Hvordan leve med at jeg aldri får ei jente?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt to ønsker når det gjelder barn, å få tre barn og at minst en av disse er ei jente. Jeg er på vei til å oppfylle ett av disse da jeg er gravid med vårt tredje, og siste, barn. Jeg har to gutter fra før som jeg elsker over alt i verden og ikke ville byttet mot noen, likevel kjenner jeg en redsel for at jeg ikke kommer til å få noen jente. Vi vet ikke kjønn på barnet i magen ennå, og jeg føler at jeg bør være mest mulig forberedt på tanken på at vi bare får gutter. Det er ikke slik at jeg ville byttet bort guttene mine mot jenter, eller ville blitt mer glad i ei jente. Jeg vet jeg vil elske en evt tredje gutt like høyt. Den sorgen jeg bærer handler ikke om de barna jeg allerede har, savnet ligger utenfor. Jo mer jeg tenker på at sannsynligheten er stor for at jeg aldri får jente, jo mer vondt gjør det inni meg. Hvordan skal jeg klare å leve med dette? Hvordan er det for dere andre som har barn av samme kjønn og som har savnet enten gutt eller jente? Jeg ønsker ikke svar fra dere som aldri har brydd dere om kjønn eller dere som synes det er helt fantastisk å ha bare gutter eller bare jenter, for dere forstår ikke hvordan jeg har det, jeg ønsker svar fra dere som faktisk har kjent på den sorgen jeg har og som har kommet videre. Gjerne dere som har ganske gamle barn, dvs ungdom eller voksne. Jeg synes dette er så vanskelig, for det er liksom ikke lov å ønske seg bestemte kjønn, men jeg er sikker på at det må være flere enn meg som har sterke ønsker om dette og flere som har måtte innse at dette ønsket ikke vil gå i oppfyllelse. Jeg vil så gjerne høre fra dere og høre hvordan jeg kan klare å komme over det.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid hatt to ønsker når det gjelder barn, å få tre barn og at minst en av disse er ei jente. Jeg er på vei til å oppfylle ett av disse da jeg er gravid med vårt tredje, og siste, barn. Jeg har to gutter fra før som jeg elsker over alt i verden og ikke ville byttet mot noen, likevel kjenner jeg en redsel for at jeg ikke kommer til å få noen jente. Vi vet ikke kjønn på barnet i magen ennå, og jeg føler at jeg bør være mest mulig forberedt på tanken på at vi bare får gutter. Det er ikke slik at jeg ville byttet bort guttene mine mot jenter, eller ville blitt mer glad i ei jente. Jeg vet jeg vil elske en evt tredje gutt like høyt. Den sorgen jeg bærer handler ikke om de barna jeg allerede har, savnet ligger utenfor. Jo mer jeg tenker på at sannsynligheten er stor for at jeg aldri får jente, jo mer vondt gjør det inni meg. Hvordan skal jeg klare å leve med dette? Hvordan er det for dere andre som har barn av samme kjønn og som har savnet enten gutt eller jente? Jeg ønsker ikke svar fra dere som aldri har brydd dere om kjønn eller dere som synes det er helt fantastisk å ha bare gutter eller bare jenter, for dere forstår ikke hvordan jeg har det, jeg ønsker svar fra dere som faktisk har kjent på den sorgen jeg har og som har kommet videre. Gjerne dere som har ganske gamle barn, dvs ungdom eller voksne. Jeg synes dette er så vanskelig, for det er liksom ikke lov å ønske seg bestemte kjønn, men jeg er sikker på at det må være flere enn meg som har sterke ønsker om dette og flere som har måtte innse at dette ønsket ikke vil gå i oppfyllelse. Jeg vil så gjerne høre fra dere og høre hvordan jeg kan klare å komme over det.

Du kan vel adoptere en jente fra Kina?

Min svigermor har alltid vært litt lei seg for at hun ikke fikk en jente. Hun har en ide om blodstråder som følger kvinnegenerasjonene, og sier at blodstrådene ble brutt med henne, fordi hun ikke fikk en jente.

Jeg er selv adoptert, og syns dette pratet om blodsbånd og kvinneledd er vanskelig. På en måte er livet for kort til å spekulere på hvorfor en er blitt slik en er blitt, hva er arv, hva er miljø osv.

Hvis jeg var deg, ville jeg undersøkt muligheten for å få adoptere en jente. Det er så mange jentebarn som ikke har noen framtid i verden.

[AnonymBruker]

Er anonym nå jeg og

Dette kunne ha vært skrevet av meg. Du er i alle fall ikke alene!

Jeg har to gutter som jeg elsker over alt på jord. Men jeg ønsker meg så inderlig ei jente også. Er i tenke boksen for om vi skal ha et barn til. Vet ikke om jeg tør, rett og slett... Ille og si det, men jeg har rett og slett ikke lyst på en gutt til, i alle fall ikke uten en jente først. Har egentlig lyst på mange barn, så dette er vanskelig. Får jeg et barn til som er jente nå, kan jeg godt få en til, og da er det akkurat det samme hva denne er! Bare jeg får én jente. Har med andre ord ingen gode råd til deg, men ville i alle fall svare på tråden for å vise at du ikke er den eneste som tenker sånn.

Lykke til, håper det går bra med dere, enten det blir sånn eller slik.

[AnonymBruker]

Du kan vel adoptere en jente fra Kina?

Min svigermor har alltid vært litt lei seg for at hun ikke fikk en jente. Hun har en ide om blodstråder som følger kvinnegenerasjonene, og sier at blodstrådene ble brutt med henne, fordi hun ikke fikk en jente.

Jeg er selv adoptert, og syns dette pratet om blodsbånd og kvinneledd er vanskelig. På en måte er livet for kort til å spekulere på hvorfor en er blitt slik en er blitt, hva er arv, hva er miljø osv.

Hvis jeg var deg, ville jeg undersøkt muligheten for å få adoptere en jente. Det er så mange jentebarn som ikke har noen framtid i verden.

Jeg er AB over, ikke TS.

Kan selvfølgelig ikke svare for TS. Men for min del er adopsjon uaktuelt. Jeg vil ha egenfødte barn. Dessuten er det vanskelig å adoptere, det er ikke bare å rope ut, og så sitter ungen på trappa en uke etter hvis det er det du tror. man kan heller ikke velge kjønn når man adopterer. Det er også kjempedyrt og tar lang tid. Og hvorfor adoptere når man faktisk er i stand til å lage dem selv.

[Gjest Gjest]

Man skal være glad for det man får. Noen av oss får ikke barn i hele tatt, men man må prøve være fornøyd for det! Ønsker skal man selvsagt ha, men livet går sin gang... Er nok en mening med det!

[AnonymBruker]

Takk til deg som forstår. Det er godt vi er flere.

Til den andre AB: Vi har snart tre barn, som er det vi ønsker oss. Jeg synes ikke det er riktig å skaffe flere barn vi egentlig ikke ønsker, enten vi får dem selv eller adopterer, bare for å få ei jente, det blir ikke riktig det heller. Flere barn er ikke løsningen for oss.

[AnonymBruker]

Dette er et I-landsproblem du bare må jobbe med deg selv for å akseptere. Selv kan jeg ikke få barn. Ja, det har vært jævlig, men jeg har jobbet meg gjennom det. Jeg skal ikke sette mine problemer over andres, men jeg vil våge å påstå at ditt problem er noe mindre enn mitt.

[AnonymBruker]

Jeg er AB over, ikke TS.

Kan selvfølgelig ikke svare for TS. Men for min del er adopsjon uaktuelt. Jeg vil ha egenfødte barn. Dessuten er det vanskelig å adoptere, det er ikke bare å rope ut, og så sitter ungen på trappa en uke etter hvis det er det du tror. man kan heller ikke velge kjønn når man adopterer. Det er også kjempedyrt og tar lang tid. Og hvorfor adoptere når man faktisk er i stand til å lage dem selv.

Overså du det faktum at den du skrev til selv var adobtert?

Håper det, ellers ville jeg si du var på kanten til å være litt nedlatende. Vil anta at vedkommende er klar over at det ikke er bare og rope ut så sitter ungen på trappa. Adopsjon er et alternativ for mange. Og man kan faktisk ønske seg et bestemt kjønn. Jeg har adoptert selv.

[lell]

Jeg har to JENTER, og har alltid ønska meg gutt!! Det er et savn... Hadde følt at familien vår hadde blitt komplett hvis vi kunne få en gutt også!! trur det hadde vært fint for pappaen sin del også..

Så jeg ser den, selv om jeg har det omvendt..

[AnonymBruker]

Overså du det faktum at den du skrev til selv var adobtert?

Håper det, ellers ville jeg si du var på kanten til å være litt nedlatende. Vil anta at vedkommende er klar over at det ikke er bare og rope ut så sitter ungen på trappa. Adopsjon er et alternativ for mange. Og man kan faktisk ønske seg et bestemt kjønn. Jeg har adoptert selv.

Jeg så det jo og det var absolutt ikke meningen å være nedlatende. Må likevel være legitimt å si at man ønsker egenfødte barn til folk som er adopterte også? Denne personen fremstilte det som om det var "bare å adoptere" (en forestilling som er ganske vanlig), men slik er det ikke, det kan være vanskelig og tidkrevede, det vet du sikkert hvis du har adoptert. Man kan sikkert komme med preferanser på kjønn, men man kan ikke velge kjønn.

[Gjest Gjest]

Og hvorfor adoptere når man faktisk er i stand til å lage dem selv.

Tja, nei, si det.... Hvorfor skal man egentlig gi et fattig lite barnehjemsbarn en ny start i livet, hvis man heller kan dyrke fram sine egne bleikfeite gener?

[Kontormus]

Jeg så det jo og det var absolutt ikke meningen å være nedlatende. Må likevel være legitimt å si at man ønsker egenfødte barn til folk som er adopterte også? Denne personen fremstilte det som om det var "bare å adoptere" (en forestilling som er ganske vanlig), men slik er det ikke, det kan være vanskelig og tidkrevede, det vet du sikkert hvis du har adoptert. Man kan sikkert komme med preferanser på kjønn, men man kan ikke velge kjønn.

Nå er det landene som barna er adoptert fra som setter regler og vilkår for foreldrene, og deriblandt ønsket om bestemt kjønn. Som diskusjonen her handler om kan kjønnet ha en viss innvirkning på familiedynamikken.

[AnonymBruker]

Tja, nei, si det.... Hvorfor skal man egentlig gi et fattig lite barnehjemsbarn en ny start i livet, hvis man heller kan dyrke fram sine egne bleikfeite gener?

Fordi adopsjon ikke er u-hjelp? Med den holdningen der Jan jeg garantere at du aldri ville fått adoptere et barn.

[AnonymBruker]

Tja, nei, si det.... Hvorfor skal man egentlig gi et fattig lite barnehjemsbarn en ny start i livet, hvis man heller kan dyrke fram sine egne bleikfeite gener?

Der fikk du sagt det. Og ikke bare skal de dyrke fram sine egne bleikfeite gener, de skal jammen ha små prinsesser også, ikke bare barn. Jeg kan til en viss grad forstå at folk ønsker egne barn og at folk som ikke kan få det sliter med å akseptere det, men dette her er rett og slett helt vanvittig egoistisk. Familien er ikke komplett uten en jente, liksom? Jeg tror og håper at det er mulig å ta seg sammen for disse folka. Skal man liksom produsere unger en masse bare for å få det kjønnet man vil ha på dem?

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må akseptere at sånn er livet, det har jeg gjort. Bortsett fra at i mitt tilfelle handlet det om å leve med at jeg aldri kommer til å få barn i det hele tatt, hverken gutt eller jente.

[Gjest "gjest"]

Hjølpes.

Kanskje du bare skal være glad for at du kan få barn?

[skruf]

Skjønner ikke helt det spesifike ønsket om et barn fra det ene eller andre kjønnet. Har to jenter selv, og strever for å få nr 3. Er det gutt eller jente, så er det uansett like velkomment!

Endret 18. oktober 2011 av maya76

[Gjest Michelle82]

Men selv om du får en jente, så kan det godt henne hun er mer 'guttete' i personlighet enn de to guttene du har fra før. Heller ikke noen garanti for å få et forhold som det moren og datteren i Gilmore Girls har.

Endret 17. oktober 2011 av Michelle82

[Jolene]

Nå synes jeg enkelte her er litt vell krasse mot TS.

Jeg har ikke barn enda, men jeg er ikke sikker på om jeg kan få heller; sliter med diverse ryggproblemer. Selv ville jeg aldri vurdert tanken på å adoptere, fordi det ikke støtter mitt syn på barn. Skal jeg ha barn skal de være egenfødte/surrogati med min manns og mine gener. Ellers ser jeg ingen grunn til å få barn. Jeg lever med den tro at det er en mening med alt som skjer her i livet, og dersom jeg ikke kan få barn, er det heller ikke meningen for meg. Men å ta vare på barn som ikke bærer mine gener, kunne jeg ikke tenkte meg.

Kjære TS; jeg kan skjønne at dette er vondt for deg, for kan jo se i det du skriver at savnet etter ei lita tulle er stort. Selv om man er like glad i sine barn, blir det jo så klart et savn. (Referer til bla min mor på dette punkte, bare så det er sagt)Det som du får tenke deg da, er at når dine gutter blir eldre, så får de seg jo en kone etterhvert, dermed får du en svigerdatter. Selv har jeg et meget godt forhold til mammaen til samboeren., nettopp fordi hun tenker dette og har kun 2 sønner selv. (Dette merker en jo.)

Hva med å snakke med din mann om dette? Er jo mulig om dere vil ha et 4. barn å ta prøverør, da kan man peile seg inn på bla kjønn.

Store skal du få fra meg i hvertfall

[AnonymBruker]

Dere som ikke kan få barn, hvorfor skal dere alltid si i slike tråder at det er mer synd på dere?

Kan ikke DERE bare adoptere, om det er så enkelt?

Og er det ikke en mening bak at DERE ikke får barn, på lik linje som at de som TS kanskje ikke får jente?

Og hvorfor skulle DERE få dyrke frem de bleikfeite genene deres?

Og vel, dere får ikke barn, bare å akseptere.

Jeg sikter ikke til noen spesifikke, bare gjentar kommentarene til TS her.