Få bort det følelsesladede forholdet til mat

[AnonymBruker]

Har noen tips til hvordan jeg kan få vekk det følelsesladede forholdet mitt til mat?

Jeg har ikke et normalt forhold til mat. De fleste spiser kanskje når de er sultne og stopper når de er mette. Jeg spiser selv om jeg ikke er sulten, og jeg kan spise lenge etter jeg er mett.

Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg spiser, men jeg blir desperat hvis jeg ikke gjør det, selv om jeg ikke egentlig kjenner meg sulten. Jeg blir rolig av maten.

Jeg hat vært veldig deprimert det siste året, og maten er en god trøst, fordi god mat kan være et bittelite lyspunkt i hverdagen min.

Jeg spiser når jeg kjeder meg. Når jeg er glad og når jeg er lei meg. Sultfølelse kjenner jeg egentlig aldri, fordi jeg spiser nesten hele tiden.

Jeg kan fint spise tre porsjoner til middag, bare fordi det smaker så godt, selv om jeg ikke er sulten.

Kan noen hjelpe meg med hvordan jeg kun kan spise når jeg er sulten? Er det bare selvdisiplin som gjelder her? Jeg får jo nesten sammenbrudd hvis jeg ikke får spise så mye som jeg har lyst på.

Jeg er kvitt depresjonen min, etter hjelp fra psykolog, men forholdet mitt til mat er fremdeles det samme. Selv om jeg ikke er deprimert lenger, føler jeg fremdeles like stort behov for å spise.

Og jeg har ikke høy forbrenning eller slikt. Problemet er jo ikke at jeg er sulten, for jeg kjenner meg nesten aldri sulten. Problemet er at jeg kobler mat opp mot følelser, og ikke bare sult.

[Gjesten]

Vel, jeg tror det er lurt å fortsette hos psykolog for å bearbeide forholdet du har til mat. Ellers er det nok mye selvdisiplin i bildet, ja. Prøv å la være å spise når du ikke er sulten. Må du absolutt spise, så prøv å ta noe sunt, lag en stor bolle salat med agurk, paprika, sånne typiske ufarlige ting, for den kan du spise så mye du vil av. Det kan også hjelpe å ta noe å drikke istedenfor å spise. Et stort glass vann/juice/brus/melk/te/kaffe/kakao. Ofte er det bare følelsen av å nippe til noe som trengs, og da hjelper drikke like mye som mat.

[Annikken]

De fleste spiser kanskje når de er sultne og stopper når de er mette. Jeg spiser selv om jeg ikke er sulten, og jeg kan spise lenge etter jeg er mett.

Jeg tror faktisk heller dette er fåtallet enn flertallet. Jeg tror nok de fleste trøstespiser innimellom (den berømte bøtta med is osv) enn som ikke gjør det. Men de fleste opplever det nok ikke hele tiden.

Det er vanskelig å skifte fokus fra mat til noe annet fordi mat er et så primitivt behov hos oss, og lett å begynne å tenke på når man er stressa. Jeg tror det kan hjelpe å trekke pusten og bare prøve å ta det med ro når man begynner å stresse. Kanskje meditasjon kan hjelpe? For ofte er det her snakk om destruktive mønster som repeteres, og disse mønstrene er negativ energi man må prøve å bryte.

Sørg for å få i deg god og næringsrik mat når du først spiser - det hjelper. Og så hjelper det også å ha lavkalorivarianter stående om du begynner å stresse. Sukkerfri saft, te eller til og med tyggegummi kan være en redning. Eller at man gjør som med røykekutt - ikke sett deg i situasjoner der "røyking" er naturlig. Gå en tur istedenfor eller noe. Jeg vet, lettere sagt enn gjort...