Det å sove ned barnet.

[Gjest Anonymous]

Er det noen som sover ned barnet sitt her, og hvilke erfaringer på godt og vondt har du å fortelle oss?

Selv har jeg lagt ned barna, slått av lyset og gått ut fra de var spebarn, og har aldri hatt en eneste kveld med skriking.

Vi har heller slappet av ned på stua før sengetid, og kost oss foran tv eller en bok.

Nå er jo barn forskjellige, og jeg kjenner jo noen som må legge seg sammens med barnet på kveldene for å i hele tatt få det til å sove.

Det ender jo med at en sovner selv også da.

Så for den voksnes del så går en jo glipp av f.eks slappe av på stua foran tv eller å slappe av med mannen sin etter at barna ha lagt seg.

Hvordan gjør du det, og hvilke erfaringer har du??

[Gjest Tex]

Sover ned? Mener du altså å være der til barnet har sovnet? Hvis det er det du mener, har jeg aldri plaget mine barn med mitt nærvær når de skal sove.....

[Rapitap]

Har desverre ikke barn selv, enda...men vennepar vet jeg "sover med dem". De sovner selv og kommer helt ut å kjøre. Når og om og men, så vil jeg satse på å gjøre det slik som dere over beskriver. Synes selv det må være utholdelig slitsomt å måtte sove ned barna.....

[Gjest Anonymous]

Sover ned? Mener du altså å være der til barnet har sovnet?

Ja, jeg mener å være der til barnet sovner.

Jeg også ser på det som en uting å sove ned barna, fordi barna blir jo avhengig av det. Og så får du jo så liten tid selv til å være voksen.

[Gjest Tex]

Mine barn har også alltid bare sovet av seg selv, stort sett... Det hører vel med til historien at mine barn var såkalte ørebarn, med gjentatte betennelser i luftveiene og øre-nese-hals-systemene. Men i de friske periodene har barna sovnet av seg selv.

Det er først nå de to tre siste årene min eldste vil at jeg skal sitte ved sengekanten en stund, og da prater vi om dagen som har vært og hva som skal sekj neste dag. Men det gjør vi jo for kosens skyld, da....

[Suppoline]

Jeg gjør det samme som deg Vi har tre unger og alle har lagt seg i sin egen seng fra de er spebarn. Ikke noe synging, eventyr eller dulling ved sengekanten her nei. Vi leser i sofaen etter barnetven hver kveld, da er alle samlet. Barna blir fulgt inn til rommet sitt, vi brer på dem dyna, gir de en go kos og sier vi er gla i de og så går vi ut. Ingen protester fra de. Nå vet jo ikke de om noe annen måte å legge seg på, men dette fungerer ihvertfall perfekt for oss.

Vi har en del venner som gjør det stikk motsatte av oss. De legger seg ved siden av barna og synger til de sovner. Og det kan ta alt fra en halvtime til to timer. Resultat? Jo, da sitter enten pappa eller mamman alene på stua om kvelden, og den som ligger hos barnaet har kommet langt inn i Rem fasen sin

Et annet vennepar av oss har ikke delt seng på 5år for de to ligger på hvert sitt rom hos barna hele natta. Hva gjør de hvis de får lyst på en til?

Jeg ser en forskjell på barn som legger seg alene og de som trenger å ha foreldrene der. Og det er at de som ligger alene er mye lettere å ha på overnatting hos andre. Barna virker tryggere og blir ikke så fort engstelige når lyset slåes av og noen andre enn mamma eller pappa sier godnatt. Tar jeg feil så legger jeg meg flat for det

Folk må få gjøre som de ønsker og orker. Jeg ser a med tre unger så går det ikke an å bruke masse tid på legge-seg-for kvelden seansen, jeg ønsker tid for meg selv også etterpå. Men kos får de, så mye de vil, men da før de legger seg.

[Gjest Qlio]

Ida legges i egen seng på eget rom, får en smokk og kyss på pannen mens jeg sier "God natt" før jeg drar ned rullegardinen, slukker lyset og går. Dette funker veldig bra for oss.

[Seraphine]

[Gjest Qlio]

Seraphine: hva når dere er borte? Kan noen andre passe barna? Kanskje dere kan få lit hjelp? Dere trenger og være litt alene, vettu! :blunke:

[Gjest Qlio]

......jeg aldri plaget mine barn med mitt nærvær når de skal sove.....

Knallbra sagt, Tex!

[Gjest Anonymous]

Men som sagt, vi er litt tjukke i hue...

Tror ikke dere er tjukke i huet. Du ser selv relaliteten av dette, og du har insett at dette ikke passer for dere. For noen synes sikkert dette er en grei løsning.

Det er vanskelig å forandre på vaner når de er godt innarbeidet. Men hva med å begynnes om smått med å legge dem i egne senger, men der voksne legger dere sammens med dem til de har sovnet. Og etter en stund prøver dere å legge dem uten å sove der selv.

Og evt. la noen andre legge dem. Noen som ikke har så nært forhold som foreldre har til sine barn.

[Iset]

nå er jenta mi så liten, 8 uker, så hun legger seg når vi legger oss (sover i vognen i stuen på dagtid). men når hun blir litt eldre og skal legge seg oppe på rommet før oss, da håper jeg for guds skyld det går greit.

[Gjest Anonymous]

Dette skrev jeg i en tidligere diskusjon om det sammen;

Jeg har også lært av erfaring. Det tar tid for småbarn og venne seg til rutniner med det gjelder og holde fast ved de. Jeg tror det og legge seg sammen med barna ikke er den beste løsningen over lengere tid.

Bruk litt tid på å legge. Lag rutniner- bad/vask , tannpuss en liten rolig kosestund i sofaen hvor dere bare koser og småprater også lese litt på sengen. Kanskje også utsette leggningen en halv time. Det vil ta tid før dette funker og de jeg kjenner og megselv har dette funket for etter en stund.

Ikke ta henne opp og ned, da vet hun jo mer hun maser , så vil hun tilslutt få ståopp.

Så jeg er helt enig med Merete :D

[Gjest Anonymous]

Har sunget 2 sanger for sønnen min siden han var 25 uker gammel inne i magen min: "Byssan lull" og "Når trollmor har lagt sine 11 små troll".

Etter tannpussen sitter han/ligger på fanget mitt og vi synger de 2 sangene før jeg legger ham i sengen sier "God natt" og at jeg er glad i ham og går ut!

Hvis han våkner av midt på natten og har problemer med å sovne igjen, kan jeg bare synge "Trollmor" om igjen, for da er det natt, Sånn er det bare!

[Gjest Snart 2-barns mor]

Har sunget 2 sanger for sønnen min siden han var 25 uker gammel inne i magen min: "Byssan lull" og "Når trollmor har lagt sine 11 små troll".

Etter tannpussen sitter han/ligger på fanget mitt og vi synger de 2 sangene før jeg legger ham i sengen sier "God natt" og at jeg er glad i ham og går ut!

Hvis han våkner av midt på natten og har problemer med å sovne igjen, kan jeg bare synge "Trollmor" om igjen, for da er det natt, Sånn er det bare!  

Glemte å skrive hvem jeg var.

Det skal også sies at på grunn av litt små soverom ble sønnen vår lagt på eget rom fra han var 5 uker gammel, og har stort sett sovet natten gjennom siden det! Innimellom amme-våkning til å begynne med, men han holdt stort sett fra midnatt til 7-8 fra denne tiden.

[mariann]

har selv enjente på 2 år som etter andres mening er reine engle ungen når det kommer til legging.hun har sin faste rutine med kvelsstell og legging kl 8.jeg synger en sang før jeg slukker og går ut av rommet.da sover hun søtt til neste morgen.

men jeg har en lillebror på 3 år som rett og slett ikke noen sinne har lagt alene eller i sin egen seng.dette fordi moren min har hatt han i sin seng sammen med seg helt fra den dagen han ble født.dette har ført til at hun aldri har hatt en eneste fri kveld siden da...fordi hun alltid må legge seg sammen med han..går hun ut våkner han bare....og det tar to timer til han sovner igjen...hun er temmelig fustrert til tider..men hun har jo bare seg selv og takke.hun spør ofte om ikke han kan overnatte hos oss og det har jeg lovt henne men jeg må si jeg lurer spent på hvordan det skal gå?jeg kommer vertfall ikke til å få sove noe når bror min kommer til å ligge helt oppi meg hele kvelden og natta....og jeg har jo faktisk to selv som kommer til å kreve en blid og opplagt mor når morgenen kommer

[Vimsevips]

Vi har prøvd det meste både for innsovning på kvelden og midt på natta.

-Og vår erfaring er at jenta vet når det er gått 10min på skrikemetoden, så vendt 30 sek til, og jenta sover.

-Legger man seg i seng med jenta, er det nesten helt sikkert at du sovner før henne, og så krabber/går ho, strålende blid ut i stua

-Om jenta sover i seng med oss, blir du vekt av ei som sparkerdeg i sida, for man må jo ligge på tvers av senga. Hvis ikke er det ei som gir deg et skikkelig kukyss, i 6-tida om morgenen evt slår løs på fjeset ditt.

-Noen barn har behov for vannflaske i senga. Lærdommen er at man kan bruke mye rart som kosebamse, deriblant vannflaska. :klø:

-Stor seng fremfor sprinkelseng, kan og hjelpe enormt, da vi fant ut det, sov ho ei hel natt for første gang. Siden har ho bare våkna på natta 1-2 ganger i uka. Ho var 14mnd da vi bytta til stor seng.

Rommet og gangen må være mørk, slik at det blir mørkere og mørkere, og ho ikke blir "forlatt" alene i mørket.

-Vi bruker nå ei spilledåse for å få i søvn i løpet av max 20 min. Den fungerer fint, og når vi er hos andre bruker vi en annen musikk, eller ingenting. Så langt er ho ikke avhengig av musikken, heldigvis.

-Tidspunktet du legger på, selv om barnet er trøtt, er det ikke sikkert at det er "sove trøtt." Hold ut til det tidspunktet kommer..

Legging går best om du ikke går ut mens ho hyler. Effektive metoder for å stoppe hyling er:

-pappa legger, og mamma sitter i sofaen, og vinker natta, etter en god nattaklem.

-mamma legger, synger en nattasang på veg til senga, og klapper (ikke stryke) ho på rompa, sånn at ho glir litt fram og tilbake, men kun til ho har stoppa å skrike.

[Gjest Anonymous]

Vi har bare ett soverom. Hver kveld kryper vi opp i dobbeltsenga (begge ungene og en av oss voksne) og leser bok. Syns det er viktig med en lesestund før ungene legger seg. Så slår vi av lyset og synger for ungene. De sovner etter max fem minutter.

Så teknisk sett ER vi der til de sovner. Syns ikke det er problematisk i det hele tatt. Hvis en av dem en sjelden gang ikke sovner, går vi ut og lar døren til gangen stå åpen, og så vet han som er våken at han kan rope om det er noe.

[*Kaisa*]

Vesle-jenta mi ha alltid sovet i egen seng. Det har vi vært veldig klare på hele tiden, nesten. Hun var født litt tidlig og var knøttlita. Trengte litt mer varme av den grunn så innimellom sov hun på magen/brystet mitt. Men det sies jo at muligheten for krybbedød øker når du sover sammen med barnet så derfor tok dette slutt rimelig fort. Etter det har hun sovet i vogge ved siden av meg, og nå i seng på eget rom. Vi har fast rutine på dette med legging. Hun blir lagt 19.30 hver kveld. Da synger jeg en sang, gir ett kyss i panna, slukker lyset og sier "natta". Da blir det stille med en gang. Det kan jo selvsagt hende at hun prøver å komme opp igjen, og gråter litt, men det er ytterst sjelden hun får det. Kommer helt an på hva slags gråt det er!!!

[Seraphine]