Lengter etter egen hund..

[AnonymBruker]

For rundt et år siden flyttet jeg vekk fra familien og hunden vår. Den har vi hatt i 6 år, og før det hadde vi hunden som jeg vokste opp sammen med. Har altså alltid hatt en hund rundt meg, og vært svært knyttet til begge to.

Jeg savner så grusomt mye å ha hund! Vet ikke engang hvordan jeg skal begynne å forklare hor mye.. Det er noe som er galt, noe som mangler, noe som jeg trenger, liksom. Kjennes nesten ut som kjærlighetssorg. Kan sitte å se på videoer og bilder av favorittrasen min i timesvis, og gråter ofte en tåre

Jeg har det så flott i livet mitt, fantastisk kjæreste, jobb og venner, fin leilighet.. Ja, alt! Men det tomrommet i hjertet mitt kan ikke fylles av noe annet enn en firbeint med logrende hale og uendelig kjærlighet

Her hvor jeg og samboeren min leier er det ikke lov med hund. Vi har ikke råd til å flytte heller, for vi sparer til egen bolig. Har snakket med eieren mange ganger, men får ikke lov. Hva skal en gjøre?

Er så lei av å se andre lykkelige naboer på tur med sin, for ikke å nevne alle hundeeierene i blokka vår som lar den stakkar hunden stå hjemme og ule flere timer til dagen!!

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Bare få ut tankene etter nok en kveld med intenst savn. Noen andre som har eller føler det likedan? Hvordan holde ut....

[Gjest Cupcakes]

Siden dere ikke kan flytte og ikke kan ha hund der dere bor nå. Så kan det jo kanskje være en mulighet og spørre noen av naboene dine om du kan være med på turer, og når hunden blir trygg på deg at du kan låne de av og til for tur og kos?

Svigermoren min har ikke hund, men hatt i mange år før. Hun låner vår innimellom når hun går turer

[MissMas]

For rundt et år siden flyttet jeg vekk fra familien og hunden vår. Den har vi hatt i 6 år, og før det hadde vi hunden som jeg vokste opp sammen med. Har altså alltid hatt en hund rundt meg, og vært svært knyttet til begge to.

Jeg savner så grusomt mye å ha hund! Vet ikke engang hvordan jeg skal begynne å forklare hor mye.. Det er noe som er galt, noe som mangler, noe som jeg trenger, liksom. Kjennes nesten ut som kjærlighetssorg. Kan sitte å se på videoer og bilder av favorittrasen min i timesvis, og gråter ofte en tåre

Jeg har det så flott i livet mitt, fantastisk kjæreste, jobb og venner, fin leilighet.. Ja, alt! Men det tomrommet i hjertet mitt kan ikke fylles av noe annet enn en firbeint med logrende hale og uendelig kjærlighet

Her hvor jeg og samboeren min leier er det ikke lov med hund. Vi har ikke råd til å flytte heller, for vi sparer til egen bolig. Har snakket med eieren mange ganger, men får ikke lov. Hva skal en gjøre?

Er så lei av å se andre lykkelige naboer på tur med sin, for ikke å nevne alle hundeeierene i blokka vår som lar den stakkar hunden stå hjemme og ule flere timer til dagen!!

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Bare få ut tankene etter nok en kveld med intenst savn. Noen andre som har eller føler det likedan? Hvordan holde ut....

Vet du, jeg har det på AKKURAT samme måte! Så jeg føler absolutt med deg

Har ikke lov til å ha hund her jeg bor nå, og det gjør meg gal. Det er ingen grunn til det heller, alle andre dyr er lov. Kunne sikkert hatt geiter i hagen hvis vi ville og

Kjenner meg godt igjen i det savnet og det å føle at noe mangler. Det er helt klart noe som mangler da, det å ha hund er jo en livsstil, det blir en stor del av deg, og hvis man da ikke får ha hund, føler man seg ikke fullstendig på en måte. Jeg er i hvertfall sånn at jeg ikke føler at jeg er meg selv om dagen

Og det som er typisk er at andre familiemedlemmer som ikke vet hvordan man skal oppdra/oppføre seg mot en hund får hund. Hehe, de som egentlig ikke er så interessert i å få hund får hund, og det er kjipt. Så sitter du der da og har lest om oppdragelse, kosthold, klikkertrening osv i over to år, men så har du ikke mulighet til å ha hund, hehe.

Det er på grensen til at vi flytter Må bare spare opp et depositum og finne et sted først. Og det er det som holder meg gående såvidt, tanken på at det faktisk kan bli mulig å ha en hund en gang. Men det har gjort vondt mange ganger, og man går rundt med dette savnet og hver gang man ser en hund (særlig om det er favorittrasen), så kjenner man det stikker litt i hjertet.

Det å være en hundepasser/hundelufter kan jo være en løsning hvis man savner mest det å gå turer med en hund og være i nærheten av en hund på den måten Så hvis du tror det kunne hjulpet, så heng opp lapper og legg ut annonser. Så kanskje noen tar kontakt

For min del hadde det ikke hjulpet særlig, for jeg kunne jo ikke tatt med hunden på hyttetur, hatt den sovende hos meg, hatt den med ut dit jeg er om dagene eller trent den. Det er ikke bare turer jeg savner

For folk som ikke er like opptatt av hund som meg, så kan det kanskje bli oppfattet som en slags besettelse, men det er ikke det, det er bare en livsstil. Noen er opptatt av radiostyrte biler, noen er opptatt av dataspill/xbox osv, noen er opptatt av å få seg en karriere og noen er opptatt av hunder.

[vanskapning]

Føler det som deg jeg også! Men jeg har ikke lov til å ha hund her på hybelen, og det står i kontrakten at jeg ikke kan si opp før i juni.. Så neste år skal jeg prøve å finne et sted der jeg kan ha hund, og det er godt å tenke på Det som hjelper for meg er å besøke venner med hund, spesielt de som har veldig kosete og oppmerksomhetssyke hunder - det hjelper litt der og da. Men med en gang jeg drar er savnet tilbake igjen. Du får fokusere på at om ikke så alt for lenge (?) får du flyttet og kan ha hund du også :D

[AnonymBruker]

Må si det var godt å høre fra noen som føler det likedan, og ikke føle at folk kanskje tror jeg er besatt slik som MissMas beskriver

For min del tror jeg ikke det ville hjulpet å ha en på "lån" til turer og pass, jeg tror nesten bare det hadde gjort savnet større Det er det unike forholdet mellom matmor og hundevenn, hundens egene personlighet osv. som jeg lengter etter. Gleder meg sånn til å bli kjent med, trene opp og gi den sin plass i vår lille familie

Selvom samboer egentlig ikke er like glad i den rasen jeg ser for meg, lengter han også etter hund, så vi snakker ofte om hvilke rase vi skal ha, om vi skal ha fler enn bare én, og snakker om hvor fint vi skal få det med hunden(e). Han vet at jeg gjerne hadde flyttet til en annen leilighet hvis vi fant en hvor vi kunne ha hund, men nå ha vi kontrakt frem til i februar, så vi får se hva som skjer da. Om det åpner seg en mulighet for oss, slik at vi kan få igjen depositumet og ikke tape noe på å flytte, kanskje jeg får overtalt ham

Åh, hunder er bare de mest fantastiske skapningene

Håper dere får dere firbente bestevenner snart, god klem til dere

TS