Dette med å oppdra eller ikke oppdra andres barn

[Gjest Moster]

En veldig utbredt problemstilling (som sikkert har vært diskutert her inne i hundrevis av varianter, men jeg prøver lell):

Jeg har i utgangspunktet et prinsipp om at jeg IKKE oppdrar andres barn. Så sant de ikke skader/sårer andre eller viser andre forakt ved å ødelegge eiendom/eiendeler. Dette fungerer stort sett veldig greit, og jeg har enn så lenge aldri hatt noe problem med det ovenfor barna. MEN - foreldrene kan være en utfordring!

Et par konkrete tilfeller: vi var for en tid tilbake i familieselskap med bl.a. min 3 år gamle nevø. Han kom bort til meg der jeg satt i sofaen og slo meg hardt på armen (han har hatt veldig mye sinne i seg det siste 1,5 året og foreldrene selv har vært i noen stygge basketak med han). Jeg sa først rolig og bestemt "nei" og så strengt på han. Han slo igjen og jeg sa, litt skarpere, "nei, du må ikke slå, da får jeg vondt" eller noe i den duren. De andre voksne, inkl. foreldrene, satt fra 20 cm til 2 meter unna, men fortsatte bare å prate selv om de så hva som skjedde. Da han slo for 3. gang. tok jeg tak rundt overarmene hans (ikke hardt), så rett på han og sa med min strengeste stemme (ikke sint) "nei, det gjør du ikke igjen". Hvorpå gutten fikk gummikne og begynte å sutre. Øyeblikkelig fikk vi omsider oppmerksomhet fra guttens far (min svoger). Som kaster seg rundt og roper med maksimalt raseri - til MEG, ikke gutten "men så slipp da for faan"!!!! Jeg hadde vel holdt gutten etter armene i rundt ett sekund (og jeg har aldri tatt i denne gutten av strenghet før).

Et annet tilfelle med min andre nevø på 6 år (samme foreldre), som er ekstremt bortskjemt og som uten unntak skylder på andre når han har gjort noe galt, og som aldri rydder/ordner opp etter å ha ødelagt noe. Det har vært noen episoder hvor han har ødelagt noe materielt for meg og jeg har verbalt konfrontert han, men det ser ut til å prelle av som vann på gåsa. Vel, i dag ødela han en ting som er verdt ca. 900 kr, av ren skjær skjødeløshet og etter å ha fått klar beskjed gjennom flere år at han ikke skal leke med disse sakene. Jeg konfronterte han igjen, og det ble den vanlige episoden hvor han benektet, og deretter overså min først humoristiske, så bestemt høflige og dernest nokså skarpe anmodning om å komme og rydde opp etter seg. Til slutt hentet jeg han etter bukserompa og kragen (første gangen jeg har "lagt hånd" på han), og sa at nå måtte han gjøre dette før jeg ble orntli sint. Så fort jeg tok i han begynte han jo å sutre på samme måte som broren sin. Da jeg satte han ned foran det han hadde ødelagt (som var en 15 meter unna) eskalerte det til trassen hylskriking. Moren hans bivånet det hele uten å si et eneste ord utover det å skule stygt på meg, fordi hun mente at JEG laget bråk og behandlet "dutten" hennes stygt (hun er søsteren min så jeg vet akkurat hva hun tenker).

Dere som er drevne med barn - foreldre forholdet, hvordan ville dere taklet slike situasjoner? Jeg kan jo ikke bare la noens barn slå meg og ødelegge tingene mine uten å si/gjøre et pip? Om de ødelegger eller skader foreldrene sine så er jo ikke det min business, men når det er MEG (eller forsvarsløs tredjepart) det rammer og foreldrene ikke griper inn, må jeg jo gjøre noe?

[Kite]

Har vært borti dette selv, men her er det desverre lite du kan gjøre.. Ungene sin oppførsel på dette punktet er kun foreldrene sin feil, og nettop derfor har foreldrene ofte problemer med å motta konstruktiv kritikk fra andre om disse tingene. De blir ofte "fornærmet" hvis du tar det opp, men jeg ville prøvd likevell å snakke med enten mor eller far på tomannshånd om situasjonene. Det er det enkleste. Vær varsom, eller så kan de føle det som personangrep..

Er ikke en guru på dette punktet, men det er mine erfaringer hvertfall.. Mange sånne foreldretyper her hvor jeg bor. Det eneste som funker når ungene deres oppfører seg som idioter er å overse oppførselen deres som best man kan.