Dilemma - forlovelsesringer m. risikoanalyse

[Gladys Potter]

Hei kjære Kvinneforum, som jeg har sniklest så sykt mange ganger når jeg googler på "hvordan steke koteletter".

Okå. Etter fem år som kjærester og sekstitretusen hint har jeg bestemt meg for at tiden er inne for forlovelse. Den er grei, men så stopper det opp allerede på hva i alle dager jeg skal gjøre med ringer. Jeg føler ikke at jeg kan spørre henne om hva hun vil gjøre med ringer, fordi det ødelegger hele overraskelsen om et par uker når vi er på ferie. Kan heller ikke snakke med søsteren/moren/faren hennes eller min familie av samme grunn. Og jeg er egentlig i utgangspunktet utrolig lite opptatt av slikt, har aldri diskutert dette med kompisene mine som er forlovet/gift, og har aaaaaaaaldri sett et eneste tv-program på temaet.

Men jeg har snakket med kjæresten min om dette tidlig i forholdet. Da sa hun at hun ikke var så veldig opptatt av ringer og sånt, og dessuten er hun kunstner og arkitekt som liker å søle rundt med maling osv. Seriøst, hun ønsker seg ny hammer til jul.. I fjor fikk hun drill og lurte på hvorfor det ikke var et slagborr. Optimalt sett ville jeg gjerne gitt henne en pen liten stein som forlovelsesring, også fikser vi gifteringer sammen. Men hun er altså innmari lite bling-bling, og dessuten lurer jeg på om det er veldig "ego" at hun må gå rundt med upraktisk ring resten av livet. Eller, har man egentlig på seg forlovelsesringen hele tiden, eller tar man den av når man har lyst etter at man har gifta seg?

Tilleggsinfo om kjæresten min. Selvom hun er ganske praktisk anlagt osv er hun en sykt søt og glup jente med latterlig bra stilsans og bra øye for mote. Vet ikke om det stemmer eller ikke, men alt dette med "jålete" ting går veldig naturlig for seg for henne. Hun bare er vanvittig moteriktig, pen, akkurat passe lite/mye sminka osv helt tilfeldig. Jeg troooor hun er ganske opptatt av slike ting som ringer osv, men hun går sjelden rundt med bling, og bruker ikke noe særlig penger på det. Når det gjelder de hundre dullioner hintene om forlovelse/giftemål osv er det ting som går mye mer på det personlige plan enn at man liksom skal vise for hele verden at man er gift. Hun er sykt redd for å bli stereotypisk ektepar, og om vi har brukt én kveld forann sofaen spør hun meg om jeg også er redd for at vi kommer til å bli kjedelige.

Risikoanalyse:

1. Jeg gir henne en liten diamatring (liten, fordi hun blir bare irritert når jeg bruker masse spenn). Hun synes A) ringen er for overdådig, B) upraktisk, C) urettferdig at hun skal gå rundt og flagge at hun er forlovet men ikke jeg, D) helt riktig for innerst inne er hun en liten prinsesse likevel, E) jeg bommer fullstendig på estetikken.

2. Skaffe to gifteringer først som sist, som vi begge går med. A) jeg bommer totalt på hennes smak og har akkurat valgt ut noe vi begge må gå med resten av livet, B) hun synes det er helt merkelig at vi skal gå med giftering begge to når vi "bare" er forlovet

3. Fri, uten ring også shoppe det sammen. A) veldig urealistisk bilde. Etter fem år sammen har hun fortsatt ikke skjønt at jeg LIKER å betale for ting. Vi ender opp med å krangle om hvem som skal ta regninga alltid, og om hun VET at det er jeg som skal betale tenker hun "hva passer best hans lommebok", ikke "hva har jeg lyst på", noe som irriterer meg grønn og sjarmerer meg rosa på samme tid. B) er ikke dette litt uromantisk a? Skal man ikke gå ned på kne og sånt? C) virker litt "effortless" fra min side

Setter pris på kommentarer rundt dette. Jeg har brukt mer tid på å tenke på dette i mange år nå enn jeg brukte på å tenke på hva som skulle stå på russekortet, og da endte jeg opp med "jeg vet ikke hva som skal stå på russekortet".

Vennlig hilsen pseudonymet Gladys Potter som er helt paranoid på å bli oppdaget om jeg skriver mitt egentlige navn.

Endret 17. oktober 2011 av Gladys Potter

[Thinkerbelle]

Stemte på alternativ 1 men tenkte å utdype: du trenger jo absolutt ikke kjøpe diamantring til henne i det hele tatt:) hva med å kjøpe en spesialdesignet ring som er litt "kunstnerisk" siden du sier det er slik hun er? Kanskje kan du inkludere noe i designen som er viktig for dere, f.eks et tall, symbol, en bokstav? Ser for meg at det kan falle i smak..

Enklere er det jo selvsagt at dere velger ut sammen, men personlig syns jeg det var utrolig stas å få en ring som HAN hadde valgt til MEG:)

[FruLuna]

Morsomt innlegg (og velkommen!)

Hun høres litt ut som meg. Jeg har alltid bedyret at jeg ikke vil ha giftering, og hvert fall ikke forlovelsesring (ser egentlig ikke poenget med å gå forlovet i det hele tatt, kan man ikke bare bli enige om å gifte seg og så gå til Tinghuset?). Jeg har selv et yrke hvor jeg ikke kan gå med ring (helsepersonell - ringer er jo bakteriefeller). Jeg er også imot at mannen skal kjøpe ting til meg, vi kan heller spleise. Stritter kraftig mot de klassiske kjønnsrollene hvor mannen er den som går ned på kne, den som spanderer og den som åpner døren og trekker ut stolen for meg. Jeg klarer da fint å gjøre dette på egen hånd

Samtidig må jeg innrømme at hvis min kjære hadde kjøpt en ring og overrasket meg med å gå ned på kne, så kan jeg ikke forestille meg at jeg hadde blitt fornærmet og sur, jeg hadde heller blitt glad og lykkelig.

For meg hadde det beste vært å få en enkel ring med en liten, pen stein, som jeg kunne brukt når jeg følte for det. Altså sluppet å måtte forklare at jeg ikke hadde brutt forlovelsen selv om jeg ikke gikk med den en dag eller ikke brukte den på jobb.

Jeg tror det beste er å finne en ring som ikke er for prangende og som du synes er fin, og ta sjansen. Den kan vel evt byttes inn igjen hvis det er totalt feil?

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg tenker det avhenger av to ting: Planlegger du (dere) et snarlig giftemål? I så fall er det etter min mening ikke nødvendig med forlovelsesring. Planlegger dere en forlovelse, men har ingen planer om å sette bryllupsdatoen med det første, ville jeg valgt en forlovelsesring med bittelitt bling.

Det er uansett fint å ha noe å presentere under frieriet. Min mann hadde en gedigen blomsterbukett, og så gikk vi ut senere (et par dager etter) og så på ringer sammen.

Hva om du går inn i en av de typiske bling-bling-butikkene (f.eks. Glitter, eller lignende) og kjøper en billig, gedigen ring med en svææær (falsk) stein, bare for å ha noe å overrekke under frieriet (som spøk)? Så kan du foreslå at dere kan se på ringer sammen etterpå?

Hvis hun ikke er en typisk A4-bling-jente, men en glorete plastikkring under frieriet er litt for mye den andre veien, hva med å gå inn på en antikkbutikk eller noe, og få tak i en fin, ordentlig gammel (forlovelses)ring med en vakker sten, eller noe? Som hun kan bruke av og til hvis hun vil.

[Gjest Sobril]

Jeg synes forslaget Anonym kommer med er bra; kjøp en skikkelig "bling-bling" ring. Så shopper dere heller ringer sammen. Tror dette alternativet vil falle i smak, uavhengig av om dama er av den kunstneriske typen eller ei.

IKKE gjør som meg og tattover ringen på finger. Holder nå på med smertefull laserbehandling for å få den bort :gjeiper:

[AnonymBruker]

IKKE gjør som meg og tattover ringen på finger. Holder nå på med smertefull laserbehandling for å få den bort :gjeiper:

[Samulita]

Søteste og mest nevrotiske innlegget jeg har lest!

Kjøp en ordentlig "blingete" ring og se hva hun synes. Liker hun den ikke, kan hun bare bytte Det kan liksom ikke slå feil; hun blir glad for at du frir med ring, du føler at du har gjort en "god nok innsats" og hun har mulighet til å bytte om det ikke er hennes stil

[Gjest navnelapp]

Kjøp ein ring i moderne design, Efva Attling eller liknande, så kjem ho til å elske deg alltid. :D

[Gjest Badabing]

Hehe.. Så søtt!

Jeg ville fridd med en forlovelsesring, for da kan hun selv velge om hun vil gå med den senere, om dere skal finne gifteringer sammen, og om hun kommer til å bruke dem begge. Samtidig blir det et romantisk frieri. Du kan jo fint velge en ring der det ikke "stikker så mye ut".

Husk at det finnes andre stener enn diamanter

Venninnen min er ikke av typen som går med diamanter (også fordi det var veldig mange bloddiamanter på markedet da hun ble fridd til), og mannen hennes fridde med en helt fantastisk nydelig smaragdring som han kjøpte i utlandet.

Selv håper jeg at jeg blir fridd til med en safirring.

[Gladys Potter]

Jeg synes forslaget Anonym kommer med er bra; kjøp en skikkelig "bling-bling" ring. Så shopper dere heller ringer sammen. Tror dette alternativet vil falle i smak, uavhengig av om dama er av den kunstneriske typen eller ei.

IKKE gjør som meg og tattover ringen på finger. Holder nå på med smertefull laserbehandling for å få den bort :gjeiper:

Oi, der introduserte du et helt nytt alternativ som du også nedstemte med en gang. Notert, ikke tatover ringer. Takker!

[Gladys Potter]

Hehe.. Så søtt!

Jeg ville fridd med en forlovelsesring, for da kan hun selv velge om hun vil gå med den senere, om dere skal finne gifteringer sammen, og om hun kommer til å bruke dem begge. Samtidig blir det et romantisk frieri. Du kan jo fint velge en ring der det ikke "stikker så mye ut".

Husk at det finnes andre stener enn diamanter

Venninnen min er ikke av typen som går med diamanter (også fordi det var veldig mange bloddiamanter på markedet da hun ble fridd til), og mannen hennes fridde med en helt fantastisk nydelig smaragdring som han kjøpte i utlandet.

Selv håper jeg at jeg blir fridd til med en safirring.

Godt poeng, takker. Har nemlig rusla litt rundt i butikker, klødd meg i hodet og sett helt løk ut. Mest av alt irritert over at nesten alle ringene ser helt like ut, og en slik ring bør jo være innmari unik. Kanskje jeg skal finne noen alternativer og lage en ny avstemming her?

[Gladys Potter]

Kjøp ein ring i moderne design, Efva Attling eller liknande, så kjem ho til å elske deg alltid. :D

Masse fine ringer der gitt! Sånt har jeg aldri hørt om, så bra med konkret tips.

Fant denne:

Bend Over

She better, sier jeg da.

[Gladys Potter]

Jeg tenker det avhenger av to ting: Planlegger du (dere) et snarlig giftemål? I så fall er det etter min mening ikke nødvendig med forlovelsesring. Planlegger dere en forlovelse, men har ingen planer om å sette bryllupsdatoen med det første, ville jeg valgt en forlovelsesring med bittelitt bling.

Det er uansett fint å ha noe å presentere under frieriet. Min mann hadde en gedigen blomsterbukett, og så gikk vi ut senere (et par dager etter) og så på ringer sammen.

Hva om du går inn i en av de typiske bling-bling-butikkene (f.eks. Glitter, eller lignende) og kjøper en billig, gedigen ring med en svææær (falsk) stein, bare for å ha noe å overrekke under frieriet (som spøk)? Så kan du foreslå at dere kan se på ringer sammen etterpå?

Hvis hun ikke er en typisk A4-bling-jente, men en glorete plastikkring under frieriet er litt for mye den andre veien, hva med å gå inn på en antikkbutikk eller noe, og få tak i en fin, ordentlig gammel (forlovelses)ring med en vakker sten, eller noe? Som hun kan bruke av og til hvis hun vil.

Har igrunn ikke tenkt så mye lenger enn forlovelse, selvom jeg antar at det ligger ann til en viss progresjon dersom hun sier ja. Det har tatt meg årevis å komme hit, og jeg håper vi får tid til å la det synke litt før man planlegger bryllup. Men det leder meg til neste spørsmål, er det som regel slik at man skal sette dato og greier når man forlover seg?

[Gladys Potter]

Morsomt innlegg (og velkommen!)

Hun høres litt ut som meg. Jeg har alltid bedyret at jeg ikke vil ha giftering, og hvert fall ikke forlovelsesring (ser egentlig ikke poenget med å gå forlovet i det hele tatt, kan man ikke bare bli enige om å gifte seg og så gå til Tinghuset?). Jeg har selv et yrke hvor jeg ikke kan gå med ring (helsepersonell - ringer er jo bakteriefeller). Jeg er også imot at mannen skal kjøpe ting til meg, vi kan heller spleise. Stritter kraftig mot de klassiske kjønnsrollene hvor mannen er den som går ned på kne, den som spanderer og den som åpner døren og trekker ut stolen for meg. Jeg klarer da fint å gjøre dette på egen hånd

Samtidig må jeg innrømme at hvis min kjære hadde kjøpt en ring og overrasket meg med å gå ned på kne, så kan jeg ikke forestille meg at jeg hadde blitt fornærmet og sur, jeg hadde heller blitt glad og lykkelig.

For meg hadde det beste vært å få en enkel ring med en liten, pen stein, som jeg kunne brukt når jeg følte for det. Altså sluppet å måtte forklare at jeg ikke hadde brutt forlovelsen selv om jeg ikke gikk med den en dag eller ikke brukte den på jobb.

Jeg tror det beste er å finne en ring som ikke er for prangende og som du synes er fin, og ta sjansen. Den kan vel evt byttes inn igjen hvis det er totalt feil?

Lykke til

Du har rett! Hun høres ut som deg! Og da antar jeg at det er noe i dette at hun eeeeeegentlig innerst inne godt kunne tenke seg en skikkelig ring på knærne og hele den pakka? Kjenner at jeg gjerne skulle outsource'et alt dette, til folk som har peiling.

Takk for tips!

[Almarea]

Først og fremst, gratulerer med forestående forlovelse. Hun høres ut som en heldig dame.

Så til ringen. Det finnes ringer som passer en aktiv og kreativ livsstil som hennes men som samtidig er fine og gjør litt ut av seg uten å bli for mye

.

Jeg vil anbefale deg å ta en titt på denne siden HER!

Velger du en av disse parene løser du samtidig "problemet" med at bare hun har ring, og de kan også brukes som gifteringer når det måtte bli aktuelt. Mange fluer i en smekk! De har også noen fantastiske titanringer med diamant under Swepol, som også kanskje kunne falle i smak.

Uansett, masse lykke til med frieriet!

[AnonymBruker]

Husk å finne ut hva slags ringstørrelse hun trenger da

[Tillie]

En bekjent av meg som også er kunstnerisk anlagt fikk en fantastisk antikk ring som var kjøpt brukt. Ikke en massiv diamant, men særegen. Som en annen sier her, MÅ det jo ikke være en enstens diamantring. Jeg synes nå det var utrolig hyggelig å bli fridd til med ring, selv om jeg er selvstendig...

[Auri]

Jeg ville gått rundt i alle butikker og kikket på alle slags ringer. Sølv, gull eller jern; med stein eller uten; den ringen du ser og tenker "oi, den var henne", den kjøper du. uansett om det ser ut som en stereotyp forlovelsesring eller ikke.

Og så går det ann å si helt ærlig (etterpå) at det er helt greit om hun ikke er helt fornøyd med ringen; det er lov å ta vare på byttelappen. Og ang det at hun ikke går så mye med ringer; hun kan jo hekte den på et kjede. Eller kanskje hun foretrekker å la den stå i boksen på nattbordet, slik at det er det første hun ser hver morgen. Gudene veit, det må nesten hun/dere finne ut av.

Synes uansett du skal gjøre det som føles riktig ut for deg, da tror jeg nok hun er fornøyd uansett.

[AnonymBruker]

Å herlighet, jeg skulle ønske jeg kjenner både deg og kjæresten din, dere høres jo utrolig supersøte ut!

Sikkert litt sent å komme med tips nå. Men jeg lurer veldig på hva du bestemte deg for - og hvordan det gikk?

[Anglofil]

Ellers har du jo ikke med det alternativet vi valgte, nemlig at begge hadde forlovelsesringer som vi begge byttet ut med nye gifteringer.

Mvh Yvonne