Han forstår ikke at det han sier sårer!

[Kris10na]

Hjelp!!

Jeg har vært gift i mange år med en mann som har mange gode sider - MEN også noen som er utfordrende å leve med. Spesielt denne: Han snakker uten filter - serverer "sannheter" og forstår ikke at det han sier ofte kan såre og gjøre vondt. Mye av det han sier er ofte riktig, men det er unødvendig brutalt og veldig kritisk. Han forstår overhodet IKKE at det er noe poeng i å si unnskyld - han ser ikke at det er behov for å si det. Han ser bare saken fra sitt ståsted - og det rettferdiggjør budskapet hans. Samtidig er han selv så var for hva andre sier at han tåler omtrent ingen ting. Når jeg skal snakke med han om et problem, må jeg veie ordene mine på gullvekt, og han blir ekstremt fort såret selv. Det vanskeligste for meg har vært at han har såret barna. Jeg har i alle år vært en buffer mellom han og dem. Nå han minstemann akkurat flyttet ut, og nå kan jeg "endelig" kjenne på hvor slitsom den rollen har vært. Kjenner at jeg rett og slett er litt redd for at han har en alvorlig svikt....... Er jeg gift med en mann som er følelsesmessig avstumpet?? Er det noen som kjenner seg igjen??

[Serenity_]

Ser for meg at uansett hva du sier så går det ikke inn, og han føler nok det samme ovenfor deg, på ett eller annet vis.

Da tenker jeg en tur til familievernkontoret eller en annen instans for samlivsrådgivning er en god ide. Kan ofte hjelpe med input fra en nøytral 3.part, og veldig greit å ta problemene ved roten før det eskalerer til noe man ikke kan redde.

fvk er gratis.

[Kris10na]

Det stemmer nok det du sier om at han også føler at han snakker til veggen, dessverre . Har lenge tenkt at det kan være nyttig med en tredje part.

Problemet er at han nå er alvorlig deprimert og "gjemmer" seg bak det. Alt som ikke blir oppfattet som å stryke han medhårs kjører han rett i kjelleren.

Det er bare det at jeg selv kjenner på at jeg snart når en grense for hva jeg kan klare å svelge unna ...... Tenker at jeg på en eller annen måte må "holde meg fast" til han står stødigere på beina sine. Jeg har i alle år vært ekstremt dårlig til å si ifra for å unngå store konflikter mtp barna. Så jeg vet jeg har litt å jobbe med der - det paradoksale er at nå når de er ute av redet og jeg ikke behøver å ta hensyn til dem, kan jeg ikke si ifra fordi han er i en så sårbar situasjon.......

[Gjest Gjest Bruno]

Min samboer er slik, snakker rett fra leveren og uten filter, og ikke bare not meg. Og jeg bruker bruker en del tid på å forklare og prøver å sette ting i perspektiv. Det som er litt godt i mitt tilfelle er at han ved et par tilfeller har møtt seg selv i døra og møtt sin like som han har reagert på. Så.. han lærer.. Når det er sagt så glemmer han fort når det er noe som "må ut"..

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen. Kjæresten min er veldig hissig av seg, blir veldig fort sur.. Og da er det mye dritt som kommer ut av munnen hans, selv om jeg sier at jeg blir såret så sier han bare at jeg tar alt til meg som negativt og ikke burde bli såret av alt. Han er lang sint, men til slutt så er han blid igjen - da må jeg si til han at han må si unnskyld. Det har vel skjedd 2 ganger at han har sagt det uten at jeg har bedt han om det.

Vi har hatt mange samtaler om at han må slutte, for når han er sur så tenker han ikke over noe, men holder han det han lover ? Nei ! Han er så stygg mot meg hver eneste gang, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klikker på han, det er kanskje fordi at når jeg gjør det, så mener han at jeg har ingen rett til å kjefte tilbake. Jeg føler meg som "bikkja" i forholdet, jeg vet virkelig ikke hva man skal gjøre. Jeg har gitt opp og prøve, lukker ørene mine og bare ler inni meg - tar noen ganger tilbake, men ingenting hjelper. Jeg sier bare til meg selv at noen personer er sånn, og hvis jeg ikke kan takle at han er sånn så burde jeg bare slå opp. Alle har negative sider ved seg, og han har den siden. Jeg vil ikke forandre på han, men virkelig det der burde han fikse på. Men som sagt, det er ingenting jeg kan gjøre, selv om jeg har prøvd. Og nå bryr jeg meg virkelig ikke om hva han sier lenger, hvis han mener det han sier så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor han er sammen med meg, så det er vel han som burde gjøre noe. Jeg tvinger han ikke til å bli i forholdet.

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest Gjest]

Synes dere virker litt svake. Lar dere herse med. Man blir behandlet slik man lar seg behandle.

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen. Kjæresten min er veldig hissig av seg, blir veldig fort sur.. Og da er det mye dritt som kommer ut av munnen hans, selv om jeg sier at jeg blir såret så sier han bare at jeg tar alt til meg som negativt og ikke burde bli såret av alt. Han er lang sint, men til slutt så er han blid igjen - da må jeg si til han at han må si unnskyld. Det har vel skjedd 2 ganger at han har sagt det uten at jeg har bedt han om det.

Vi har hatt mange samtaler om at han må slutte, for når han er sur så tenker han ikke over noe, men holder han det han lover ? Nei ! Han er så stygg mot meg hver eneste gang, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klikker på han, det er kanskje fordi at når jeg gjør det, så mener han at jeg har ingen rett til å kjefte tilbake. Jeg føler meg som "bikkja" i forholdet, jeg vet virkelig ikke hva man skal gjøre. Jeg har gitt opp og prøve, lukker ørene mine og bare ler inni meg - tar noen ganger tilbake, men ingenting hjelper. Jeg sier bare til meg selv at noen personer er sånn, og hvis jeg ikke kan takle at han er sånn så burde jeg bare slå opp. Alle har negative sider ved seg, og han har den siden. Jeg vil ikke forandre på han, men virkelig det der burde han fikse på. Men som sagt, det er ingenting jeg kan gjøre, selv om jeg har prøvd. Og nå bryr jeg meg virkelig ikke om hva han sier lenger, hvis han mener det han sier så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor han er sammen med meg, så det er vel han som burde gjøre noe. Jeg tvinger han ikke til å bli i forholdet.

Håper det ordner seg for deg.

Er du meg?? Min kjæreste er AKKURAT slik han og! Uff..

[bebisss]

JEG OG HAR EN SLIK EN! hehe

Samboeren min snakker før han tenker, han sier også ting rett ifra hardbarken uten å tenke at det kan såre meg! Jeg kan sitte å gråte forran ham fordi han har såret meg, da sier han bare " du gråter jo for alt" om jeg gjerne gråter en gang i måneden eller mindre.

Jeg sliter også med å fortelle mannen min at disse tingene hans sårer, han trenger ikke slenge med leppa for en liten sak, men da blir han bare sur, og han svarer ofte med en sur stemme.

Jeg gjorde meg klar for en kveld ute på byen sammen med han, han skulle i dysjen å jeg skulle bare ta på litt maskara, men før det vræler han ut " herregud skal du ta på deg enda mer sminke nå" med en frekk stemme. Da ble jeg veldig irritert å sa rett tilbake at jeg ikke aksepterer at han snakker slik.. men da ble han bare sur tilbake fordi han mener han ikke har sakt noe galt, han hadde forsåvidt ikke det, men å si det på den måten han gjorde ser han ingenting galt i.

Ellers blir jeg ofte kalt idiot, det er spør fra hans side, men jeg oppfatter ikke alltid spøken å blir lei meg, da blir han irritert fordi jeg tar meg nær av det... Det er veldig slitsomt til tider å leve slik med en som glefser å snakker ned til deg slik, å uansett hva du sier tilbake så blir han irritert. I tilegg er min sambo landsur å kan være irritert i mange dager, så jeg er den så alltid sier undskyld til ham for jeg vil ikke være på kranglefronten mer. EN gang har han sakt undskyld til meg og virkelig ment det... da var jeg glad!

Jeg tror noen menn bare er slik, samboeren min er fantastisk på absolutt alle andre måter enn den rappe kjeften sin, men jeg skulle ønske han ville la vær med det...

[Frøken An]

Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen. Kjæresten min er veldig hissig av seg, blir veldig fort sur.. Og da er det mye dritt som kommer ut av munnen hans, selv om jeg sier at jeg blir såret så sier han bare at jeg tar alt til meg som negativt og ikke burde bli såret av alt. Han er lang sint, men til slutt så er han blid igjen - da må jeg si til han at han må si unnskyld. Det har vel skjedd 2 ganger at han har sagt det uten at jeg har bedt han om det.

Vi har hatt mange samtaler om at han må slutte, for når han er sur så tenker han ikke over noe, men holder han det han lover ? Nei ! Han er så stygg mot meg hver eneste gang, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klikker på han, det er kanskje fordi at når jeg gjør det, så mener han at jeg har ingen rett til å kjefte tilbake. Jeg føler meg som "bikkja" i forholdet, jeg vet virkelig ikke hva man skal gjøre. Jeg har gitt opp og prøve, lukker ørene mine og bare ler inni meg - tar noen ganger tilbake, men ingenting hjelper. Jeg sier bare til meg selv at noen personer er sånn, og hvis jeg ikke kan takle at han er sånn så burde jeg bare slå opp. Alle har negative sider ved seg, og han har den siden. Jeg vil ikke forandre på han, men virkelig det der burde han fikse på. Men som sagt, det er ingenting jeg kan gjøre, selv om jeg har prøvd. Og nå bryr jeg meg virkelig ikke om hva han sier lenger, hvis han mener det han sier så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor han er sammen med meg, så det er vel han som burde gjøre noe. Jeg tvinger han ikke til å bli i forholdet.

Håper det ordner seg for deg.

Jeg vet ikke om det er barn inne i bildet i ditt tilfelle (det var det jo i saken til TS over). Er det barn å ta hensyn til, så skjønner jeg at man er villig til å svelge en hel mengde kameler for å holde familien samlet.

Hvis det derimot IKKE er barn inne i bildet, så forstår jeg ingenting. Hvordan kan noen finne seg i å bli behandlet på en slik måte? Jeg fatter det ikke? Hvordan kan dere bli i et forhold med en mann som snakker nedsettende til dere, og sårer dere regelmessig? Skulle ønske noen kunne forklare for meg hvorfor kvinner (og kanskje noen menn) lar seg overkjøre om og om igjen... Dere må da ha selvrespekt nok til å ikke akseptere en slik oppførsel! Kanskje lett å si fra utsiden, men likevel... Hvorfor finne seg i det?

[Kris10na]

Vet ikke hvordan det er for dere andre, men for mitt vedkommende sier heldigvis mannen min aldri noe skikkelig usaklig dritt! Det er bare ærlighet uten filter........ F.eks datteren vår har akkurat fått en baby og de ville kalle barnet for et uvanlig navn. Første gang han var på sykehuset for å hilse på dem, klarte han å lire ut av seg DEN regla om hvor forerdelig navnevalget var.Hun ble jo skikkelig såra...... og han skjønner ikke hvorfor......... Vet ikke, jeg, Er dette typisk mannfolk?

[Frøken An]

Å si at det er typisk mannfolk synes jeg er å undervurdere menn. Det er da vel ikke slik at siden man er mann skal man få lov til å oppføre seg dårlig og uhøflig... De aller fleste menn ville ikke drømme om å oppføre seg slik.

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvordan det er for dere andre, men for mitt vedkommende sier heldigvis mannen min aldri noe skikkelig usaklig dritt! Det er bare ærlighet uten filter........ F.eks datteren vår har akkurat fått en baby og de ville kalle barnet for et uvanlig navn. Første gang han var på sykehuset for å hilse på dem, klarte han å lire ut av seg DEN regla om hvor forerdelig navnevalget var.Hun ble jo skikkelig såra...... og han skjønner ikke hvorfor......... Vet ikke, jeg, Er dette typisk mannfolk?

Synes han høres mindre intelligent ut. Og i det tilfelle hvor han kom med en regle om navnevalget, synes jeg du burde stoppet han. Er det fordi dere ikke stopper han, at han bare fortsetter med denne oppførselen, tro?

[Kris10na]

Enig i det. Bare et lite håp om å normalisere adferden hans .

Ser også at det å godta slik adferd kan oppleves som pinglete, men det å ikke være av den "konfronterende" typen, er jo nettopp grunnen til at vi som har sånne mennfremdeles er gift/i et forhold.

Hvis vi hadde sagt tyyyyydelig ifra, hadde ikke forholdet tålt det - nettopp fordi han ikke KAN ta imot kritikk eller ser at han selv sårer. Og som en annen skrev - han er jo en ok mann på så mange andre områder.

Svelger unna kameler på dette området, men kjenner også at jeg er bekymret for at han har en svikt i frontallappen .........

Dere som kjenner dere igjen - hva gjør jeg?????

[Kris10na]

Prøvde alt jeg kunne å stoppe han, men han bare fortsatte å si det han hadde på hjertet. Men , ja, han har ikke blitt mye stoppet så jeg må nok ta selvkritikk der....

[Gjest trist]

Kjenner meg igjen

[Gjest trist]

Kjenner meg igjen. Har en samboer som sier så utrolig mye dritt til meg.

Han sårer meg ved å mobbe meg føler jeg.

Siste nytt er at han sa at jeg aldri kom til å bli noe.

Veldig hyggli av han må jeg si.

Jeg gråter ganske ofte. Har det vondt. Har null selvtillitt .