søsken (10 år eldre enn den eldste av mine søsken) og da syns jeg det er enda viktigere at jeg går foran som et godt eksempel.

[flickan]

Akkurat det med brudepiker/brudesvenner synes jeg ikke er spesielt kritikkverdig siden de ikke er søsken. Stemor kan ikke forvente at stesønn skal inkludere hennes barn på samme måte som øvrig nær familie. Det høres ut som om stemors barn er en del yngre enn stesønnen, og sannsynlgvis ser ikke stesønnen på dette barnet som familie. Greit nok.

Å tigge om penger/gaver er imidlertid ikke greit, men stemor burde da være så voksen at hun kan si til ham at dette er noe han må snakke med sin far om, og at det ikke under noen omstendigheter er greit å diktere hva eller hvor mye som skal gis i gave. I tillegg bør hun snakke med isn mann og si at hun må snakke med sin sønn om at han ikke aksepterer at stemor kun blir brukt som penge/gavemaskin.

Når det er sagt, synes jeg det skal være lov å ønske seg penger uten at det blir sett ned på.

[Gjest Gjest]

Forventninger om at barn skal uten videre akseptere fremmede som foreldre/foresatte. Og resultatet av at man oppdager at ungen rett og slett driter i deg. I håp om å bedre situasjonen lar man seg lede inn i noe som gjør at barna får enda mindre respekt. Og så sitter man der som slaven/pengemaskinen eller verre.

De voksnes skapte problem. Far har vel aldri lært sønnen å respektere deg som menneske. Uavhengig av rollen(e) du har. Dette må du snakke med ham om. Og så få ham til å ta det opp med gutten, evnt alle tre sammen.

[AnonymBruker]

Akkurat det med brudepiker/brudesvenner synes jeg ikke er spesielt kritikkverdig siden de ikke er søsken. Stemor kan ikke forvente at stesønn skal inkludere hennes barn på samme måte som øvrig nær familie. Det høres ut som om stemors barn er en del yngre enn stesønnen, og sannsynlgvis ser ikke stesønnen på dette barnet som familie. Greit nok.

Å tigge om penger/gaver er imidlertid ikke greit, men stemor burde da være så voksen at hun kan si til ham at dette er noe han må snakke med sin far om, og at det ikke under noen omstendigheter er greit å diktere hva eller hvor mye som skal gis i gave. I tillegg bør hun snakke med isn mann og si at hun må snakke med sin sønn om at han ikke aksepterer at stemor kun blir brukt som penge/gavemaskin.

Når det er sagt, synes jeg det skal være lov å ønske seg penger uten at det blir sett ned på.

TS

Det er greit nok at stemors barn ikke blir akseptert på lik linje med stebarns øvrige familie, men da skal vel heller ikke stemor anses for så nær familie at stesønn skal kunne mase om penger og tjenester av henne.

Når det gjelder gaveønske, er det også greit, men man forteller vel ikke hvor mye man skal ha i gave?

[Auri]

Nei, jeg også mener at å komme med en spesifikk sum (og så høy sum!) er ganske drøyt, selv om det selvfølgelig er helt OK å ønske seg penger.

Jeg har forresten hatt både stemor og stefar (fantastiske mennesker begge to), men aldri stesøsken. Jeg har hatt stesøskenbarn riktignok, og i min stefars familie ble jeg behandlet som et av barna på lik linje med halvbroren min og stefars nieser. Vi var riktignok alle ganske nære i alder, så vi lekte jo masse sammen som barn. For meg er det naturlig at så lenge foreldrene er i et langvarig forhold, blir barnet tatt inn i familien på lik linje med de andre.

Men, jeg kjenner da fosterbarn som blir bedre inkludert i familieliv enn andre som er stebarn... Så det er tydeligvis ikke alle som tenker slik...

[AnonymBruker]

Nei, jeg også mener at å komme med en spesifikk sum (og så høy sum!) er ganske drøyt, selv om det selvfølgelig er helt OK å ønske seg penger.

Jeg har forresten hatt både stemor og stefar (fantastiske mennesker begge to), men aldri stesøsken. Jeg har hatt stesøskenbarn riktignok, og i min stefars familie ble jeg behandlet som et av barna på lik linje med halvbroren min og stefars nieser. Vi var riktignok alle ganske nære i alder, så vi lekte jo masse sammen som barn. For meg er det naturlig at så lenge foreldrene er i et langvarig forhold, blir barnet tatt inn i familien på lik linje med de andre.

Men, jeg kjenner da fosterbarn som blir bedre inkludert i familieliv enn andre som er stebarn... Så det er tydeligvis ikke alle som tenker slik...

TS

Er enig i at det er ok å ønske seg pener, men synes det er uhørt å komme med beløpet man mener man burde få.

Du har tydelig vært veldig heldig i dine blandede familier, noe som sikkert gjør det enklere for deg om du skulle ende opp med mine og dine barn.

Hvorfor tror du det er sånn at fosterbarn blir "bedre" behandlet enn stebarn? Man kan jo som du sier leve i et lanvarig forhold med stebarn, å da er det jo naturlig at man anses som en del av familien på lik linje med de andre.

[flickan]

TS

Det er greit nok at stemors barn ikke blir akseptert på lik linje med stebarns øvrige familie, men da skal vel heller ikke stemor anses for så nær familie at stesønn skal kunne mase om penger og tjenester av henne.

Når det gjelder gaveønske, er det også greit, men man forteller vel ikke hvor mye man skal ha i gave?

Tja, at hun blir spurt synes jeg er helt greit, det er jo opp til henne hva hun vil svare. Hvis hun ikke liker det, må hun jo sette ned foten en gang for alle, evt be stesønnen snakke med sin egen far. Stesønnen har imidlertid ingen plikt til å ha hennes barn som brudebarn, mener du virkelig det?

Og som jeg skrev, det er ikke greit å fortelle hvor mye man skal ha i gave, det er direkte ufint.

[Auri]

For all del, jeg har også kjent fosterbarn som har blitt behandlet forferdelig. Men jeg tror at hva man ser på som den "ekte" familien er veldig forskjellig fra person til person. Noen mener at stebarn ikke "hører til" familien, andre ser på dem som en naturlig del av familien. Noen ser på fosterbarn som pengemaskiner, noen ser på dem som en naturlig del av familien. Noen mener at halvsøsken er "mindre" verdt enn deres helsøsken, andre som meg som bare har halvsøsken skjønner ikke at det er noen forskjell...

For meg er det helt søkt at noen ikke inkluderer alle familiemedlemmer i familien, uansett hva slags forhold det er, om det så er ste-, halv-, sviger- eller foster-.

Samtidig så er familie kompliserte greier; det er ikke alle deler av min familie jeg har kontakt med, selv om vi er en veldig liten familie. Jeg mener ikke at man automatisk skal være bestevenner og dele alt i livet og finne seg i alt som tanter, onkler eller tremenninger finner på. Men "kjernen" (som for meg er foreldre, barn/søsken og besteforeldre) er ganske hellig i mine øyne.

Forhåpentligvis ender jeg nok ikke opp med mine og dine barn (relativt nygift ), men om jeg noengang skulle gjøre det, vil jeg behandle alle som mine egne; ingen forskjeller.

Dette ble rotete

[AnonymBruker]

For all del, jeg har også kjent fosterbarn som har blitt behandlet forferdelig. Men jeg tror at hva man ser på som den "ekte" familien er veldig forskjellig fra person til person. Noen mener at stebarn ikke "hører til" familien, andre ser på dem som en naturlig del av familien. Noen ser på fosterbarn som pengemaskiner, noen ser på dem som en naturlig del av familien. Noen mener at halvsøsken er "mindre" verdt enn deres helsøsken, andre som meg som bare har halvsøsken skjønner ikke at det er noen forskjell...

For meg er det helt søkt at noen ikke inkluderer alle familiemedlemmer i familien, uansett hva slags forhold det er, om det så er ste-, halv-, sviger- eller foster-.

Samtidig så er familie kompliserte greier; det er ikke alle deler av min familie jeg har kontakt med, selv om vi er en veldig liten familie. Jeg mener ikke at man automatisk skal være bestevenner og dele alt i livet og finne seg i alt som tanter, onkler eller tremenninger finner på. Men "kjernen" (som for meg er foreldre, barn/søsken og besteforeldre) er ganske hellig i mine øyne.

Forhåpentligvis ender jeg nok ikke opp med mine og dine barn (relativt nygift ), men om jeg noengang skulle gjøre det, vil jeg behandle alle som mine egne; ingen forskjeller.

Dette ble rotete

Ser ut til at du slipper den stebarn relasjonen da

Gratulerer som relativt nygift

Ellers vil jeg si at det er tragisk mange fosterbarn som ender i fosterhjem som ikke skulle hatt ansvar for barn. Dette er barn som fra før er utsatt på en eller annen måte, å dobbelt tragisk blir det hvis de ikke får det noe bra i sitt fosterhjem

[AnonymBruker]

Tja, at hun blir spurt synes jeg er helt greit, det er jo opp til henne hva hun vil svare. Hvis hun ikke liker det, må hun jo sette ned foten en gang for alle, evt be stesønnen snakke med sin egen far. Stesønnen har imidlertid ingen plikt til å ha hennes barn som brudebarn, mener du virkelig det?

Og som jeg skrev, det er ikke greit å fortelle hvor mye man skal ha i gave, det er direkte ufint.

I alle dager... det er da ingen som sier at stesønn skal behandle stesøster på lik linje med de andre, men at han som voksen person burde vite bedre enn å utelate stesøster i det ene øyeblikket for så i neste be stemor om masse penger og gaver.

Stesønn hadde nok reagert kraftig om stemor bare hadde gitt gaver på størrelse med hva en hvilken som helst nabo eller bekjent får. Far utfører av enkelte grunner ikke sånne oppgaver som gavekjøp, det er det stemor som tar seg av. Å når far var alene å måtte ta den oppgaven så var gavene mye mindre enn hva stemor har ordnet. Stebarna har nok "tjent" på at stemor ordner gaver, å da sørget for at alle fikk like mye.

[flickan]

I alle dager... det er da ingen som sier at stesønn skal behandle stesøster på lik linje med de andre, men at han som voksen person burde vite bedre enn å utelate stesøster i det ene øyeblikket for så i neste be stemor om masse penger og gaver.

Stesønn hadde nok reagert kraftig om stemor bare hadde gitt gaver på størrelse med hva en hvilken som helst nabo eller bekjent får. Far utfører av enkelte grunner ikke sånne oppgaver som gavekjøp, det er det stemor som tar seg av. Å når far var alene å måtte ta den oppgaven så var gavene mye mindre enn hva stemor har ordnet. Stebarna har nok "tjent" på at stemor ordner gaver, å da sørget for at alle fikk like mye.

I alle dager selv da. Stemor har ingen plikt til å gjøre dette, det velger hun selv. Men hun kan ikke forvente at stesønn skal be hennes datter om å være brudepike av den grunn. Kanskje var det stemor som selv tok initiativ til å gi generøse gaver i utgangspunktet, for å innynde seg hos sønnen og selv har lagt opp til at stesønn føler det naturlig å spørre henne. Og jeg har hele tiden sagt at han ikke burde diktere hva andre skal gi i gave, så der er vi helt enig. MEN jeg står ved at stesønn ikke har noen moralsk forpliktelse til å be stesøskenet om å være brudepike selv om han tar opp økonomiske spørsmål med stemor. Stemor får få seg litt ryggrad og si at hun ikke setter pris på det, hvis det plager henne sånn. Stesønn kan ikke lukte at det følger med forpliktelser han ikke kjenner til når han får gaver eller pengehjelp fra sin far og stemor.

Akkurat bryllupet synes jeg nesten brudeparet må få lov til å velge selv hvordan skal feires og hvilke brudebarn de vil ha.

[Gjest Nuppdupp]

stemor fikk jeg ikke før jeg var 13 - 14. hun kunne ikke norsk. da jeg ble kastet ut fra mamma og måtte flytte til pappa, gjorde hun alt hun kunne for å legge all slags skyld hun kunne på meg. jeg ble beskyldt for de mest latterlige tingene. jeg fikk kjeft av pappa fordi jeg liksom hadde tatt shampoen hennes. noe jeg ikke hadde gjort. så fant den kjerringa shampoen sin etter at jeg hadde fått kjeft en halvtime :O og en gang klarte jeg å sukke dypt da vi var alene, så hun fikk faren min til å kjefte meg huden full da han kom hjem. en gang ble jeg skikkelig dårlig. hadde smerter fra helvete (sikkert forgiftet av henne), så endte opp på legevakta. men de tok ikke blodprøve, bare skyldte på noe annet og sendte meg hjem. da var min mor på ferie, men pappa kjørte meg hjem til henne. fordi stemoren min ikke ville ha meg i huset dems. så lå jeg der i et rent smertehelvete alene og var livredd jeg skulle dø. heldigvis gikk det bra de skilte seg så fort hun fikk oppholdstilatelse. så tror hun så på meg som en trusel. fordi hun nok skjønte at jeg skjønte det fra starten.. jeg liker henne ikke den dag i dag

[AnonymBruker]

Det var en stemor fra hell, Nuppdupp. Håper du har fått et bedre forhold til faren din i etterkant.