AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2011 #1 Skrevet 16. oktober 2011 Nettopp ferdig med ett forhold som har vart i litt over 3 år. seriøst var det og det er barn inn bilde... slutten mellom oss ble ikke som håpet. men værre. vært slutt i 3 mnd ,men vi brukte og treffes hjemme hos meg i helgene så vi fant på ting sammen med barnet osv... på lørdager søndager. for hun ville vi skulle klare og være sånn sammen pga barnet... på kveldene etter barnet har lagt seg. så brukte vi diske opp god mat,drakk vin og endte opp i senga sammen.men det var enda slutt. nå måtte man ta ett valg for jeg kom til det punktet der man ville oss igjen.selv om det er vanskelig. slutt pga mye forskjellig... så kunne jeg ikke fortsette sånn at hun fikk viljen sin med oss og barnet sammen i helger,og den kosen vi har på kveldene. for det fucker jo opp så mye i huet. . nå er man da bedt henne om dette er ikke mer sånn. jeg skal ha ungen alene og hun skal ikke være med. det er så vanskelig og elske noen man ikke kan bli sammen med, og så må leve med personen i livet sitt. arg.... føler seg tom for man får jo ikke se henne igjen på samme måte som før. at hun sitter og smiler og ler i sofan. snakket med henne som før. så tenker man det der med. uff hun møter jo andre karer etter hvert. som skal drive og kysse på henne ta på henne og kle av henne osv. man blir jo regelmessig kvaqlm av tanken da. for man er jo enda der man elsker henne... hvordan kan man klare og få vekk disse tankene og hvor lenge varer det da? til man selv finner seg ei dame? for det er jeg ikke ute etter. jeg skal være singel og sånn er det! aldri si aldri men men,..... lest at mange her mener man skal ha seg ett ons. osv .. det er jo bare og utsette problemene da.. der og da ja har man det kanskje bedre ,men det varer ikke så lenge.. så dagen derpå får man jo sikkert angst i tillegg. rart man lever i 2011 og enda har de ikke laget en pille mot kjærlighetssorg... må jo være en av de eldste sykdommene hun vil ikke bli sammen med meg igjen så er det sagt....
vinterspeil Skrevet 16. oktober 2011 #2 Skrevet 16. oktober 2011 Jeg tror ikke du har så mye annet valg enn å la tiden gå. Den jobber godt for de fleste. Selv om det ikke er noen trøst i nuet, så tenk på hvor ufattelig mange det er som gjennomgår samlivsbrudd. Kanskje kjenner du til og med noen i samme situasjon som du kan prate med?
gossip_girl Skrevet 20. oktober 2011 #3 Skrevet 20. oktober 2011 Åh...Går igjennom noe lignende:( her er det ikke barn inne i bilde.. Tror det er lurt at dere har hver deres tid med barnet, og har minst mulig kontakt med hverandre nå. Kun den nødvendige kontakten. Noe som går igjen av det folk sier til meg, er at det blir bedre... håper de har rett. Selv gruer jeg meg til den dagen eksen er med noen andre... blir kvalm å dårlig av tanken... Kan ikke annet å si at jeg føler med deg, og sende deg en god klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå