Forsikringer

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har akkurat byttet forsikringsselskap og i den anledning kom jeg atter en gang opp i dilemmaet med hvilke forsikringer jeg strengt tatt trenger.

Jeg har en samboer og hus, så hus, innbo bil osv sier seg selv.

Men så er det disse helseforsikringene da. Samboer og jeg har ikke barn, og lånet vårt er på under millionen. Vi har heller ingen tilknytning til stedet vi bor, så å selge/flytte ville vi uansett gjøre om noe (mot formodning) skulle skje.

Pga dette har jeg tidligere vurdert at forsikring død/uføre er noe jeg strengt tatt ikke trenger ettersom fravær av en slik ikke ville bety altfor mye av en økonomisk belastning for andre parten.

Disse forsikringene hadde jeg egentlig tenkt å la ligge til det ble eventuelle barn eller vi byttet hus og fikk større lån.

Forsikringsselgeren holder på sitt med at det er tvingende nødvendig med slike forsikringer, men jeg er usikker på om det virkelig er det og spør derfor; hva gjør dere, og hvordan ville dere vurdert det dersom dere var i samme livssituasjon som meg?

[Gjest padawan]

tja, ut i fra det du beskriver så er det vel litt bob bob om dere trenger livsforsikring. det kan på en annen side være bra å ha i tilfelle en av dere skulel falle fra.

[AnonymBruker]

Ja, det meste kan være bra å ha...Men å betale et par tusen ekstra i måneden bare for å få utbetalt en mill om samboern skulle falle fra? Jeg hadde jo likevel fint kunnet beholde både hus og bil, og det hadde han også. Jeg heller vel litt mot å tenke at slike forsikringer er mest for å sikre barn og unngå at samboer havner i en gjeldsfelle...Eller?

[Gjest padawan]

Jeg heller vel litt mot å tenke at slike forsikringer er mest for å sikre barn og unngå at samboer havner i en gjeldsfelle...Eller?

jeg tenker helt likt når det gjelder livsforsikringer.

[AnonymBruker]

Ikke hopp på alle forsikringer bare fordi andre har det og mener du må ha det. Ta utgangspunkt i dine/deres behov og vurder hvor sårbare dere er i forhold til at en faller fra, at en/begge blir uføre osv. Om økonomien tåler det godt, og dere kan fortsette å leve tålelig romslig så ser jeg faktisk ikke vitsen med uføre/livsforsikringer osv. Sannsynligheten er forholdsvis liten i forhold til det man betaler over tid.

Men dersom dere er sårbare så ville jeg sterkt vurdert det.

[Gjest Consensio]

Uføreforsikring er viktig å ha i tillfelle man blir syk.

Jeg hadde ikke det og sitter med ganske lite penger nå. Hadde jeg hatt det så hadde jeg hatt litt mer penger å rutte med nå som jeg er uføretrygdet grunnet kroniske smerter og diverse sykdommer.

[AnonymBruker]

UFØREFORSIKRING !!!!!!! Her holder det ikke med tanken " det skjer ikke meg " - for det kan det plutselig gjøre. Snakker av bitter erfaring.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har akkurat byttet forsikringsselskap og i den anledning kom jeg atter en gang opp i dilemmaet med hvilke forsikringer jeg strengt tatt trenger.

Jeg har en samboer og hus, så hus, innbo bil osv sier seg selv.

Men så er det disse helseforsikringene da. Samboer og jeg har ikke barn, og lånet vårt er på under millionen. Vi har heller ingen tilknytning til stedet vi bor, så å selge/flytte ville vi uansett gjøre om noe (mot formodning) skulle skje.

Pga dette har jeg tidligere vurdert at forsikring død/uføre er noe jeg strengt tatt ikke trenger ettersom fravær av en slik ikke ville bety altfor mye av en økonomisk belastning for andre parten.

Disse forsikringene hadde jeg egentlig tenkt å la ligge til det ble eventuelle barn eller vi byttet hus og fikk større lån.

Forsikringsselgeren holder på sitt med at det er tvingende nødvendig med slike forsikringer, men jeg er usikker på om det virkelig er det og spør derfor; hva gjør dere, og hvordan ville dere vurdert det dersom dere var i samme livssituasjon som meg?

Jeg er enig med forsikringsselskapet i at dere trenger personforsikring. Da bør dere minimum ha med uføredekning, men jeg ville også tatt med ved død (forsikring ved død koster ikke mye i forhold til uførhet). Tenk over hva som skjer med inntekten om en av dere skulle bli ufør. Hvordan vil du klare deg om inntekten din skulle bli halvert (og kanskje enda mer om du tjener veldig mye i dag).

Sett dere også inn i arvereglene. Hvis en av dere skulle falle bort vil familien (som foreldre, søsken) arve den som har gått bort. Selv ektefeller uten barn arver ikke alt ektefellen eier. Ektefelle har faktisk ikke krav på mer enn 4 G. Får dere barn må barna betales ut hvis den ene parten faller fra. Det kan søkes overformynderiet om å vente med skifte, men dette blir kun unntaksvis godkjent. Tegner dere en personforsikring kan dere begunstige den dere vil.

La oss også anta at den ene av dere faller fra. Du skriver at da blir boligen solgt uansett, men hvordan vil det bli å skaffe seg en ny bolig på bare en inntekt? Spesielt med tanke på at du også må betale ut hans arvinger først?

Det er enklest å få godkjent en personforsikring når en er ung. Etter hvert som en blir eldre kan det ha dukket opp en del småplager som kan gjøre at en ikke får tegnet forsikring, eventuelt får en dyrere forsikring.

Mange er opptatt av å forsikre bil og hus, men dropper gjerne det som er det aller viktigste, nemlig personforsikring. 15 % av befolkningen vil oppleve å bli ufør, mens faren for at boligen din skal brenne ned er veldig liten i forhold.

[AnonymBruker]

Uføreforsikring ja... Man kan si at det er viktig, men nå er det dessverre slik at kun helt friske personer som har minimal risiko for å trenge den, får den...

[Gjest Consensio]

Uføreforsikring ja... Man kan si at det er viktig, men nå er det dessverre slik at kun helt friske personer som har minimal risiko for å trenge den, får den...

Ja, det samme har nok alle uføre tenkt en gang.

Jeg var også helt frisk, var mye på jakt, gikk mye turer i fjellene, campet mye ute, var aktiv osv osv.

I dag sitter jeg med kroniske smerter og klarer knapt å gå rundt huset.

Når jeg var ung ville aldri trodd at jeg skulle bli uføre. ALDRI.

[Alison]

Uføreforsikring ja... Man kan si at det er viktig, men nå er det dessverre slik at kun helt friske personer som har minimal risiko for å trenge den, får den...

Det er derfor viktig å tegne en slik forsikring mens en er frisk. Uføreforsikring bør komme på plass når en er ung. Omtrent alle forsikrer huset eller bilen, og ville sannsynligvis ha ligget søvnløs om natta hvis de visste at disse ikke var forsikret. Men samtidig er veldig mange uten forsikring på seg selv, barn og ektefelle/samboer. Hvis en blir ufør kan det virkelig ødelegge økonomien til folk. Som det er nevnt lenger opp i tråden her bør også folk sette seg inn i arvereglene. Det er mange som har fått seg en lei overraskelse der når ektefelle eller samboer dør.

[AnonymBruker]

Ja, det samme har nok alle uføre tenkt en gang.

Jeg var også helt frisk, var mye på jakt, gikk mye turer i fjellene, campet mye ute, var aktiv osv osv.

I dag sitter jeg med kroniske smerter og klarer knapt å gå rundt huset.

Når jeg var ung ville aldri trodd at jeg skulle bli uføre. ALDRI.

Det er derfor viktig å tegne en slik forsikring mens en er frisk. Uføreforsikring bør komme på plass når en er ung. Omtrent alle forsikrer huset eller bilen, og ville sannsynligvis ha ligget søvnløs om natta hvis de visste at disse ikke var forsikret. Men samtidig er veldig mange uten forsikring på seg selv, barn og ektefelle/samboer. Hvis en blir ufør kan det virkelig ødelegge økonomien til folk. Som det er nevnt lenger opp i tråden her bør også folk sette seg inn i arvereglene. Det er mange som har fått seg en lei overraskelse der når ektefelle eller samboer dør.

Poenget var at jeg prøvde, da jeg var i 20-årene og normalt frisk. Men jeg fikk avslag! Det vet jeg venninner/bekjente har fått også, selv om de er friske. Det er nok å ha en kronisk diagnose eller å ha vært sykmeldt en gang for mye, for å ikke få uføreforsikring.

Men ja, skjønner poenget med at alle bør prøve å skaffe seg forsikring mens de fortsatt har muligheten.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med forsikringsselskapet i at dere trenger personforsikring. Da bør dere minimum ha med uføredekning, men jeg ville også tatt med ved død (forsikring ved død koster ikke mye i forhold til uførhet). Tenk over hva som skjer med inntekten om en av dere skulle bli ufør. Hvordan vil du klare deg om inntekten din skulle bli halvert (og kanskje enda mer om du tjener veldig mye i dag).

Sett dere også inn i arvereglene. Hvis en av dere skulle falle bort vil familien (som foreldre, søsken) arve den som har gått bort. Selv ektefeller uten barn arver ikke alt ektefellen eier. Ektefelle har faktisk ikke krav på mer enn 4 G. Får dere barn må barna betales ut hvis den ene parten faller fra. Det kan søkes overformynderiet om å vente med skifte, men dette blir kun unntaksvis godkjent. Tegner dere en personforsikring kan dere begunstige den dere vil.

La oss også anta at den ene av dere faller fra. Du skriver at da blir boligen solgt uansett, men hvordan vil det bli å skaffe seg en ny bolig på bare en inntekt? Spesielt med tanke på at du også må betale ut hans arvinger først?Det er enklest å få godkjent en personforsikring når en er ung. Etter hvert som en blir eldre kan det ha dukket opp en del småplager som kan gjøre at en ikke får tegnet forsikring, eventuelt får en dyrere forsikring.

Mange er opptatt av å forsikre bil og hus, men dropper gjerne det som er det aller viktigste, nemlig personforsikring. 15 % av befolkningen vil oppleve å bli ufør, mens faren for at boligen din skal brenne ned er veldig liten i forhold.

Hei, TS her.

Å betale ut arvinger antar jeg ikke blir noe problem ettersom vi har samboerkontrakt der vi er hverandres begunstigete. Utover det så har jeg ikke noen formening om at det skulle bli vanskelig å skaffe seg husvære. Etter salg av hus ville jeg hatt en halv million+ av min andel alene (forutsatt at vi får omtrent like mye for det som vi ga), samt at vi jo har grei inntekt. Videre eier vi begge sammen med søsken halvdel av hus på hvert vårt hjemsted. Grei forsikring det også.

Når det gjelder dette med å betale ut barn, så kommer det vel knapt med i beregningen ettersom vi ikke har noen. Moren min døde forresten før jeg ble myndig, men det var aldri snakk om at vår far skulle "kjøpe" oss ut?

[Alison]

Hei, TS her.

Å betale ut arvinger antar jeg ikke blir noe probleersom vi har samboerkontraktm ett der vi er hverandres begunstigete. Utover det så har jeg ikke noen formening om at det skulle bli vanskelig å skaffe seg husvære. Etter salg av hus ville jeg hatt en halv million+ av min andel alene (forutsatt at vi får omtrent like mye for det som vi ga), samt at vi jo har grei inntekt. Videre eier vi begge sammen med søsken halvdel av hus på hvert vårt hjemsted. Grei forsikring det også.

Når det gjelder dette med å betale ut barn, så kommer det vel knapt med i beregningen ettersom vi ikke har noen. Moren min døde forresten før jeg ble myndig, men det var aldri snakk om at vår far skulle "kjøpe" oss ut?

Det holder ikke med samboerkontrakt. Dere må skrive testament. Her finner du en grei oversikt over arv mellom samboere.

[Lutetium 71]

Ja, det samme har nok alle uføre tenkt en gang.

Jeg var også helt frisk, var mye på jakt, gikk mye turer i fjellene, campet mye ute, var aktiv osv osv.

I dag sitter jeg med kroniske smerter og klarer knapt å gå rundt huset.

Når jeg var ung ville aldri trodd at jeg skulle bli uføre. ALDRI.

Det Consensio sier her, er viktig å få med seg. Man vet aldri. Tegn forsikringen mens man enda er "frisk og rask".

At man ender opp med å aldri trenge den, er ikke store problemet.