Hvor ofte skal voksne barn gi lyd fra seg?

[Chiyo]

Jeg har bodd hos foreldrene mine i sommer og jeg tror det har blitt veldig vant til yngstemann er hjemme. Så når jeg flytta tilbake til England i begynnelsen av oktober skulle jeg ringe når jeg var kommet fram, fordi foreldrene mine hadde ikke noe mulighet til å kontakte meg før jeg var kommet ordentlig i hus og hadde Internet osv.

Jeg kom til England, jeg skifta til Engelsk sim-kort (som ikke virker med utenlandske nummer) og jeg møtte venner og gjorde mitt i noen dager. Altså, jeg glemte helt å ringe hjem og si at jeg hadde det bra. Så når jeg ringer hjem noen dager senere, er de hjemme kjempe sinte på meg fordi de ikke har hørt en lyd fra meg på flere dager enda jeg lovte jeg skulle ringe osv.

Okay jeg fucka litt opp der, men jeg er 21 år gammel. Jeg kan ta vare på meg selv. Jeg skrev blogginnlegg, men man kan jo ikke alltid forvente at gamle foreldre skal tenke på det. Var det utrolig dumt av meg? Jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men det var jo ikke med vilje. Er de hjemme kanskje litt for overbeskyttende? Jeg mener... jeg bor jo faktisk i England mesteparten av året helt alene. Jeg greier da fint å dra fra flyplassen til universitet mitt uten å bli drept av en øksemorder.

Jeg har dårlig samvittighet, men jeg føler også at jeg ikke bør ha det fordi jeg trodde ikke det skulle være noe problem. Jeg tenkte helt seriøst ikke på at de ville bli bekymret. Hvor ofte bør voksne barn gi lyd fra seg da? Bør jeg ha dårlig samvittighet? Jeg er jo voksen. Jeg er ikke et barn.

Endret 17. oktober 2011 av Chiyo

[Redbull]

Forstår godt de hjemme jeg...

[Brukernavn]

Dersom avtalen var at du skulle gi lyd fra deg når du var fremme synes jeg det er dårlig ikke å overholde denne, uansett grunn. Du hadde nok fått hendene på en eller annen telefon dersom du hadde ønsket...

Dersom noen (hvem som helst) hadde hatt en avtale med meg om å gi beskjed til meg når de var ankommet en plass og jeg ikke hørte noe ville jeg blitt kjempebekymret, og antakeligvis sur når jeg først oppnådde kontakt..

[AnonymBruker]

Akkurat her spiller det ingen rolle om du er 18 eller 40. Har du lovet å ringe når du kom fram så er det jo klart at foreldrene dine blir engstelige når de ikke hører fra deg på flere dager. De aner jo ikke om noe har skjedd deg og om de burde etterlyst deg via politiet.

Jeg er 35 og samboeren min er 41. Når vi har vært på besøk hos foreldrene hans og drar hjem (bor 8 timer unna med bil) så ber de oss gi beskjed om at vi har kommet vel hjem, og selvsagt gjør vi det. Alder har sånn sett ingenting å si, men det handler mer om å vise hensyn og gjøre som man har avtalt.

Jeg synes du har vært litt egoistisk her. Om jeg var der ville jeg nok lagt meg flat for foreldrene, og kanskje sendt dem et kort og en liten "gave". Ikke noe fancy, men en engelsk sjokolade eller noe sånt.

[Chiyo]

Men det var et uhell. Plutselig hadde jeg mye å tenke på. Jeg mente ikke å være egoistisk. Jeg ville gitt beskjed om jeg hadde husket det.

[AnonymBruker]

Men det var et uhell. Plutselig hadde jeg mye å tenke på. Jeg mente ikke å være egoistisk. Jeg ville gitt beskjed om jeg hadde husket det.

Alle kan glemme, men du har likevel brutt en avtale. Derfor bør du heller legge deg flat og beklage på det dypeste overfor dine foreldre og vise dem forståelse for at de ble sinte, istedet for å klage over at du er voksen og kan passe på deg selv. Jeg synes at man viser seg langt mer voksen om man forstår at alt ikke handler om hvor godt man kan passe på seg selv. Eller mener du at alle som har passert 18 og blir utsatt for ulykker eller kriminelle handlinger er dårlige på å passe på seg selv?

[Gjest Spinell]

Når man lover å ringe mor og far, så gjør man det

Har du ikke hatt noen annen måte å kontakte dem på?

En ting er at du ikke kunne ringe til Norge med det engelske sim-kortet, men har de ikke så mye som en e-postadresse de kan nås på?

Og finnes det ikke fremdeles en og annen telefonkiosk i England?

[AnonymBruker]

I dette tilfellet så synes jeg at du burde ha litt dårlig samvittighet, vil tro at de har vært mer bekymra enn sinte. Når man har en avtale så prøver man å overholde den og selv om du er voksen så kan det faktisk skje deg noe på vei fra flyplassen...

Men hvorfor har ikke de noen måte å kontakte deg på? Da jeg bodde i utlandet så hadde mine foreldre tlf og mail til to av mine bekjente slik at de følte at de hadde noen å kontakte hvis de ikke fikk tak i meg (skjedde aldri at de var nødt til å ta kontakt med disse, men hvis de ikke hadde fått tak i meg på en stund så hadde de iallefall et sted å starte). Kan jo være greit å gjøre de bedre klar over bloggen også. Vet at mine foreldre synes jeg var så mye lengre unna bare fordi det var et annet land...

[Lady in blue]

Jeg greier da fint å dra fra flyplassen til universitet mitt uten å bli drept av en øksemorder.

Ja, de fleste av oss greier det. Men det er ikke fordi vi er så flinke, men fordi gale øksemordere sjelden frekventerer offentlige transportmidler. Hadde du imidlertid vær så uheldig å sitte på toget den dagen den gale øksemorderen fant ut at han skulle ta seg et raid på toget så hadde du vært like utsatt som alle andre, uansett alder.

Større sannsynlighet er det kanskje for at toget sporer av/bussen kjører av veien osv. Mye kan skje som du ikke kan styre over uansett hvor gammel du er.

Og uansett alder så holder man avtaler. Avtaler man å ringe hjem på et tidspunkt så gjør man det, enten du er 21 eller 81.

Det handler jo ikke om hvor ofte man må ringe hjem, men at man gjør det når man har avtalt det.

[Gjest Krizzy]

Bør jeg ha dårlig samvittighet?

Ja, det bør du.

En avtale er en avtale.

[Gjest imli]

Ein avtale er ein avtale. Å la ver å ring hadde vore dårleg gjort om du var 50 også

[Havbris]

Jeg tilhører kategorien "de gamle" - den ene sønnen har akkurat flyttet hjemmefra. Selv om jeg vet han klarer seg selv etc - så bryr vi oss veldig om hvaordan han har det etc. Og jeg skjønner foreldrene dine godt - du må forsøke å se at bak "sinnet" deres så ligger det en ærlig omsorg for deg. De forventet å høre fra deg og ble bekymret når de ikke hørte noe. Forøvrig behøver ikke dette være knyttet til alder eller generasjoner - det handler mest om bekymring for mennesker man er glad i.

[Chiyo]

Nå har jeg enda mer dårlig samvittighet.

Planlegger et smiskete postkort...

[LukaFrost]

Jeg skjønner dine foreldre godt. Til vanlig kan det gotd gå 14 dager eller mer mellom hver gang jeg ringer hjem. Hvis jeg har vært på besøk hos dem setter de pis på en sms om at jeg har kommet vel hjem. Det tar ca 5 timer å kjøre med bil. Når du har reist helt til England skjønner jeg at de vil høre fra deg.

[Furstina]

Föräldrar ÄR oroliga, och lovar man att höra av sig så ska man göra det. Tror man att det blir problem så lovar man inte.

Jag är snart 40 år och min mamma säger ibland; Ring när du kommit fram/hem så att vi vet.

Jag har börjat säga; nej, det gör jag inte. VI kommer fram/hem, det är barn, packning, mat, saker som måste tas hand om direkt och så har det gått flera timmar - kanske är det till och med sent och vi går i säng innan vi kommer på att mamma ville höra av oss.

Så jag har börjat säga; nej, vi hör inte av oss när vi landat/kommet fram/hem. Vi hörs någon dag senare.

Då vet hon vad hon kan vänta och vi behöver inte känna pressen att rapportera till mamma som om vi vore 15 igen.

Svärmor kan göra samma sak när vi reser långt.

Ibland skickar vi SMS under resans gång för att berätta hur det går, men det är mer av artighet än "tvungen rapport till mamma". Jag vill inte ha kravet att som 40-åring med make och två barn behöva rapportera till mamma.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes ikke du skal la samvittigheten plage deg. Men jeg synes du skal lære av hendelsen:

A) Du lover ikke noe du ikke kan/vil/har tenkt å holde.

B) Du sørger for at foreldrene dine har andre måter å kontakte deg på.

C) Du sørger selv for at venner/søsken/andre med begreper om moderne kommunikasjonsformer (e-post, blogg, web, Facebook, Msn) melder fra om eventuelle teleproblemer.

Du har tatt veldig lett på et løfte om å la høre fra deg, og tenkt at det nok bare var en frase som du mer eller mindre "jada jada"-et til. Det gjør du ikke igjen. Neste gang svarer du: Jeg skal la høre fra meg så snart som overhodet mulig - eller så mailer jeg XXX med beskjed om at jeg er kommet frem!".

I disse voldtektstider har vi (godt voksne) venninner som forlater byen samtidig for vane å sende hverandre SMS om at vi er kommet trygt hjem. Noen ganger avtaler vi det, og da skal det være en temmelig snøfylt dag i helvete for at det skal være greit at man ikke melder. DA sitter nemlig den andre og bekymrer seg helt unødig.

Stryk den dårlige samvittigheten, ha forståelse for bekymrede og (over)beskyttende foreldre og gjør som avtalt neste gang!

[Ethereal]

1. Jeg syns ikke man er voksen når man er 21. Er 20 selv, og føler jeg trenger en del år til på baken før jeg kan kalle meg voksen, selv om jeg har bodd alene i to år og tar meg av regninger, innkjøp, bil, hybel, skole osv.

2. Jeg forstår godt hvorfor foreldrene dine reagerte. Du lovte å ringe dem så fort du hadde kommet til England, men gjorde det ikke. Det er klart de blir bekymret da! Hva som helst kunne jo faktisk skjedd, selv om du ikke planlegger å bli drept av en øksemorder. Når foreldrene mine sier til meg at jeg skal si fra når jeg har kommet dit jeg skal, så sender jeg dem en mld med en gang jeg har kommet i hus.

[Cata]

Jag är snart 40 år och min mamma säger ibland; Ring när du kommit fram/hem så att vi vet.

Jag har börjat säga; nej, det gör jag inte. VI kommer fram/hem, det är barn, packning, mat, saker som måste tas hand om direkt och så har det gått flera timmar - kanske är det till och med sent och vi går i säng innan vi kommer på att mamma ville höra av oss.

Så jag har börjat säga; nej, vi hör inte av oss när vi landat/kommet fram/hem. Vi hörs någon dag senare.

Jeg er over 40 og min mor prøver seg enda med "ring når du kommer fram" og som regel sier jeg det samme som du: "Nei, jeg ringer ikke når jeg kommer fram, vi snakkes en av dagene". Kommer jeg ut for noe får hun vel høre det, og hva om telefonen skulle streike og jeg kommer hjem midt i svarte natta pga. forsinkelser osv. Da ville grunnlaget for stor ståhei være der.

Men jeg er enig i at TS bør være litt flau. En unnskyldning og passende dose "smisk" ( ) er absolutt på sin plass når man faktisk har lovet å gi lyd fra seg og så ikke gjør det likevel. Det man lover, det holder man.

Endret 17. oktober 2011 av Cata