ad/hd

[Gjest gotthard]

siden jeg prøver og få mest mulig kompetanse om barn med ad/hd så leser jeg endel om det , søker på nett om innfo og leser div bøker om barn som har adfersproblemer , men støter stadig på et problem.

ad/hd er barn som har konsetrasjonsproblemer står det et sted , neste avhandling sier at det er barn som har liten sosial kompetanse , så blar vi lit i neste bok og finner ut at neida det er kunn barn som er unormalt agresive som kan kalles barn med ad/hd...og lista forsetter....

blir sittende med en følelse om at det er en diagnose som blir brukt på alle barn som ikke sitter pent i sammling snart , og det mest skremmende er at veldig mange av de har blit "kurert" når fagpersonal har godt inn i hjemet og lært foreødrene hvordan barn skal behandles som barn..

er det virkelig så mange "sykdomer" som ligger i en sykdom? eller er det slik at om et barn har lit dårlige forutsetninger pga foreldrene er det enklere og si at barnet har ad/hd en og gå inn i familien og ordne opp lit?

sier ikke at det er foreldrenes skyld at barna har det , men har selv diskutert dette med ppt og de sier at ofte løser adferdsproblemene til barna seg når de går inn i hjemet og starter et sammarbeid , ofte men ikke alltid.

og hvorfor har tallet på ad/hd eksplodert de siste årene?

en gutt i en barnehage i nerheten fikk diagnosen ad/hd , familiekonsulenten kom og rettledetforeldrene i at et barn trenger oppmerksomhet , det trenger og bli sett , og plutselig var barnet kurert!!!

stemmpler vi barn med dårlige foreldre for syke?

(gjelder så klart ikke alle foreldre med ad/hd barn , sykdommen finnes helt klart men jeg trur mange med den diagnosen kunne slippet den om foreldrene gikk mer inn i seg selv)

mulig jeg irreterer noen foreldre her nå , men trur de som har et slikt barn vet innerst inne selv om det er en sykdom hoss de eller barnet.

[Gjest Tex]

Bare for å ha sagt det, man kan ikke bare "få" en Ad-Hd diagnose...

Det skal grundig testing over lang tid til først, bl a medisineringstesting og observering i fex barnehage osv....

Når det er sagt......

Vel, det finnes foreldre med minlde symptomer av

Munchausen by Proxy.....

[Gjest care]

Det er riktig det tex sier, ikke lett å få en ADHD diagbnose- heldigvis. Jeg ser at leger og skoler slenger rundt seg dette uttrykket ganske ofte på barn som er urolige eller har problemer med konsentrasjonen. I forhold til grensesetting hjemme, så er atferdsmoderering en behandlingform for ADHD. Dessuten inneholder ADHD ulike symptomer. Les mer her: http://www.elevsiden.no/adhd/adhd.htm

Når det gjelder alle de spørsmålene dine, så krever det gjennomtenkte og lange svar. Jeg har ikke tid til å sette meg ned, det er jul snart og jeg må ordne til jul.

[liv]

ADHA?

[Gjest care]

ADHA?

'

Bra det er noen som er våken på morgenen...takk

[liv]

ingen ting å takke for.. Begynte å lure litt jeg da.. Er det noe som heter ADHA?

[Gjest gotthard]

det er slike sider som elevsiden og adferdssenteret jeg leser alt dette på.

og det jeg lurer på er egentlig om de fleste gjør det så enkelt at de setter et stemmpel på barna med en gang , for som det sies her så skal det ikke være let og få diagnosen ad/hd men jeg hører til stadighet om flere og flere som får det og da for ting jeg ville kalt vanlig adferdsvansker , og jeg mener de to diagnosene om vi kan kalle det for diagnoser er helt forkjelige.

men , jeg driver og fordyper meg lit i dette nå og finner vel ut av det en gang...

[Gjest Starya]

ad/hd er barn som har konsetrasjonsproblemer står det et sted , neste avhandling sier at det er barn som har liten sosial kompetanse , så blar vi lit i neste bok og finner ut at neida det er kunn barn som er unormalt agresive som kan kalles barn med ad/hd...og lista forsetter....

ADHD-barn kan være veldig ulike. Noen sliter mest med det sosiale, noen blir aggressive, noen har konstant maur under huden, noen sliter med alt på en gang.. For å få diagnosen må et visst antall symptomer være tilstede, og aggresjon trenger slett ikke være ett av de.

blir sittende med en følelse om at det er en diagnose som blir brukt på alle barn som ikke sitter pent i sammling snart , og det mest skremmende er at veldig mange av de har blit "kurert" når fagpersonal har godt inn i hjemet og lært foreødrene hvordan barn skal behandles som barn..

er det virkelig så mange "sykdomer" som ligger i en sykdom? eller er det slik at om et barn har lit dårlige forutsetninger pga foreldrene er det enklere og si at barnet har ad/hd en og gå inn i familien og ordne opp lit?

Det er veldig mulig at ADHD fort kan bli nevnt i forbindelse med barn som faller litt utenfor den "ønskede" normen, men det skal altså mer til for å sette den faktiske diagnosen. Når det gjelder familien, så kan det godt være at det er der problemet ligger. Dette burde bli oppdaget under en utredning av barnet. Å sette diagnose på barnet selv om en ser det er foreldrene som har problemet, er selvsagt galt. Hvorvidt dette faktisk skjer enkelte steder kan jeg ikke uttale meg om. Nå er det også slik at dersom man har et barn med ADHD (av den svært aktive, kanskje aggressive sorten) kan dette slite såpass på en familie at de etterhvert kanskje vil trenge hjelp til å forholde seg til arnet. ADHD er i en viss grad arvelig, kanskje har foreldrene selv slitt som barn og voksne, uten at de fikk den hjelpen de trenger.

og hvorfor har tallet på ad/hd eksplodert de siste årene?

en gutt i en barnehage i nerheten fikk diagnosen ad/hd , familiekonsulenten kom og rettledetforeldrene i at et barn trenger oppmerksomhet , det trenger og bli sett , og plutselig var barnet kurert!!!

Kanskje var diagnosen feilaktig satt i dette tilfellet. Kanskje ikke.

Grunnen til at tallet på ADHD har økt kan nok skyldes så mangt. Først og fremst, så fanges disse barna fortere opp nå enn før, tror jeg. Da kan de få den hjelpen de trenger, det være seg på skole eller i hjemmet, som gjør det lettere for den å takle hverdagen. Fysisk påvirkning spiller nok og en stor rolle. Barn spiser stadig mer mat med e-stoffer, ikke bare i snop, det er i det meste. Miljøgifter -hvem kan si at ikke det kan føre til ADHD o.l?

Tja, ikke vet jeg.

[Gjest Snart 2-barns mor]

En teori om hvorfor ad-hd diagnosen har "eksplodert" de siste årene er på grunn av kostholdet vårt. Barn får veldig mye sukker og raske karbohydrater nå i forhold til tidligere. Dette går på bekostning av mer næringsrik og ikke minst protein-rik mat.

Barn har ikke alltid utviklet evnen til å tilpasse insulin-mengden slik at sukkeret blir brukt opp, og da får de et alt for høyt blodsukker. Eller de produserer for mye insulig og blodsukkeret går helt i "bånn".

Begge disse tilfellene gjør at barn blir vanskelige å samarbeide med, de har det ikke godt, får "maur i rompa", får veldige humør-svingninger osv. I mange tilfeller blir barn "helbredet" ved å bli satt på en lav-karbo diett(kutte ut sukker og raske karbohydrater). Det vil si, da er jo spørsmålet om de hadde ad-hd til å begynne med eller bare mange av symptomene. I tillegg vil de ved at de voksne må følge opp dietten i en del tilfeller få grenser og bli sett på en annen måte de har blitt tideligere!

[Gjest Anonymous]

Det er ganske interessant å lese om hvor ulike oppfatninger det er rundt denne diagnosen. Og det er gjerne denne "utydligheten" rundt tilstanden som gjør AD/HD til et vanskelig tema. Har selv skrevet en fordypningsoppgave om AD/HD og arbeidet med personer som har diagnosen.

Synes en del av svarene her inne bærer preg av en enten-eller holdning. Men etter det jeg har lest og opplevd av barn og unge med AD/HD er det nettop dette denne tilstanden IKKE representerer. Det er en del uenighet rundt årsaken til sykdommen, samt rundt hvilke behandlingtyper som fungerer.

Særlig vanskelig er usikkerheten rundt årsaken til tilstanden, da mellom arv og miljø. Dette fører til mange dilemmaer innen familier som har en medlem med AD/HD,- skyldes det foreldre el... ofte oppleves jo barnet el den unge som vanskelig og bråkmaker. Dette er jo tilstander som gjerne fort overføres til skyld hos foreldrene.

Men du snakker om problemene forsvinner når foreldrene "blir stillt til veggs".. Dette kan jo selvfølgelig være, men det jeg tenker er mest nærliggende er at når barn først har fått denne diagnosen, er det mye lettere å vite hvordan man skal forholde seg til barnets væremåte. Forskjellige typer av tilretteleggelser i barnets hverdag og på skolen, kan gjøre at barnet fungerer bedre i hverdagen.

Med store problemer med feks. å sitte stille, vente på tur, konsetrere seg er det lett å skjønne at et barn med AD/HD lett faller utenfor. For evnen til å lære er som hos andre barn, men hyperaktiviteten og konsentrasjonsproblemer gjør det vanskelig.

En type tilrettelegging kan feks være: sitte det ved en vegg uten for mange vinduer, et rolig visuelt miljø, dempe lyd, tydelige og korte beskjeder. Dette kan gjøre barne bedre i stand til å ta lærestoff lettere inn...

Men jeg vil presisere til deg som tok opp dette emnet at personer med AD/HD trenger ikke ha nøyaktig samme problemene.

AD/HD betyr Attention Deficit(oppmerksomhetssvikt)/ Hyperactivity Disorder. Skråstreken i AD/HD betyr altså at man kan ha primært oppmerksomhetssvikt eller primært hyperaktivitet eller en kombinasjon av begge. Dette er også symptomer som man kan se hos individer som ellers er velfungerende.

Det er kriterier som må være tilstede for å få diagnosen. I diagnosesystemet DSM-IV er det listet opp en rekke konkrete symptomer når det gjelder problemer med uoppmerksomhet,hyperaktivitet og impulsivitet. For å få diagnosen må seks eller flere av de ulike symptomene ha vart i minst seks måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet

Dette ble litt langt, men temaet fasinerer meg veldig. Da jeg skrev om temaet tok jeg kontakt med ulike fengsler angd. hvor stor andel de hadde av personer med AD/HD,- da dette var en del av vinklingen i oppgaven min. Flere av fenslene ga tilbakemelding om at de antok at så mangen som 30% av de innsatte hadde AD/HD. Og de fleste hadde gjene fått diagnosen de senere årene, men gjerne slitt med symptomene siden de var helt små. Og dette er viktig: det er viktig at de blir fanget opp tidlig, for da kan de unngå de ulike stemplene som blir satt på dem allerede i ung alder og dermed gjerne å greie å snu på tilværelsen som unnvikere.

Som en voksen lege med AD/HD en gang sa(fritt oversatt):

AD/HD er ikke bare en samling med symptomer,- men en egen livsstil. Ikke før dette har blitt tatt på alvor, vil vi kunne unngå all misforståelse og smerte forbundet med denne diagnosen. Det er derfor viktig med en diagnose. Da har vi noe konkret å forholde oss til og kunne se kursen for nye muligheter og forandring :blunke:

[Gjest sexysadie]

skremmende å gi barna ritalin...

[Orthia]

skremmende å gi barna ritalin...

Yepp.

En mor med Ad/HD-sønn nektet å gi gutten ritalin da han var liten, så lenge hun selv klarte å ta hånd om ham.

Idag har gutten rusproblemer, men moren sier (rettnok): -Jeg sørget hvertfall for at de 17 første årene av livet hans var fri for medikamenter.

Fengslene er fulle av AD/HD'ere.

Ganske mange Ritalin'ere på kirkegårdene også.

[Gjest sexysadie]

Synes det blir for lett for voksne folk å medisniere barna fordi d skal være ro i klassen ja. Dette selv om bevisene for at for eksempel ADHD faktisk er en hjerneskade totalt mangler. Dette er jo en form for sosial kontroll. Og vi kjenner jo ikke langtidseffekten av bruk av sentralstimulerende midler.

Husk på at samfunnet har behov for å putte folk i bås, sortere mennesker ut. De konservative, de som sitter med makten vil at samfunnet slik de kjenner d skal bestå. Denne prosessen begynner allerede i barneskolen. Ganske effektivt for å få frem de skoleflinke og for å holde seg med en lavlønnet arbeiderklasse. Så lenge vårtsamfunn er basert på at lønnsomhetsprinsippet må de uproduktive og de bråkete lukes ut. D vil koste for mye å forandre skolen slik at alle vil trives. Og hvorfor skal de d, når de veltilpassede, flinke elevene ifra middelklassen går igjennom skolen med gode karakterer?

[Atmi]

Jeg syns ikke det er så merkelig at du får mange forskjellige ting opp når du leser om ADHD. Dette er naturlig fordi der er mange forskjellige tegn som kan bety ADHD - det betyr ikke at alle disse tingene nødvendigvis er ADHD - men dersom mange av disse tilstandene er tilstede hos et barn kan det være en ide og sjekke nærmere.

Det har nok hendt at ADHD er blitt diagnostisert litt for raskt, men i dag er de mye mer obs på dette og det er jo bra da. Dessuten vil jeg ikke si meg enig i at Ritalin er bare dumt. Dersom denne 17 åringen er narkoman i dag kan det like godt være mangelen på ritalin som fikk ham inn i en vonn sirkel som at ritalinen var årsaken til stoffavhengigheten. Jeg tror mest at manglen er problemet jeg da. ADHD handler ofte om tilpasningsvansker, vansker med å passe inn og bli forstått. Mangel på ro - dette kan gi vonne sirkler - og det er faktisk stort sett de små vonne sirklene som blir store og skaper store problemer. Problematferd som er alvorlig er noe som utvikles over år, det skjer ikke på en uke liksom.

[Atmi]

Synes det blir for lett for voksne folk å medisniere barna fordi d skal være ro i klassen ja. Dette selv om bevisene for at for eksempel ADHD faktisk er en hjerneskade totalt mangler. Dette er jo en form for sosial kontroll. Og vi kjenner jo ikke langtidseffekten av bruk av sentralstimulerende midler.

Husk på at samfunnet har behov for å putte folk i bås, sortere mennesker ut. De konservative, de som sitter med makten vil at samfunnet slik de kjenner d skal bestå. Denne prosessen begynner allerede i barneskolen. Ganske effektivt for å få frem de skoleflinke og for å holde seg med en lavlønnet arbeiderklasse. Så lenge vårtsamfunn er basert på at lønnsomhetsprinsippet må de uproduktive og de bråkete lukes ut. D vil koste for mye å forandre skolen slik at alle vil trives. Og hvorfor skal de d, når de veltilpassede, flinke elevene ifra middelklassen går igjennom skolen med gode karakterer?

Jeg må nesten smile litt når jeg leser slike innlegg. Ikke fordi du nødvendigvis tar feil, det vet jeg ikke. Det er vel kanskje alt etter hvor vi ser det fra. Men jeg kan forsikre deg om at den siden jeg ser det fra som er barnevern og førskole - der er akkurat det su sier de gjør, det samme de jobber hardt for å ikke gjøre. Liksom prøver å endre, og har endret mye på de tingene som foregikk for 20 - 30 år siden i forhold til disse tingene. Så jeg tror på en måte at dersom du hadde sett tankegangen bak dagens holdninger innenfor disse innstansene ville du sett at de jobber ganske mye for akkurat de tingene du brenner for

[Gjest Qlio]

skremmende å gi barna ritalin...

Begge mine småbrødre (heter det små når den yngstemann er 30 cm lenger enn meg, mon tro??) har gått på Ritalin i en periode. Yngstemann var veldig aktiv, for å si det mildt. Maur i rompa er ett godt uttrykk. Han gikk ikke på det over flere år, men var rolig når det sto på som verst. Han var hvertfall ett av de barna som ikke tålte sukker....... usikker på hans diagnose, for jeg regner med at foreldre ikke kan få Ritalin om de bare ønsker det.

Eldstemann har fått diagnosen MBD, og gikk på Ritalin da han gikk på skolen. Jeg bodde ikke hjemme, men man kunne visstnok se at Ritalinen gikk ut av kroppen hans (nøye tilmålt) rundt middagstider. Da ble han ukonsentrert, aggresiv og ikke lett og være i hus med.

Pappa og stemor valgte og bruke Ritalin en periode.

Ingen av gutta går nå på medisiner.

Tror jeg må spørre de litt mer ut neste gang jeg er hjemme....... om grunner til at de fikk det, og nå ikke bruker det. Men de er to flotte gutter som jeg er veldig glade i, hvertfall.

[Gjest Poirot]

Min bror har gått på Ritalin, og har ad/hd. Som sagt over her merket vi også tydelig at noe var i endring rundt middagstiden...

Etterhvert virket ikke medisinen så bra lenger, så da sluttet han.

Som flere andre har sagt, så er ikke dette en enkel diagnose, den kan slå ut ulikt på forskjellige folk.

Selv har jeg opplevd så mye dritt med Ad/hd at jeg heller vil ha et barn i rullestol enn et med ad/hd. helt seriøst.

[Gjest gotthard]

sitter her med et kjema man kan bruke for og se om barn har ad/hd eller noe lignende.

står at det ikke er en fasit men en ledetrå for om du skal kontakte spesialister.

-kan ikke konsentrere seg i 20 minnuter om en aktevitet han eller hun ikke velger selv.

-vanskelig for og lytte når noen snakker.

-kan ikke vente på tur.

-viser økende grad av motorisk aktivitet , rastløshet og impulsivitet.

-har konsetrasjonsvansker.

-får flere og ikke færre atferdsvansker , vises ved agresivitet og ulydighet.

-har problemer på skolen.

-vanskelig for og beholde venner.

-tolererer ikke forsinkelser når det gjelder dens onsker og vilje.

-har vansker med og planlegge.

[Gjest sexysadie]

Jeg må nesten smile litt når jeg leser slike innlegg. Ikke fordi du nødvendigvis tar feil, det vet jeg ikke. Det er vel kanskje alt etter hvor vi ser det fra. Men jeg kan forsikre deg om at den siden jeg ser det fra som er barnevern og førskole - der er akkurat det su sier de gjør, det samme de jobber hardt for å ikke gjøre. Liksom prøver å endre, og har endret mye på de tingene som foregikk for 20 - 30 år siden i forhold til disse tingene. Så jeg tror på en måte at dersom du hadde sett tankegangen bak dagens holdninger innenfor disse innstansene ville du sett at de jobber ganske mye for akkurat de tingene du brenner for

De jobber altså da ut ifra det sosiologiske paradigmet altså....

Jeg vet da om de her pedagogene 7....

[sirka]

Bokstavene står for forskjellige ting. Du kan f.eks. mangle "bokstaven" for hyperaktiv.....