Lekser

[AnonymBruker]

BabyBlue, du setter fingeren på mange viktige ting! Og jeg tror veldig, veldig mange opplever det samme som deg.

Våre barn har fått så mange usannsynlig idiotiske lekser, som f.eks fargelegging! For meg er det f.eks meningsløst å bruke en halvtime på å sitte og fargelegge små detaljer når det kun er ren fargelegging, ikke læring av tall, fargene på engelsk e.l i det hele tatt. Hva er leksene for da? For leksenes skyld? Dette var bare ett eksempel, det finnes flere.

[Gjest Mandalas]

Jeg syns leksene er grusomme med mitt eldste barn. Han har høytfungerende autisme og ligger nederst i normalsonen når det gjelder kunnskapsnivå. Han klarer aldri å gjøre alle leksene, og sliter som bare det med å få gjort noe. Han bruker så utrolig mye energi på å klare skoledagen, så når den er over, er han ganske så utslitt. Å begynne med leker da er ikke gøy verken for liten eller stor. Han bruker utrolig lang tid selv på den enkleste oppgave og må hele tiden hentes tilbake mentalt siden han er så ukonsentrert.

Vi har hatt utallige møter med skolen der lekser har vært et stort tema. Det er veldig vanskelig for lærerne å forstå at leksene er et så stort problem for oss. Her er leksene roten til alt ondt. Roten til mye bråk hjemme, roten til dårlig samarbeid skole-hjem, roten til mye irritasjon for oss foreldre (på lærere og skolesystemet), roten til alt ondt ganske enkelt.. Og da går guttungen bare i 3.klasse.. Det er ille å si det, men det er nesten så jeg håper han synker mer faglig sett, så han kan få bedre hjelp på skolen. Da han begynte på skolen i 1.klasse elsket han matte og vi kjøpte mange oppgavebøker til han som han jobbet med bare for moro skyld. På to år har skolen klart å ødelegge all lærelyst og matte pluss de andre fagene er nå bare en pine fra ende til annen. DET er utrolig trist å være vitne til..

Derimot tror jeg lekser blir en drøm for det yngre barnet som begynner på skolen neste år. Hun kommer til å bli et av de barna som suser gjennom leksene første dagen og jobber flittig uten noe mas.

Barn er forskjellige, men siden det må være en skole enten med lekser eller uten, så er jeg for leksefri skole de første årene hvertfall. Det er altfor vanskelig å strekke til for oss med demotiverte barn, etter lange dager på jobb og skole. Når barna slutter tidligere og kan jobbe mer selvstendig er det nok mer hensiktsmessig med lekser.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg syns leksene er grusomme med mitt eldste barn. Han har høytfungerende autisme og ligger nederst i normalsonen når det gjelder kunnskapsnivå. Han klarer aldri å gjøre alle leksene, og sliter som bare det med å få gjort noe. Han bruker så utrolig mye energi på å klare skoledagen, så når den er over, er han ganske så utslitt. Å begynne med leker da er ikke gøy verken for liten eller stor. Han bruker utrolig lang tid selv på den enkleste oppgave og må hele tiden hentes tilbake mentalt siden han er så ukonsentrert.

Vi har hatt utallige møter med skolen der lekser har vært et stort tema. Det er veldig vanskelig for lærerne å forstå at leksene er et så stort problem for oss. Her er leksene roten til alt ondt. Roten til mye bråk hjemme, roten til dårlig samarbeid skole-hjem, roten til mye irritasjon for oss foreldre (på lærere og skolesystemet), roten til alt ondt ganske enkelt.. Og da går guttungen bare i 3.klasse.. Det er ille å si det, men det er nesten så jeg håper han synker mer faglig sett, så han kan få bedre hjelp på skolen. Da han begynte på skolen i 1.klasse elsket han matte og vi kjøpte mange oppgavebøker til han som han jobbet med bare for moro skyld. På to år har skolen klart å ødelegge all lærelyst og matte pluss de andre fagene er nå bare en pine fra ende til annen. DET er utrolig trist å være vitne til..

Derimot tror jeg lekser blir en drøm for det yngre barnet som begynner på skolen neste år. Hun kommer til å bli et av de barna som suser gjennom leksene første dagen og jobber flittig uten noe mas.

Barn er forskjellige, men siden det må være en skole enten med lekser eller uten, så er jeg for leksefri skole de første årene hvertfall. Det er altfor vanskelig å strekke til for oss med demotiverte barn, etter lange dager på jobb og skole. Når barna slutter tidligere og kan jobbe mer selvstendig er det nok mer hensiktsmessig med lekser.

Jeg trodde elever med spesielle behov hadde rett på tilpasset undervisning, som f.eks de med dysleksi som får muntlige prøver istedet for skriftlige og slapp nynorsk og sånn. Trodde da barn med autisme absolutt hadde rett på å få ting tilpasset?

[Gjest BettyBoop28]

Med heildagsskule meinast ikkje heile dagen, men meir som ein arbeidsdag. Altså fram til kl 15-16. Meinte ikkje at ungane skulle sitje på skulen til kl 21, liksom Når det er heildagsskule (i dei landa som har det) er det lang pause midt på dagen. Ein lengre, men mindre hektisk skuledag, og ein slepp "barneoppbevaringa" på SFO.

Der er eg heilt ueinig med deg, og det trur eg mesteparten av statistikk/forskning er og.

Elles er eg einig i mykje av dei andre innlegga dine i diskusjonen.

Jo større sosiale forskjellar, jo meir kriminalitet og dårlege levekår. Det er absolutt mange gode grunnar til å utjevne sosiale forskjellar. Det er ikkje snakk om at alle elevane skal bli heilt like, men at alle skal få meir like moglegheitar til å tilegne seg kunnskap! Ingen kan vel meine at det er ein dårleg ting? Eller?

Men det er jo det jeg sier. Så lenge elevene skal ha helt lik undervisning og det ikke skal tas hensyn til at de er forskjellige med ulike behov, da får de ikke lenger like muligheter.

[Grønt blad]

Men det er jo det jeg sier. Så lenge elevene skal ha helt lik undervisning og det ikke skal tas hensyn til at de er forskjellige med ulike behov, da får de ikke lenger like muligheter.

Jeg er helt enig.

Man skal vel egentlig ta hensyn og tilpasse undervisningen til den enkelte elev, men man trenger ikke være så veldig intelligent for å forstå at det er en umulig oppgave å tilpasse undervisningen når det er såpass store forskjeller mellom de elevene i en klasse.

Ofte er det nesten 30 elever i en klasse, og man må da lage opplegg til gjennomsnittseleven. Altså ikke like muligheter for alle elevene.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er helt enig.

Man skal vel egentlig ta hensyn og tilpasse undervisningen til den enkelte elev, men man trenger ikke være så veldig intelligent for å forstå at det er en umulig oppgave å tilpasse undervisningen når det er såpass store forskjeller mellom de elevene i en klasse.

Ofte er det nesten 30 elever i en klasse, og man må da lage opplegg til gjennomsnittseleven. Altså ikke like muligheter for alle elevene.

jamen det er jo nettopp derfor jeg mener at det hadde vært en ide med spesialklasser. Stigmatiserende eller ikke, elevene vil få det bedre på lang sikt.

[AnonymBruker]

[hjertesukk]

Jeg er lærer i småskolen, og synes elevene på trinnet mitt har for mye lekser. Dessverre er ikke de andre lærerne på trinnet av samme oppfatning, og resultatet er at det pøses på med lekser, av og til lekser som ikke er helt gjennomtenkt og hensiktsmessig. Jeg drømmer om å jobbe på en mindre skole der jeg kan "bestemme selv", men akk, sånn er det ikke.

[/hjertesukk]

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[Gjest Mandalas]

Jeg trodde elever med spesielle behov hadde rett på tilpasset undervisning, som f.eks de med dysleksi som får muntlige prøver istedet for skriftlige og slapp nynorsk og sånn. Trodde da barn med autisme absolutt hadde rett på å få ting tilpasset?

det trodde jeg også, men tydeligvis ikke.. Vi har de samme diskusjonene med skolen igjen og igjen. Og selvom vi blir enige om at vi foreldrene ser an hvor mye vi får gjort, så skal lærerne ved enhver anledning fortelle oss hvor viktige leksene er, skrive i sønnens bøker hvorfor han ikke har gjort den og den leksa etc.

[Gjest BettyBoop28]

det trodde jeg også, men tydeligvis ikke.. Vi har de samme diskusjonene med skolen igjen og igjen. Og selvom vi blir enige om at vi foreldrene ser an hvor mye vi får gjort, så skal lærerne ved enhver anledning fortelle oss hvor viktige leksene er, skrive i sønnens bøker hvorfor han ikke har gjort den og den leksa etc.

Merkelig.

[Grønt blad]

det trodde jeg også, men tydeligvis ikke.. Vi har de samme diskusjonene med skolen igjen og igjen. Og selvom vi blir enige om at vi foreldrene ser an hvor mye vi får gjort, så skal lærerne ved enhver anledning fortelle oss hvor viktige leksene er, skrive i sønnens bøker hvorfor han ikke har gjort den og den leksa etc.

Skolen kan koble inn PPT, som skal gjøre en vurdering av situasjonen, men skolen er ikke forpliktet til å følge opp rådene som PPT gir. Dersom skolen ikke har råd, så kan det gå ut over elever som egentlig skulle hatt spesialundervisning, ekstra støtte o.l. Dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg er motstander av lekser! Er i slutten av tennårene og jeg har aldri orket og gjøre leksene mine. Skilte foreldre og veldig lite oppfølging førte til at ingen hjemme sjekket om leksene ble gjort, dermed ble det ikke gjort noen lekser. Griede meg fint på skolen alikevel, og lå over gjennomsnittet.

[Lutetium 71]

det trodde jeg også, men tydeligvis ikke.. Vi har de samme diskusjonene med skolen igjen og igjen. Og selvom vi blir enige om at vi foreldrene ser an hvor mye vi får gjort, så skal lærerne ved enhver anledning fortelle oss hvor viktige leksene er, skrive i sønnens bøker hvorfor han ikke har gjort den og den leksa etc.

Jeg sitter og lurer på hvem som egentlig har autisme i denne situasjonen..

Det virker ikke som lærerne får med seg stort, og turer på med samme hakket i plata uansett.

Sorry, om noen lærere blir provosert.

[The Kitten]

Tenk på franske ungdommer dere. De har skole fra 08.00 - 18.00, i tillegg til lekser.

[Gjest Offensive Pie]

Gi elevene heller viktigere oppgaver som krever at de har fremføringer og leverer inn artikler/analyser/noveller/rapport i jevne mellomrom. Etter min mening er det altfor mange unyttige oppgaver på ungdomsskolen. For eksempel når man leser en tekst, også får man spørsmål som "What did little Mary give to John on his birthday?"

Slike spørsmål som dette gis for å øke den enkeltes lesekompetanse. Mange leser en tekst uten å få med seg noe av innholdet, og det er derfor vi får skremmende oppslag i media om at 1 av 5 som går ut ungdomsskolen funksjonelt er analfabeter. Denne typen oppgaver er unødvendige for mange, men nødvendige for de som virkelig sliter. Noe som kunne blitt bedret av nivådeling.

Problemet med nivådeling i den norske skolen er at forskning viser at nivået til elevgruppen som helhet ikke endres som en følge av det (Kvalitetsskolen, Ogden). De beste elevene blir bedre, men de dårligste elevene presterer tilsvarende dårligere. I tillegg kommer tanken om at skolen er det eneste stedet i samfunnet der alle fra ett årstrinn treffes, og at det skal være viktig for utvikling av det sosiale å bli kjent med ulike typer mennesker. Det er visst ikke så greit.

[Porcelain]

Noe av grunnen til at lekser gis er for å involvere foreldrene i læringsarbeidet. For noen foreldre er det å ta medansvar for podens læring nærmest umenneskelig, og noe man ikke skal kunne kreve - det er for mye å forvente at de skal orke å bry seg om det barnet bruker store deler av tiden sin på. (ja, jeg setter det litt på spissen).

Et annet argument for å gi lekser er det at ting sitter bedre når man repeterer. For noen elever vil det sitte greit første gangen, og lekser som er repetisjon av det man gikk gjennom i timen er lett som en plett - for andre festet svært lite seg i timen, og de trenger flere repetisjoner for at det skal sette seg. I klasserommet er det umulig å repetere til alle har fått det med seg.

Jeg har mine klasser kun en gang i uka, og bruker derfor sjelden lekser. Vi har så lange perioder mellom hver økt med mitt fag at jeg ser at det blir vanskelig for elevene å skape sammenhengen mellom de ulike timene - det må jeg gjøre for de. Da er leksene mindre verdt. Noen ganger får de alikevel lekser - f.eks bruker vi timen på å lese en tekst/se en film e.l også skal elevene svare på spørsmål/reflektere rundt det vi leste/så etterpå. Alle lekser skal leveres inn på den digitale læringsarenaen, og jeg ser over og godkjenner. På den måten har jeg mulighet til å få oversikt over hva som var vanskelig før neste time, og eventuelt legge opp en grundigere gjennomgang av det som var vanskelig.

(Det skal sies at jeg underviser på yrkesfag på vgs, og elevene mine skal ut i yrker der man ikke må jobbe hjemme på ettermiddagen. Den ene klassen jeg har som skal videre på studier krever jeg mer av, og der gir jeg ofte "rutinearbeidet" i lekse - også bruker vi timene på diskusjoner med utgangspunkt i spørsmålene de har svart på hjemme etc)

[Gjest Gjest]

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til at man ikke skal ha lekser hjemme. På skolen er det mange forstyrrende elementer, og det er lett å se på løsninger andre har valgt og kopiere dem, i stedet for å tenke og resonnere seg frem til løsninger på egenhånd. Alle har lyst til å bli raskt ferdig med leksene, og da kan det være svært fristende å bare skrive ned det som en av de flinkeste elevene har gjort.

Det vil kanskje også bli slik at de flinkeste får mest hjelp av lærer (vet at mange lærere får piggene ut nå...), for ikke å snakke om de som skriker høyest.

Jeg forstår godt at mange foreldre føler at de kommer til kort når barnet/ungdommen trenger hjelp til lekser, men jeg tror det kan bli en litt for lettvindt løsning at alt skal gjøres på skolen. Barnet kan trenge å repetere det som er blitt gjennomgått på skolen i rolige omgivelser der det får tenke og studere selv, for så å gå gjennom løsningen som det har valgt sammen med foreldre og lærer.

Jeg synes det er meget uheldig dersom lærerne ikke går gjennom elevenes lekser. Vi var 30 elever i min klasse da jeg gikk barne- og ungdomsskolen, og leksene våre ble alltid rettet. Det var ikke flere lærere da enn nå.

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres skummelt ut å ikke ha lekser, hvis det er på grunn av at ingen må bli flinkere en det svakeste leddet i klassen.

Hvem skal bli de fremtidige forskerne som finner svar på kreftgåten, løser klimaproblemene, og tar oss framover hvis ingen lærer å arbeide hardt på skolen?

Jeg har bodd endel i utlandet under oppveksten, og er vant til sentraleuropas "strenge" skoledag fra tidlig til sent med mange lekser. Og når man kommer over en viss alder, blir det nivådeling. De som liker å lære, og er interesserte i å jobbe for det, får anledning til det. De som er mer praktisk anlagt, får anledning til å velge undervisning som passer mer for dem. Hvis noen ombestemmer seg etter en tid, kan de forberede seg hjemme og ta eksamener for å komme til et høyere nivå (evt begynne på nytt i et lavere nivå). Jeg hadde venner i nabolaget fra alle ulike nivåer, så det var ingen sosiale skiller sånn sett, som jeg kunne merke, i allefall.

Jeg jobber på universitetet, og hører ofte om norske studenter som sliter når de kommer til universiteter i f.eks. England, der det forventes at de jobber hardt, og møter opp til forelesninger. En ukjent hverdag for mange i Norge, selv om de er svært flinke studenter, så har de ikke lært å anstrenge seg i skolearbeidet.

Det er fler og fler utenlandske forskere i alle fagområder på universitetet nå, og fler kommer det til å bli, når vi ikke klarer å konkurrere med dem om stillingene pga et slapt skolesystem her i landet.

[Kayli]

Til dere som har barn med særlige vansker: alle barn har rett til tilpasset undervisning. Dette gjelder også lekser. Det er ikke meningen at man skal bruke timevis på lekser i barneskolen! Som lærer blir jeg rystet over å høre sånt - det er utrolig for meg at skolenorge fremdeles har slike skrekkeksempler.

Jeg er selv lærer. På min skole har vi jevnlige drøftinger av leksemengde og hensikten med lekser. Lekser skal være gjennomgått, kjent stoff. Vi gir lekser for at elevene skal få mengdetrening. Leksene blir hørt og sett over hver dag. Mine 2. klassinger har en side leselekse hver dag, i tillegg en side matematikk i uka. For elever på dette stadiet er det viktig med mye trening for å bli gode lesere. Vi trenger den innsatsen som gjøres hjemme for å oppnå dette. De aller fleste foreldre, uavhengig av sosial bakgrunn, mestrer dette godt. Svært mange foreldre føler også at de har litt mer kontroll over hva poden driver med på skolen når de gjør lekser sammen. De får bedre oversikt over fagstoffet, samtidig som de ser hvordan deres barn gjennomfører arbeidet.

Leksehjelp for 1.-4. klasse er blitt en lovpålagt oppgave for skolene. For noen, deriblant fremmedspråklige, er denne hjelpen svært positiv og nødvendig. Men, vi opplever også at leksehjelpen blir en sovepute for noen foreldre. De ser ikke over leksene fordi ungene har gjort dem på skolen, noe som i mine øyne blir helt feil for barn i denne alderen.

Jeg har selv to barn i barneskolealder som gjør lekser hver dag. Det er ikke alltid en dans på roser, det vet jeg godt. Likevel tror jeg at de holdningene vi foreldre viser til skolen, lekser og lærere er så viktige at det gjelder å bite tenna sammen om vi er trøtte og leie selv. Eventuelle problemer med leksemengde el.l. kan man ta opp med lærere, klassekontakter eller FAU. Jeg tror de aller fleste lærere er villige til å tilpasse mengden hvis det er for mye når det blir tatt opp på en ordentlig måte. Vi vil, som dere, barnas beste.

Endret 19. januar 2012 av Kayli

[Sulosi]

Jeg syns leksene er grusomme med mitt eldste barn. Han har høytfungerende autisme og ligger nederst i normalsonen når det gjelder kunnskapsnivå. Han klarer aldri å gjøre alle leksene, og sliter som bare det med å få gjort noe. Han bruker så utrolig mye energi på å klare skoledagen, så når den er over, er han ganske så utslitt. Å begynne med leker da er ikke gøy verken for liten eller stor. Han bruker utrolig lang tid selv på den enkleste oppgave og må hele tiden hentes tilbake mentalt siden han er så ukonsentrert.

Vi har hatt utallige møter med skolen der lekser har vært et stort tema. Det er veldig vanskelig for lærerne å forstå at leksene er et så stort problem for oss. Her er leksene roten til alt ondt. Roten til mye bråk hjemme, roten til dårlig samarbeid skole-hjem, roten til mye irritasjon for oss foreldre (på lærere og skolesystemet), roten til alt ondt ganske enkelt.. Og da går guttungen bare i 3.klasse.. Det er ille å si det, men det er nesten så jeg håper han synker mer faglig sett, så han kan få bedre hjelp på skolen. Da han begynte på skolen i 1.klasse elsket han matte og vi kjøpte mange oppgavebøker til han som han jobbet med bare for moro skyld. På to år har skolen klart å ødelegge all lærelyst og matte pluss de andre fagene er nå bare en pine fra ende til annen. DET er utrolig trist å være vitne til..

Derimot tror jeg lekser blir en drøm for det yngre barnet som begynner på skolen neste år. Hun kommer til å bli et av de barna som suser gjennom leksene første dagen og jobber flittig uten noe mas.

Barn er forskjellige, men siden det må være en skole enten med lekser eller uten, så er jeg for leksefri skole de første årene hvertfall. Det er altfor vanskelig å strekke til for oss med demotiverte barn, etter lange dager på jobb og skole. Når barna slutter tidligere og kan jobbe mer selvstendig er det nok mer hensiktsmessig med lekser.

Akkurat slik har der vert hos oss og bortsett fra at gutten har en annen diagnose. Både broren og søsteren klarer prisene utmerket. Hver gang jeg tok det opp åpnet læreren anmerkningsboka og ramset opp leksene som ikke var gjort eller godt nok gjort. Han MÅTTE lese mere fordi han ikke kunne gjenfortelle osv. At jeg ba om henvisning til ppt var en formermelse, hun var jo spesialpedagog og visste mye bedre enn meg. Så det så! At gutten hadde massiv tilrettelegging og t-timer i barnehagen var visst ikke noe hun gadd bry seg med når hun vurderte gutten.

Heldigvis fikk han ny lærer i 3.trinn som tok meg på alvor og nå har gutten fått en paragraf i papirene og en diagnose, spesifikke språkproblemer. Det forklarer mye og vi vet nå at å lese lengre stykker ødelegger mer enn det gjør godt. Han trenger bildestøtte for å forstå innholdet. Synd å si det men jeg frydet meg litt da.

Jeg trodde elever med spesielle behov hadde rett på tilpasset undervisning, som f.eks de med dysleksi som får muntlige prøver istedet for skriftlige og slapp nynorsk og sånn. Trodde da barn med autisme absolutt hadde rett på å få ting tilpasset?

Det har de men da er man avhengig av at det er innvilget ekstra timer fra ppt. Utenom de timene gjør enkelte lærere som de vil.