Barnehagen vil ha en samtale..

[AnonymBruker]

Blir kanskje gjenkjent nå, men føler bare jeg må spørre noen om de har opplevd noe av det samme..

Hadde en ekkel opplevelse da jeg skulle hente barnet mitt på snart 16 mnd i barnehagen i dag.. Fikk telefon med beskjed om at han ikke var i form, var sutrete og ikke seg selv. Siden jeg selv er hjemme med sykdom passet det bra å hente han.

Det var sovetid, så jeg la han i vognen og han gråt "som vanlig" når jeg legger han til å sove på dagtid. Det pleier å gå over ganske fort.

Trillet han ut av barnehageområdet og plutselig ble ungen helt hysterisk. Han sluttet å gråte, men ropte i stedet (som om han hadde grått i flere timer i strekk), vred seg rundt i vogna med selene på og fikk selene rundt halsen samtidig som han prøvde å kaste seg ut av vogna. Jeg fikk tatt han opp og prøvde å sette han i vogna i stedet, men det var umulig. Han kastet seg rundt, jeg turte ikke ta på han selene igjen og han holdt på å gå i asfalten flere ganger. Det gikk ikke an å få kontakt med han og jeg ble kjemperedd! Prøvde å løfte han opp, men det pissregnet og jeg fikk ikke til å holde jakka mi over han samtidig som jeg dyttet vogna. Det var som om han hadde et anfall! Han responderte ikke på noe, selv om jeg såklart prøvde å trøste han. I tillegg så PISSREGNET det og det er 5 grader ute, så jeg kunne ikke bare bære han (ikke at det funket, han kastet seg rundt). Til slutt måtte jeg bare holde han fast nedi vogna mens jeg løp tilbake til barnehagen for å kunne ta han ut av vogna og ta på de ordentlige selene (han hadde slike ekstraseler på seg da han snudde seg og fikk de rundt halsen).

Da jeg kom inn i barnehagen igjen var jeg helt fra meg og på gråten og var kjemperedd fordi jeg ikke hadde fått kontakt med han. Jeg tok han opp og holdt han inntil meg og fikk roet han, og de i barnehagen tok veldig godt vare på oss. Vi ble med en av de ansatte inn på et "stillerom" og satt og pratet en stund til jeg og barnet hadde roet oss, før vi la han sammen i vogna og alt ble bedre.

Nå fikk jeg telefon fra barnehagen og de ville gjerne ha en samtale og snakke om noe var "vanskelig for meg" og "måten jeg reagerte på". Ikke at det nødvendigvis trenger å være galt, hun sa at det var oppfølging og jeg tror nok at meningen er å ta best mulig vare på meg og barnet. Samtidig har jeg i bakhodet at de kanskje tror jeg er ustabil, ikke egnet som mor eller noe annet.. Kanskje tror de at jeg trenger ekstra oppfølging fordi jeg ikke er helt oppegående.. Kanskje tror de at jeg ikke takler å ha barn siden jeg reagerte slik.

Er så flau og helt på gråten og gruer meg veldig til møtet hvor to av de ansatte som var der skal være med..

Er det noen andre som har "mistet fatningen"/grått eller noe slikt foran barnehageansatte? Noen som har opplevd noe lignende? Hva ville du tenkt om forelderen om noe sånt hadde skjedd?

[Leanne]

Jeg tenker at de ansatte vil snakke med deg om hva som skjedde. Hva barnet gjorde, hva du gjorde... Hva skal de gjøre hvis noe lignende skjer i barnehagen? Hvordan går det med deg - som en oppfølging og bekymring for om du har det bra nå..

Tror ingen tenker at du er en dårlig mor

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempeflott at barnehagen følger opp. Dere får snakket sammen når hendelsen har kommet mer på avstand. De trenger kanskje å vite om du har vært hos legen med barnet? Var det et anfall? Eller var det bare et barn i ulage? De i barnehagen ønsker kanskje å snakke med deg om hvordan dere har det, siden du reagerte med sterk fortvilelse og gråt. Når de får forklart situasjonen (du var syk selv, barnet oppførte seg på en måte du ikke var vant til, du ble redd for barnets liv og helse pga selestyr osv) så skjønner de at det bare ble for mye for deg akkurat der og da. Det kan skje oss alle. Kanskje de lurer på om du har det vanskelig i hverdagen, at du ofte opplever slike episoder. Det kan du jo da avkrefte.

Gå til samtalen med en positiv innstilling. Hvis du går rett i forsvar så vil barnehagen kanskje få grunn til mistanke om at du skjuler noe, men om du bare snakker med dem om det som har skjedd uten mye om og men så er samtalen kun et gode for alle parter.

[AnonymBruker]

Støtter innlegget over her.

Vi har også hatt noen samtaler med bhg, utenom de vanlige samtalene, men det betyr ikke at noe trenger å være galt.

Du og barnet hadde en ubehagelig opplevelse. De vil nok bare forsikre seg om at dere har det bra, hva du tenker og føler, om dette har skjedd før osv. I "verste fall" vil de hinte fram om at dere kanskje bør ta en tur på helsestasjonen. Men dette er jo en bra ting. De følger dere opp og bryr seg.

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for svar

Har ikke opplevd noe lignende før, men de mente at det mest sannsynlig var et raserianfall fra barnets side..

Reagerte nok slik som jeg gjorde fordi jeg ble redd, var syk selv og endte opp med å stå i pissregn i singlet mens jeg prøvde å trøste et hysterisk barn med min egen jakke over, og ikke fikk kontakt med han..

Men ser jo i ettertid at jeg kanskje kunne reagert annerledes.. Men skjønte ikke hvordan jeg skulle få roet han eller å ta på han selene Det var bare ekstraseler som lå over posen, og de holdt han ikke på plass, så jeg måtte stått og tredd inn selene fra vogna igjennom posen og ja.. Det var vanskelig med hysterisk barn. Ble også kjemperedd da jeg ikke fikk kontakt med han

Ellers her hjemme så har vi det bra, var nok derfor jeg ble så "satt ut" av hendelsen også, fordi det aldri har skjedd før..

[altflyter]

jeg ville bare tenkt at det er flott at barnehagen bryr seg! Dra på møtet og prat med dem. De tviler nok ikke på at du er en flott mor, men de vil nok bare rett og slett høre om det går fint med dere:)

[altflyter]

dobbelpost

Endret 19. oktober 2011 av altflyter

[Gjest Gjest]

kjempebra at barnehagen bryr seg da! tenker at du bør høre hva dei har å si.vis dette er ditt første barn skader det ikke med litt veileding evt. og i barnehagen er det fagpersoner som fanger opp " unormale" ting både hos barn og foreldre.vis ditt barn trenger hjelp så er det heilt fantastisk å få det så tidlig.

har selv en sønn med adferdsproblemer og han fikk ikke hjelp før i 4 klasse.og ja eg følte det var meg som mor dei var ute etter,da skolen ville inkalle barnevernet.men etter samtaler og utredning hos ppt har min sønn det mye bedre,og jeg også self.

det er kjempeviktig å ta i mot hjelp tidlig og jeg er forbannet idag for at barnehagen ikke fanget opp problemene sønnen min hadde.

videre kjenner jeg flere som har barn som har besøkshjem og avlastning.ingen skam nei! tenk barnets beste.

[AnonymBruker]

har selv en sønn med adferdsproblemer og han fikk ikke hjelp før i 4 klasse.og ja eg følte det var meg som mor dei var ute etter,da skolen ville inkalle barnevernet.men etter samtaler og utredning hos ppt har min sønn det mye bedre,og jeg også self.

Hehe, jeg ble også kjempesint da læreren ville henvise gutten min (som da gikk i 2. klasse) til ppt. Det viste seg at han har asperger, og vi har i ettertid tatt i mot all hjelp vi kan få! (Ikke at jeg tror det er no slikt med ts sitt barn, men vi hadde også ulike episoder da gutten var mindre, uten at noen tilbød oss samtale, dessverre)

[AnonymBruker]

TS her

Nei det har ingenting med adferdsproblemer å gjøre. Barnet mitt ligger foran alle de i hans aldersgruppe i barnehagen og får masse skryt over de sosiale ferdighetene og det motoriske. Han er veldig fattet, energisk og blid hele dagen. Veldig lite krevende.

Kanskje derfor jeg ble så redd og ikke kjente han igjen i dag

[Ciara]

Min gutt kan bli helt uforklarlig sint i blant hvor han nærmest hyler seg i transe. Han er generelt harmonisk, men jeg tror det kan ha mange årsaker. Sliten, framveksten av en egen sterk vilje og frustrasjon når vi ikke forstår hva han vil eller vi ikke lar ham få det han vil.

Pust rolig. Barnehagen ser nok lett at han er harmonisk ellers, og vil ikke tenke at du er en dårlig mor basert på en enkeltepisode. De ønsker å bidra til at sønnen din og du har det bra, så slapp av og møt dem med et åpent sinn. Og du, forsøk å ikke tenke så mye på hva andre måtte tenke, det er mest sannsynlig bortkastet energi.

[Gjest meg og meg]

Vet du, vi som jobber i barnehager møter så mange ulike barn og foreldre. Vi har hatt mange samtaler. Ikke bekymre deg før du har snakket med dem. De ønsker sikkert bare å følge deg opp og snakke om det som skjedde. De vil vel sikre at du føler deg ivareatt, dersom alt tidligere har fungert bra i barnehagen tror jeg ikke de vil henge seg opp i denne ene episoden. De vil vel bare prate om den.

Vær ærlig, å si at du er litt flau og redd for at de tenker du er en dårlig mor... Forklar hva du tror/opplevde i situasjonen osv. Det ordner seg sikkert.

Foreldre som gråter forann ansatte... det hender en gang i blant, oftere enn en tror. Jeg har vært med på flere tilfeller. Vi er alle mennesker. Foreldre også.