Hvorfor er jeg så passiv?

[Gjest made4u]

Nå har jeg vært single de siste 2 år og 9 mnd., begynner med stormskritt å nærme seg tre år nå. Det ville være løgn av meg å si at jeg ikke savner noen, da det gjør jeg til tider, det savnet begynner å melde seg sterkere og sterkere nå.

Men selv om jeg savner ei, har jeg veldig lite initiativ overfor jenter, jeg aner ikke hvorfor da drømmejenta nok ikke kommer og banker på min dør. Det burde være enklere å kontakte jenter, like vell skjer det bare ikke... Kan trygt si at jeg er litt oppgitt over egne manglende initiativ.

Vet ikke hva som skremmer meg egentlig, kanskje er det fordi alt er mer komplisert nå enn det noen gang har vært tidligere. Er jo kommet i en alder der mange av de potensielle har barn, jeg er far selv også i så måte... Skal jeg finne meg ei, så må det være ei som er villig til å bli glad i to personer, dessuten må det bli et godt forhold mellom henne jeg forhåpentligvis en gang finner meg og datteren min.

Å bli far endret mye for min del, og plutselig var ikke det å ha ei det viktigste for meg. Er slettes ikke sikker på om det er så viktig for meg nå heller...(?) Men så var det dette med savnet da, du verden jeg savner mye av det som er med et forhold til tider.

Nå om dagene er det ekstremt, ville mer enn gjerne hatt ei i min armkrok på sure høstkvelder med regn og vind, levende lys på bordet og knitring i ovnen her... Lett å drømme seg litt bort for tiden, og ikke minst savner jeg selskapet det er å ha noen.

Men hvorfor har jeg ingen initiativer overfor jenter? Jeg fatter det bare ikke, for drømmedama banker jo ikke på min dør selv om jeg skulle ønske at hun gjorde akkurat det siden jeg mangler initiativ og motivasjon for øyeblikket.

Er i grunn litt redd for å ta kontakt med jenter, skal innrømme det. Men gjør jeg det ikke, ja da skjer heller intet...

[AnonymBruker]

Har du prøvd nettdating? Hva slags erfaringer har du med det i såfall?

[Gjest made4u]

Mine to siste ekser møtte jeg på nettet, i ene tilfellet startet det som et vennskap der jeg bare mailet med ei og det utviklet seg, hun siste sendte meg mail og viste meg interesse og det gikk som det gikk.

Så jeg har positive erfaringer med å møte noen på nettet. Dog har mitt mest seriøse forhold vært med ei jeg traff i det virkelige liv. Rukket å bli en gammel mann, med erfaringer bak meg, blitt 39 år og 14 av årene har jeg delt med jenter fordelt over fire seriøse og langvarige forhold. Kortere forhold regner jeg ikke med i regnskapet.

Er ikke imot å treffe jenta i mitt liv på nettet jeg, i grunn samme hvor jeg finner henne, bare vi finner hverandre. Men problemet er bare at jeg ikke vet hvor den jenta er eller hvem hun er, ser ikke snurten av henne i det virkelige liv for øyeblikket og hva gjelder nettet så har jeg mine profiler diverse steder men er ikke aktiv etter å søke noen på nettet - er for useriøst mange nettsteder uansett tror jeg...