Man kan ikke få i pose og sekk!

[AnonymBruker]

Jeg blir oppgitt over de som har så mye, og likevel vil de har mer - og enda mer!!!

Jeg singel, og prøver å leve livet så godt jeg kan alene, men er ikke alltid lett. Tenker at sånn er det bare, selv om jeg er litt ulykkelig innerst inne. Er takknemlig for at jeg studerer og har en jobb, og har en koslig hybel. Tenker at ting kommer om det kommer, og om ikke, så må jeg være likeglad

Så er det folk rundt meg som har jobb, samboer, og hus og bil. Men så vil de ha et barn, men får ikke til.

Også er det de som har et barn. Også presterer de å være misfornøyd fordi de vil ha et barn til, men ikke kan?

Hva er det for noe? Hva med å være glad for takknemlig for det man har?

Har man lite prøver man å være takknemlig for det lille man har og gjøre det beste ut av det,

men har man mye vil man ha mer og mer og mer og mer!!!

Makan!

[Mr.Omg]

Klart man kan få i pose og sekk. Er jeg i butikken så sier jeg "ja, takk" til en pose, putter tingene jeg har kjøpt/fått, og så tar jeg posen i sekken

Men ja, jeg skjønner hva du mener. Mye vil ha mer

[Gjest Katten.]

Personlig tror jeg det koker ned til noe så banalt som meningen med livet.

Jeg tror mennesket alltid har noe de må jobbe mot. Det neste som skal oppnås.

Det å være uten en form for mål er nesten som å være uten noen form for mening.

[Genesis]

Personlig tror jeg det koker ned til noe så banalt som meningen med livet.

Jeg tror mennesket alltid har noe de må jobbe mot. Det neste som skal oppnås.

Det å være uten en form for mål er nesten som å være uten noen form for mening.

Det er fint mulig å være forbøyd med det man har, samtidig som man setter seg høyere mål. Det er en farlig tanke å "vente" med å bli lykkelig til man når neste mål. Min erfaring er snarere at de som føler seg som hele mennesker, uansett livssituasjon, er de som når lengst. har kanskje en sammenheng med at man ikke er redd for å feile når man allerede føler man har "alt".

[Gjest Katten.]

Det er fint mulig å være forbøyd med det man har, samtidig som man setter seg høyere mål. Det er en farlig tanke å "vente" med å bli lykkelig til man når neste mål. Min erfaring er snarere at de som føler seg som hele mennesker, uansett livssituasjon, er de som når lengst. har kanskje en sammenheng med at man ikke er redd for å feile når man allerede føler man har "alt".

Jupp. For meg er reisen like viktig, om ikke viktigere, enn endemålet. Spesielt om man ser det store bildet.

[OliviaP]

Jeg tror man bare må jobbe med seg selv for å klare å bli lykkelig i den situasjonen man er i, akkurat her og nå. Men samtidig strekke seg etter de tingene man ønsker i livet, men som man mangler. Det er nok en vanskelig kombinasjon, nesten litt motstridende, å ville ha mer, og samtidig være fornøyd med det man har, jeg har ikke klart det ennå. Men jeg tror man får et best mulig liv på den måten Selvfølgelig skal man jobbe for de tingene man vil ha, men samtidig er det haugevis av ting man ikke kan kontrollere, og det må man nesten bare akseptere og slå seg til ro med. Tror jeg

[makkapakka]

dette spørs mye på hvor påvirkelig familien er. Har inntrykk av at det skal ikke mye til før noen løper som en strikk og streber etter ting, fordi noen andre har sagt at familien må ha ting og må ta utdannelse og må lage to barn og ikke minst alt de må være med på osv.

Så det handler mye om å være bra nok eller helst bedre enn. Så lever vi i et typisk skryte samfunn, der alle skal på død og liv fortelle om alt de har gjort i eks. ferien; 2 uker i syden 2 uker på norgesferie, 3 dager på fjellet, 5 dager på hytta og 18 dager på bærplukking mens de avsluttet med 4 dager ved sjøen.. alt dette gjort på 3 uker.. Godt eksempel på dette er facebook som gjør at folk peser avgårde.

Så alt ender opp med at ingen er fornøyde.

[Gjest Håpløs]

Jeg sliter litt med det samme selv. Jeg har alt jeg trenger av materielle ting, men jeg er litt ensom på tross av at jeg har noen få venner og god kontakt med familien. Prøver å glede meg og sette pris på det jeg har, for jeg er takknemlig for det. Likevel tenker jeg at livet hadde vært lettere om jeg hadde en partner her i hverdagen..

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med det samme selv. Jeg har alt jeg trenger av materielle ting, men jeg er litt ensom på tross av at jeg har noen få venner og god kontakt med familien. Prøver å glede meg og sette pris på det jeg har, for jeg er takknemlig for det. Likevel tenker jeg at livet hadde vært lettere om jeg hadde en partner her i hverdagen..

Nettopp! Og de som har klart å finne seg en god partner i livet eller har fått kjøpt seg en bolig eller har fått en bra jobb eller kommet inn på ønsket studie eller har en god familie eller snille venner, eller får pressset ut et barn, vet ikke alltid hvor heldige de er.

De tar hverandre for gitt, men hva om alt ble tatt bort fra de, og de stod der på bar bakke - det er først da folk begynner å tenke på hva de egentlig hadde...

Så derfor blir jeg lei av de som klager når de har så mye som de har. Hva så om du ikke kan få barn? Det er mange barn der ute som faktisk ikke har en trygg og god familie som trenger det. Flere skulle adoptert!

Tenk på de som lurer på om de i det hele tatt får rent vann idag, eller om det blir noe mat.

Eller om de finner et sted å sove i natt.

Tenk på de som drømmer om å kunne gå på skole, men det er ingen tilbud der de bor, eller de har ikke råd fordi det koster penger, eller de er jenter...

Tenk på de som lurer på hvordan de skal klare seg alene fordi foreldrene er døde. Kanskje sitter eldstesøster og er fortvilet fordi hun bare er 20 år, og har 5 yngre søsken, og hun er redd for å bli voldtatt om hun går ut, og hun finner ingen jobb og må sende sin yngre bror som bare er 12 år.

Andre har en hverdag der de kjemper hver dag, og har vitigtere ting å tenke på enn å sminke seg og se bra, eller GID - jeg glemte deodorant ... :file:

Selvfølgelig har vi problemer i norge også, men det er mest psykiske problemer. Men i det store og det hele burde vi være glad for at vi lever i Norge, for -

Det er ingen krig eller korrupthet

man har vann og mat på bordet hver dag

kvinner og jenter lever å lik linje som menn og gutter

demokrati og frihet

[Gjest Uglefot]

Nettopp! Og de som har klart å finne seg en god partner i livet eller har fått kjøpt seg en bolig eller har fått en bra jobb eller kommet inn på ønsket studie eller har en god familie eller snille venner, eller får pressset ut et barn, vet ikke alltid hvor heldige de er.

De tar hverandre for gitt, men hva om alt ble tatt bort fra de, og de stod der på bar bakke - det er først da folk begynner å tenke på hva de egentlig hadde...

Så derfor blir jeg lei av de som klager når de har så mye som de har. Hva så om du ikke kan få barn? Det er mange barn der ute som faktisk ikke har en trygg og god familie som trenger det. Flere skulle adoptert!

Tenk på de som lurer på om de i det hele tatt får rent vann idag, eller om det blir noe mat.

Eller om de finner et sted å sove i natt.

Tenk på de som drømmer om å kunne gå på skole, men det er ingen tilbud der de bor, eller de har ikke råd fordi det koster penger, eller de er jenter...

Tenk på de som lurer på hvordan de skal klare seg alene fordi foreldrene er døde. Kanskje sitter eldstesøster og er fortvilet fordi hun bare er 20 år, og har 5 yngre søsken, og hun er redd for å bli voldtatt om hun går ut, og hun finner ingen jobb og må sende sin yngre bror som bare er 12 år.

Andre har en hverdag der de kjemper hver dag, og har vitigtere ting å tenke på enn å sminke seg og se bra, eller GID - jeg glemte deodorant ... :file:

Selvfølgelig har vi problemer i norge også, men det er mest psykiske problemer. Men i det store og det hele burde vi være glad for at vi lever i Norge, for -

Det er ingen krig eller korrupthet

man har vann og mat på bordet hver dag

kvinner og jenter lever å lik linje som menn og gutter

demokrati og frihet

Hva så om du ikke kan få barn? Synes det er direkte ufint av folk å bagatellisere det som for noen kan være veldig viktig.

Jeg forstår poenget ditt men du kan ikke argumentere med slike utsagn og så lengre ned i innlegget rette pekefingeren mot de som skriker over at de har glemt å bruke deo en dag.

Endret 17. oktober 2011 av Uglefot

[AnonymBruker]

Hva så om du ikke kan få barn? Synes det er direkte ufint av folk å bagatellisere det som for noen kan være veldig viktig.

Jeg forstår poenget ditt men du kan ikke argumentere med slike utsagn og så lengre ned i innlegget rette pekefingeren mot de som skriker over at de har glemt å bruke deo en dag.

Ja, men det er mange ting i livet som er viktig for meg også, men jeg lar ikke det ødelegge livet mitt selv om jeg ikke kan få det?

[Gjest Håpløs]

Det er lurt å få litt perspektiv på ting av og til ja. Tror det kan være greit å minne seg selv på hva man er takknemlig for hver eneste dag. Har man lavere forventninger blir man lettere å glede. Tenk hvis vi hver dag kunne fått en lykkefølelse når vi fant ut at vannet i springen fortsatt er rent.

[Gjest Håpløs]

Ser ikke noe galt i eksemplet med å få barn, handler jo om å fokusere på det man har, fremfor det man mangler.

[Gjest Uglefot]

Ja, men det er mange ting i livet som er viktig for meg også, men jeg lar ikke det ødelegge livet mitt selv om jeg ikke kan få det?

Du har en fin egenskap, men husk at ikke alle har like lett for å gå videre tilsynelatende upåvirket. Vi takler livet på forskjellige måter og det siste noen trenger å høre i en slik situasjon er at de bør sette seg ned å tenke på for fælt de har det alle andre land. Synes ikke man skal undergrave eller gjøre andres sorg mindre enn den er for dem.

Det er selvfølgelig ikke sunt å dyrke den men at det er en sorgfase man må igjennom tviler jeg ikke på.

(og her snakker jeg ikke om at man har glemt toalettmappen sin)

[Gjest Uglefot]

Ser ikke noe galt i eksemplet med å få barn, handler jo om å fokusere på det man har, fremfor det man mangler.

Mange av de som er i en slik situasjon setter nok pris på det de har men de må jo få lov til å føle sorg over at de eventuelt ikke kan få flere. Eller skal slik sorg bli tabu fordi man har jo tross alt barn fra før av?

[Gjest Håpløs]

Jeg synes livet er kjempevanskelig til tider, fordi det absolutt ikke har blitt som jeg har tenkt. Jeg dater, men feiler gang på gang. Er jo ingenting jeg heller ville hatt enn mann og barn. Ikke har jeg en jobb jeg trives med heller, likevel er det godt å bli minnet på at man tross alt har det godt når man setter ting litt i perspektiv.

[Gjest Håpløs]

Hvorfor hang du deg opp i det med barn? Er jo ikke noe verre å ikke kunne få barn enn å oppleve andre vonde ting. Alle har sitt å slite med, men poenget her var jo å fokusere på hvor heldig man tross alt er.

[Gjest Uglefot]

Jeg synes livet er kjempevanskelig til tider, fordi det absolutt ikke har blitt som jeg har tenkt. Jeg dater, men feiler gang på gang. Er jo ingenting jeg heller ville hatt enn mann og barn. Ikke har jeg en jobb jeg trives med heller, likevel er det godt å bli minnet på at man tross alt har det godt når man setter ting litt i perspektiv.

Selvfølgelig skal man minne seg på at man til tross for motgang har det godt, det er jo bare sunt. Men med fare for å gi inntrykk av å bagatellisere ditt "problem" så husk at ingenting er avgjort for deg.

Det finnes mennesker som har fått beskjeden at de aldri kan få barn, og om adopsjon for dem er uaktuelt, ja da er toget gått for godt kan man si. Jeg sier ikke at løsningen er å sette seg ned å gi opp av den grunn men det må være enormt sårt å bli sammenlignet med folk som har glemt å sminke seg en dag eller hva eksempelet lengre opp var.

Hvorfor hang du deg opp i det med barn? Er jo ikke noe verre å ikke kunne få barn enn å oppleve andre vonde ting. Alle har sitt å slite med, men poenget her var jo å fokusere på hvor heldig man tross alt er.

Mulig jeg hengte meg opp i det fordi det er en stor frykt jeg har selv. Sier ikke at det ene er værre enn det andre men i noen tilfeller så kan enkelte "kriser" være tyngre å takle enn enkelte andre "kriser" og vi mennesker har jo en tendens til å takle kriser på ulike måter.

Jeg har forøvrig til gode å møte noen som er bitterheten selv totalt igjennom hver eneste dag år ut og år inn pågrunn av kriser de har opplevd. Men at de har taklet kriser på forskjellige måter derimot, den ser man ofte. Noen bruker kanskje lengre tid enn andre osv.

[Athene]

Jeg er i den situasjonen du beskriver - topp jobb, god økonimi, gift med drømmemannen, enebolig osv. Men vi kan ikke få barn. Selvfølgelig sørger vi, selvfølgelig gjør vi alt for å oppnå drømmen vår. Er ikke det vår rett?

Bruker man den logikken vil det alltid være noen som har det værre. Noen som er sykere, noen som ikke får mat på bordet hver dag, noen som må leve med fattigdom og krig. Jeg ser gang på gang de som er single her inne klage på oss som er ufrivillig barnløse - vi har da ingenting å klage over, vi som har en partner? Jeg trur man til tider glemmer å se på egen situasjon. Har man virkelig noe mer å klage over, fordi man er singel? Man er jo så heldig å få bo i et av verdens beste land å bo i, man har muligheten til å spise hver dag, og å ha et sted å bo.

Forøvrig er jeg delvis enig. Man må fokusere på det man faktisk har, i stedet for å henge seg opp i og sørge over det som ikke er helt på plass i livet. Vi lar ikke vår situasjon dominere livet vårt. Jeg er lykkelig, hver dag. Vi er så heldige, og har så utrolig mye. Men det at vi er så heldige å ha hverandre fratar oss ikke retten til å ønske oss et barn, og kjenne på urettferdigheten i det at vi ikke kan.

[Gjest Uglefot]

Jeg er i den situasjonen du beskriver - topp jobb, god økonimi, gift med drømmemannen, enebolig osv. Men vi kan ikke få barn. Selvfølgelig sørger vi, selvfølgelig gjør vi alt for å oppnå drømmen vår. Er ikke det vår rett?

Bruker man den logikken vil det alltid være noen som har det værre. Noen som er sykere, noen som ikke får mat på bordet hver dag, noen som må leve med fattigdom og krig. Jeg ser gang på gang de som er single her inne klage på oss som er ufrivillig barnløse - vi har da ingenting å klage over, vi som har en partner? Jeg trur man til tider glemmer å se på egen situasjon. Har man virkelig noe mer å klage over, fordi man er singel? Man er jo så heldig å få bo i et av verdens beste land å bo i, man har muligheten til å spise hver dag, og å ha et sted å bo.

Forøvrig er jeg delvis enig. Man må fokusere på det man faktisk har, i stedet for å henge seg opp i og sørge over det som ikke er helt på plass i livet. Vi lar ikke vår situasjon dominere livet vårt. Jeg er lykkelig, hver dag. Vi er så heldige, og har så utrolig mye. Men det at vi er så heldige å ha hverandre fratar oss ikke retten til å ønske oss et barn, og kjenne på urettferdigheten i det at vi ikke kan.

Ordla deg litt bedre og tydligere enn meg du