ny-singel (igjen)

[alltidusikker]

Så var det på`an igjen med singeltilværelsen. Har det bra og har tatt rett avgjørelse, så det er ikke problemet. Er 36 år og har vært singel i 6 år nå, avbrutt av 3 korte forhold...det siste nå med en varighet på 1 år. Altså jeg har rukket å gå MYE på byn, for det må man liksom når man er singel.

Har vært på byn nå 2 dager på rad, og blir så grusomt deprimert av det. Jeg er drittlei fulle folk og idiotisk sjekking og et jag på byn. Jeg skulle ha kappet av meg høyre-armen for å slippe dette styret, og har derfor vært alt for lenge i mitt siste forhold...jeg vil så gjerne bare ha et familie-liv og venner.

Jeg har barnefri annenhver helg, og ser for meg nå en ny runde med desperate by-turer...dyrt er det og! Faen asså, alternativet er vel det der kjøttmarkedet nettdatings-greiene som jeg hater.

Å være på jakt etter kjæreste suger! Og ikke kom med den der: plutselig så dukker han opp (for han gjør nemlig ikke det om en sitter hjemme en helg, eller henger hjemme hos andre venner).

Endret 16. oktober 2011 av alltidusikker

[chikako]

Få deg en hobby du kan treffe folk igjennom istedet Bli med i norsk turistforening, meld deg på singelturer, begynn å spille tennis, salsakurs - hva som helst. Kjæreste skal det mye til å finne på byen, selv om det er lett å få seg et nummer.

[smilo]

Han finnes nok nærmere hjemmet ditt enn ute på byn.

Jeg fikk min levert på døra, og jeg er aldri ute på byn

Sier som Chikako: Finn deg en hobby, og ikke stress med å finne en ny mann.

[Knirke]

Og ikke kom med den der: plutselig så dukker han opp (for han gjør nemlig ikke det om en sitter hjemme en helg, eller henger hjemme hos andre venner).

Jeg fikk også servert den et par ganger da jeg var på leting, og gjett om jeg tente på alle pluggene! Det er så typisk kjæreste-mennesker å si noe sånt. Men man kan liksom ikke si noe heller, for da virker man bare enda mer desperat.

Jeg ville gitt nettdating en sjanse.. Gi det en uke, og så sletter du profilen hvis du overhodet ikke får noe utav det.

[*melis*]

Få deg en hobby du kan treffe folk igjennom istedet Bli med i norsk turistforening, meld deg på singelturer, begynn å spille tennis, salsakurs - hva som helst. Kjæreste skal det mye til å finne på byen, selv om det er lett å få seg et nummer.

Ikke for å være negativ, men det skal faktisk litt til å møte noen gjennom hobbyer også, så fremt man ikke har veldig mange av de, eller veldig guttete interesser. Skjønner deg veldig godt TS, jeg er også singel og på leting og utrolig lei av å gå på byen! Men jeg er enda mer lei av utsagn som "han kommer når du minst venter det" og "slapp av og nyt livet så kommer han". Jeg har slappet av og nytt livet i 25 år, men har aldri opplevd å få en mann i fanget av den grunn. Skal man møte noen så må man faktisk gå inn for det og gjøre en innsats (samtidig som man prøver å skjule desperasjonen), er i alle fall mitt inntrykk. Og det er ikke noe mindre sannsynlig å møte noen på byen enn andre steder, så dere som har fått drømmemannen på døra: Innse at dere har hatt flaks og at kanskje ikke alle er født under den samme lykkestjernen

[Gjest bellabulla]

Begynn å studer igjen da? Kveldskurs innen et eller annet? ;D

Min datt ned i fanget mitt da jeg tenkte "nå må jeg søren meg begynne å studere, bare et eller annet". Misliker studiet, men jeg møtte iallefall min kjære

[Steinar40]

Og det er ikke noe mindre sannsynlig å møte noen på byen enn andre steder, så dere som har fått drømmemannen på døra: Innse at dere har hatt flaks og at kanskje ikke alle er født under den samme lykkestjernen

Det er mer sannsynlig å møte noen på byen. Det sier seg selv.

Problemet er bare det at kvaliteten ikke er den beste.

[chikako]

Ikke for å være negativ, men det skal faktisk litt til å møte noen gjennom hobbyer også, så fremt man ikke har veldig mange av de, eller veldig guttete interesser. Skjønner deg veldig godt TS, jeg er også singel og på leting og utrolig lei av å gå på byen! Men jeg er enda mer lei av utsagn som "han kommer når du minst venter det" og "slapp av og nyt livet så kommer han". Jeg har slappet av og nytt livet i 25 år, men har aldri opplevd å få en mann i fanget av den grunn. Skal man møte noen så må man faktisk gå inn for det og gjøre en innsats (samtidig som man prøver å skjule desperasjonen), er i alle fall mitt inntrykk. Og det er ikke noe mindre sannsynlig å møte noen på byen enn andre steder, så dere som har fått drømmemannen på døra: Innse at dere har hatt flaks og at kanskje ikke alle er født under den samme lykkestjernen

Jeg vil si byen er et usikkert sted å lete etter livspartner på. Man blir ikke kjent på den samme måten som når man møtes edru og rekker rett og slett ikke å bygge relasjoner på samme måte. Det er lett å møte en fyr på byen, men det er mindre sannsynlig at han har de samme verdiene som deg en du møter gjennom felles interesser. Det er nok derfor det er vanligere å møtes gjennom omgangskretser: man deler gjerne verdier med dem man omgås.