Blitt redd hester..

[AnonymBruker]

Etter 5 år uten hester i livet mitt og med angst, har jeg blitt redd hester. Jeg tror det handler om at angsten er såpass sterk at jeg er livredd hestene skal reagere på det. Er det noen som har vært borti noe lignende og har noen ord? Per nå tørr jeg kun å leie skoleponniene. Skulle legge dekken på en større hest ene dagen, og selv om hun er snill merket jeg at hun ble urolig av at jeg holdt på rundt henne. Fader det er sårt altså.. Jeg er så glad i dem!

[AnonymBruker]

Huff da. Høres vrient ut, men hvis du klarer, så prøv å tenk at ; jeg er redd for at hestene skal merke at jeg er redd, så altså jeg er redd for å være redd. Så hvis jeg slutter å være redd for å være redd blir jeg ikke redd og gjør ikke hestene nervøse.

Jeg vet ikke om det funker for deg, men for meg fungerer det bra. Det er ikke hester som er problemet mitt, da...

Lykke til

[AnonymBruker]

Ei venninne elsker hester, men har utrolig sterk angst ellers. Det ødela for henne i stallen, hestene oppfattet redselen og den indre uroen, og oppførte seg dereetter. Hun oppsøkte hjelp og fikk hjelp til å handskes med angsten, dermed gikk samværet med dyrene mye lettere også.

[AnonymBruker]

Jeg har til tider ganske sterk angst og innimellom hatt angstanfall i stallen. Da har jeg holdt meg unna hestene og heller brukt tid på å møkke og feie og pusle rundt, for å få ut litt av angsten. Roe meg ned litt. Men på meg var det hestene, som fikk meg på beina igjen. Jeg taklet hester og ridning bedre enn noe annet, så dette ble min trygge havn, som ga meg styrke tilbake.

Bruk den tiden du trenger for å nærme deg hester igjen. Om det så bare er å klappe de noen måneder, før du leier og så rir. Hester er veldig tilgivelige og følsome dyr. Så ja de merker din angst, men du vil merke at noen vil heller gi deg trygghet enn å selv bli påvirket negativt av din angst. Gi de lov til å hjelpe deg og åpne deg helt opp i samvær med de. Ikke tenk på hvordan de vil reagere på deg, men prøv heller å lese hva de prøver å fortelle deg med ditt samvære.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig. Jeg var nødt til å stelle hester, med angst. Jeg sparket dem ikke når de ble urolige pga angsten min, men nesten.

Jeg ba andre ta over, men kunne ikke be de ta over min hest. Men jeg lot være å ri, drev bare på banen og longerte, hvis jeg fant det ut. Det var vanskelig, men det gikk bra. Jeg hadde også ansvar for noen hester som ikke var temmet, og da var jeg en mild og hard dame.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, det avhenger vel av hvor du er og hvilken hest du har. Noen hester kan man bare sparke i siden hvis de prøver seg og biter og sparker, men det høres ikke ut som du har en ungstsyring der?

Hvis du har angst, er det ikke sikkert hesten merker det. Hvis hesten merker det, går det mest på at den merker at du ikke er å stole på (hvis det er en konkurransehest somskal starte).