Av 2 onder så velger man det minste

[Steinar40]

Tenk deg at det følgende skjer deg personlig.

1. Din partner innrømmer å ha vært seksuelt utro, men sier at h*n ikke betyr noe. H*n er fortsatt bare glad i deg.

2. Din partner forteller at h*n har blitt forelsket/glad i en annen. Men de har ikke gjort noe "galt" (hatt sex).

Hvilket av disse scenariene reagerer du sterkest på? hvorfor?

Endret 17. oktober 2011 av Steinar40

[Gjest padawan]

jeg tror jeg ville reagert sterkest på nummer to.

[Steinar40]

jeg tror jeg ville reagert sterkest på nummer to.

Hvorfor?

[Gjesten]

Den første hadde gjort meg kjempesint, den andre ville knust meg. Jeg ville nok reagert sterkest på den andre ja, siden det treffer følelsesmessig på en helt annen måte enn den første.

[Gjest Blondie65]

Jeg vet at jeg ville reagert like sterkt på begge to. Uansett er nr 2 utelukket for videre samliv - antar jeg. For jeg vil jo tro at han da heller vil leve sammen med henne.

Det er kun tilgivelse mulig for nr 1 under forutsetning av at forholdet er avsluttet, tilbakelagt og at det vises anger. At man har sex med en som ikke betyr noe følelsesmessig er en sterk indikasjon på at en ikke angrer for uttalelsen vitner om bagatellisering.

[AnonymBruker]

Hadde reagert hardest på nr 2. Nr 1 kan man komme over sammen, underveis kan man jobbe seg gjennom det, eller rettere sagt, man kan PRØVE. Men nr 2 er ikke noe som er avsluttet. Han er forelsket, og hvem vet hva som skjer videre, han vil kanskje ikke ha meg.

Hahahaha, når jeg oppsumerer, det hele bunner kanskje i, FOR MEG, at ved scenario nr 1, kan JEG velge om jeg vil sparke ut ham. Ved scenario 2, kan HAN velge å kvitte seg med meg.

Men neida, seriøst. Jeg kunne ikke fortsatt forholdet uansett.

[Gjest padawan]

vet ikke om jeg kan gi noe fullgodt svar på det men forelsket kan en godt bli i en arbeidskollega og da kreves det egentlig ikke noen spesiell handling fra noen av partene. selv om det ikek krever noen fysisk handling slik fysisk utroskap er vilel det kreve mye mer arbeid å reparere forholdet igjen, i den grad det kan, når en er psykisk utro.

[Steinar40]

Hadde reagert hardest på nr 2. Nr 1 kan man komme over sammen, underveis kan man jobbe seg gjennom det, eller rettere sagt, man kan PRØVE. Men nr 2 er ikke noe som er avsluttet. Han er forelsket, og hvem vet hva som skjer videre, han vil kanskje ikke ha meg.

Hahahaha, når jeg oppsumerer, det hele bunner kanskje i, FOR MEG, at ved scenario nr 1, kan JEG velge om jeg vil sparke ut ham. Ved scenario 2, kan HAN velge å kvitte seg med meg.

Men neida, seriøst. Jeg kunne ikke fortsatt forholdet uansett.

Tror ikke du skal undervurdere effekten av det du skriver om å være den som sitter med "makta".

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal undervurdere effekten av det du skriver om å være den som sitter med "makta".

Knakende ærlig kan man vel kanskje si at den som sitter igjen med makta, takler begge situasjoner helt ok? SÅnn egentlig, rett og slett.

[Steinar40]

Den første hadde gjort meg kjempesint, den andre ville knust meg. Jeg ville nok reagert sterkest på den andre ja, siden det treffer følelsesmessig på en helt annen måte enn den første.

Jeg hadde reagert motsatt.

Når de faktisk hadde hatt sex så hadde jeg sett på det som for sent å rette opp skadene.

Derimot når de ikke hadde hatt sex, så ville jeg tenkt at dette kan reddes. Da ville jeg altså lagt ned kruttet på å kvitte meg med konkurrenten. Lurer egentlig litt på om dette er en typisk mannlig innstilling hehe

[Eudyptula]

Jeg tror jeg ville reagert sterkest på nr. 2. Om mannen ble glad i en annen og ville forlate meg (for det blir vel konsekvensen?) ville min verden rast sammen.

En enkelt episode med utroskap tror jeg kanskje vi kunne kommet oss over.

[Steinar40]

Knakende ærlig kan man vel kanskje si at den som sitter igjen med makta, takler begge situasjoner helt ok? SÅnn egentlig, rett og slett.

Sånn kan du jo si det. En som er utro og som egentlig ikke bryr seg om sin partner, sitter jo i praksis med makta.

[Eudyptula]

Derimot når de ikke hadde hatt sex, så ville jeg tenkt at dette kan reddes. Da ville jeg altså lagt ned kruttet på å kvitte meg med konkurrenten. Lurer egentlig litt på om dette er en typisk mannlig innstilling hehe

For menn betyr sex mer enn følelser, for kvinner er det omvendt? Kanskje det?

[Gjest padawan]

For menn betyr sex mer enn følelser, for kvinner er det omvendt? Kanskje det?

nja, jeg tror kvinner legger mer i sex enn det menn gjør iallefall.

[Eudyptula]

nja, jeg tror kvinner legger mer i sex enn det menn gjør iallefall.

Da er det vel kanskje fordi de legger følelser i sexen, og ikke sexen i seg selv?

[Steinar40]

For menn betyr sex mer enn følelser, for kvinner er det omvendt? Kanskje det?

Da er det vel kanskje fordi de legger følelser i sexen, og ikke sexen i seg selv?

Ja, mitt inntrykk er at kvinner ofte legger større betydning på følelsene enn på den seksuelle handlingen.

Og da virker det på meg som at de tenker at det gjør ikke så mye å ha sex så lenge de egentlig ikke har noen følelser for vedkommende.

Denne tankegangen blir altså veldig fort helt feil, sett med øynene til en mann.

[Eudyptula]

Ja, mitt inntrykk er at kvinner ofte legger større betydning på følelsene enn på den seksuelle handlingen.

Og da virker det på meg som at de tenker at det gjør ikke så mye å ha sex så lenge de egentlig ikke har noen følelser for vedkommende.

Denne tankegangen blir altså veldig fort helt feil, sett med øynene til en mann.

Men hvordan harmonerer dette med ideen om at menn er de som er "flinkest" til å skille sex og følelser?

[Gjest navnelapp]

Du tenker mange mørke, triste tankar, du Steinar.

[Steinar40]

Men hvordan harmonerer dette med ideen om at menn er de som er "flinkest" til å skille sex og følelser?

Ja, det kan du godt si.

Jeg tenker at det omtrent er noe sånt som at mange kvinner trenger følelser for å ha noen større glede av sexen; følelser som mange menn ikke trenger å ha.

Jeg tror egentlig den største forskjellen er at kvinner regelmessig har sex uten å ha noen større interesse av det selv. Noe det vil være veldig sjelden at en mann har.

Og hvis man har sex uten å ha noen større interesse, så er det vel ikke noe rart at sexen mister sin betydning for kvinner?

Noe vi menn ikke kan forstå.

Endret 17. oktober 2011 av Steinar40

[Gjest navnelapp]

Generaliseringar fører sjeldan til noko positivt, Steinar.