Flere som føler seg veldige ensome her?

[Gjest evo6]

Flere som føler seg ensome her? eller er det bare meg?

da tenker jeg ensomhet i hverdagen/kveldene...

[AnonymBruker]

Ja, jeg og.

[MissMas]

Ja.

[Gjest evo6]

hvordan får dere kveldene til å gå da?

jeg merker jeg begynner bli lei,hver kveld er lik.

Middag, slappe av ,lese posten,sjekke mail, tv så legge seg,men det virker som en evighet hvergang...

Meker stor forskjell fra nå man hadde samboer, da trives man med ett sånt liv..

jeg er ute i helger fredager og lørdag. men det er ikke nok, kompisene er ikke tilgjengelig i ukedagene så da blir disse dagene sånn...

å er ikke lett og skaffe seg nye venner i en alder av 30...

[Gjest evo6]

ikke flere da?

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg også. Tror jeg har kommet i en slags resignasjonsfase ellerno. Dagene bare går og livet suser forbi...

[Steinar40]

Det er nok mye en vanesak.

Når man er vant til å være mye alene så blir det ikke som når man plutselig er alene og ikke er vant til det.

Men det er klart at det kan bli ensomt og mye gammel vane (rutine), for å si det sånn.

Når man er alene så tar man gjerne de enkle og lettvinte løsningene. I forhold til når noen presser/oppmuntrer en til å gjøre litt mer enn høyst nødvendig.

[Gjest Bomullsdott]

Jeg er veldig ensom. Har ingen venner og sitter stort sett alltid alene på fritiden. I friminuttene på skolen går jeg alltid for meg selv.

Endret 17. oktober 2011 av Bomullsdott

[Steinar40]

Jeg er veldig ensom. Har ingen venner og sitter stort sett alltid alene på fritiden. I friminuttene på skolen går jeg alltid for meg selv.

Hvis du ser deg litt rundt på skolen så kan det jo hende at det er flere som har det mye som deg?

Og da kan du jo ta kontakt.

Endret 17. oktober 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ensom. Har ingen venner og sitter stort sett alltid alene på fritiden. I friminuttene på skolen går jeg alltid for meg selv.

Dette kan høres klisjèaktig ut. Men på skolen var jeg også veldig mye alene. En dag oppdaga jeg en gutt som satt alene også, han gikk ikke ut i friminutt etter timen, det gjorde ikke jeg heller. Vi starta å prate litt. I dag, 10 år senere, er vi bestevenner fortsatt! Ja, jeg er jente, og han gutt, og vi er bestevenner, hvor vidt det går an eller ikke, er en annen diskusjon. Vi har det veldig fint.

Ta kontakt, det gjorde jeg med et enkelt "hei, hva leser du?" da han satt med bok.

[Mr.Omg]

Jepp...

På kveldene så gjør jeg vel det samme som jeg hadde gjort hvis jeg hadde hatt dame. Rydder, lager mat, ser på tv eller film, spiller playstation, lærer meg å spille et instrument, leser aviser/magasiner/bøker, flytter på møbler for å se hvordan det ser ut, dusjer, surfer på internettet, trener, handler... jeg gjør mye og ingenting føles det som.

Og så går jeg ut av og til i helgene.

Det er ikke lett å finne seg nye venner i 20-årene heller (som student er det kanskje lettere? )

[Gjest Bomullsdott]

Hvis du ser deg litt rundt på skolen så kan det jo hende at det er flere som har det mye som deg?

Og da kan du jo ta kontakt.

Jeg har sosial angst, så det er veldig vanskelig for meg. Jeg er ikke vanlig sjenert, det er mye verre enn det. Det er ikke sånn at det bare er å presse seg. Angst er noe helt spesielt og det er skikkelig ille.

Jeg er livredd for å ta kontakt med andre. Jeg er redd for at de skal tro jeg er rar, redd for å bli avvist. Jeg liker ikke å være i fokus eller få oppmerksomhet fra andre. Dessuten syns jeg det er ubehagelig å være sammen med mennesker jeg ikke kjenner, jeg blir uvel av det og vil bare bort. Klarer ikke å slappe av. Det høres sikkert ut som latskap og mangel på viljestyrke, men tro meg, det er ingen ting jeg heller vil enn å kunne fungere sosialt. Det er for meg fryktelig vanskelig.

[Gjest evo6]

Det er nok mye en vanesak.

Når man er vant til å være mye alene så blir det ikke som når man plutselig er alene og ikke er vant til det.

Men det er klart at det kan bli ensomt og mye gammel vane (rutine), for å si det sånn.

Når man er alene så tar man gjerne de enkle og lettvinte løsningene. I forhold til når noen presser/oppmuntrer en til å gjøre litt mer enn høyst nødvendig.

det er jo en vanesak såklart, men også litt med hvordan person man er da.

i mitt tilfelle så er det ikke heldig med en jobb som jeg har . der er jeg omtrent alene hele tiden,hender det blir litt tlf om kompiser har fri osv på dagtid ..

jeg har aldri vært vant med å være alene heller, bodd i "kollektiv" med en kompis, der fløy det folk inn og ut døgnet rundt.

hoppet rett fra det til forhold som varte i 4 år.

så en lengre pause med "kollektiv" igjen og i nytt forhold som varte nå i 3 1/2 år... så i løpet av 12 år har jeg aldri vært alene ..så får håpe jeg vender meg til dette:)

for gud det er sykt kjedelig og ensomt gitt..

[Gjest evo6]

Jepp...

På kveldene så gjør jeg vel det samme som jeg hadde gjort hvis jeg hadde hatt dame. Rydder, lager mat, ser på tv eller film, spiller playstation, lærer meg å spille et instrument, leser aviser/magasiner/bøker, flytter på møbler for å se hvordan det ser ut, dusjer, surfer på internettet, trener, handler... jeg gjør mye og ingenting føles det som.

Og så går jeg ut av og til i helgene.

Det er ikke lett å finne seg nye venner i 20-årene heller (som student er det kanskje lettere? )

såpass. du er mer kreativ enn meg hvertfall:)

studentlivet er nok enklere med tanke på folk å henge med hvertfall.

føler liksom ikke man kan gå på butikken og se etter folk man vil spørre : skal vi henge sammen i kveld eller?

hehe tror nok man ville blitt sett veldig rart på da,

[AnonymBruker]

Joda, føler meg rimelig ensom for tiden *sigh*

[AnonymBruker]

Ja! Dessverre. Er ikke noe moro. De vennene jeg har begynner å bli veldig etablerte, og jeg gjør sjeldent noe med de lenger, verken i uka eller i helgene. Det er mye verre å være 30 og singel, enn 20 og singel. Kveldene blir lange, ja. Skulle ønske jeg hadde en hobby eller noe som betød mye for meg, men jeg klarer ikke riktig å interessere meg for noe heller. Tanken på at det snart er vinter, gjør meg bedrøvet. Da er det enda mer ork å gå ut, og tristere å sitte inne alene. Håper dere andre finner noe som hjelper dere ut av ensomheta:)

[Gjest evo6]

Jeg har sosial angst, så det er veldig vanskelig for meg. Jeg er ikke vanlig sjenert, det er mye verre enn det. Det er ikke sånn at det bare er å presse seg. Angst er noe helt spesielt og det er skikkelig ille.

Jeg er livredd for å ta kontakt med andre. Jeg er redd for at de skal tro jeg er rar, redd for å bli avvist. Jeg liker ikke å være i fokus eller få oppmerksomhet fra andre. Dessuten syns jeg det er ubehagelig å være sammen med mennesker jeg ikke kjenner, jeg blir uvel av det og vil bare bort. Klarer ikke å slappe av. Det høres sikkert ut som latskap og mangel på viljestyrke, men tro meg, det er ingen ting jeg heller vil enn å kunne fungere sosialt. Det er for meg fryktelig vanskelig.

kjenner til det med sosial angst . det er veldig ødeleggende og frustrerende. for man vil jo ,men så får man jo ikke til noe heller.

vurdert lykkepiller? vet det hjelper ,derfor jeg spør:)

[Jellybean78]

å er ikke lett og skaffe seg nye venner i en alder av 30...

Nei,de aller fleste mennesker en treffer etter endt skolegang

havner stort sett i kategorien 'bekjentskap',folk som er rundt

30 styrer ofte med sitt - jobb,barn,partner/familieliv...

Nordmenn virker også litt forsiktige/reserverte når det kommer

til å krysse over ifra jobb/profesjonell sammenheng og inn i

'privat' sammenheng,litt synd for mange går sikkert glipp av

noen kjempegode vennskap pga. slikt...

[Søken]

Jeg og føler meg veldig ensom..... HAr alltid hatt vanskelig med å få venenr og beholde de. De siste årene har jeg slitt veldig mentalt, og nå har jeg egentlig ikke så mange igjen.

Sitter veldig mye hjemme, og savner å kunne gjøre litt normale ting folk på min alder gjør.

Sist jeg var ute på byen f.eks. var over to år siden..

Føler egentlig at dette emd ensomhet er litt tabu. Har man ikke venner blir man jo litt stemplet som "taper", i alle fall gjør jeg det.

[Gjest evo6]

Ja! Dessverre. Er ikke noe moro. De vennene jeg har begynner å bli veldig etablerte, og jeg gjør sjeldent noe med de lenger, verken i uka eller i helgene. Det er mye verre å være 30 og singel, enn 20 og singel. Kveldene blir lange, ja. Skulle ønske jeg hadde en hobby eller noe som betød mye for meg, men jeg klarer ikke riktig å interessere meg for noe heller. Tanken på at det snart er vinter, gjør meg bedrøvet. Da er det enda mer ork å gå ut, og tristere å sitte inne alene. Håper dere andre finner noe som hjelper dere ut av ensomheta:)

der sa du det... 20 åra var så mye enklere:) husker alle sa gled deg til 30 åra det blir de beste åra ever... nja hitill er jeg veldig skuffa men:)

ja en hobby hadde vært fint, men hadde nok likt mest og hatt noen i samme situasjon.

kunne man besøkt hverandre ,tatt en kaffe, pratet shit osv ...

men da må man vell på nettdating for å finne noe sånt. å det er jo ikke aktuelt..

skulle laget en side for oss som bare vil møte folk og skape nye bånd/vennskap med begge typer kjønn da..

dumt det skal være så vanskelig og komme i kontakt med folk idag...