Eksen eller jeg som er gal.NY rettskriving!

[AnonymBruker]

Sånn litt rettskriving og enklere satt opp så håper man det er enklere og lese.

Har ett stort problem. som hun mener jeg er den som er gal osv...

Skal skrive ned forholdet sånn det var, og hva som ble gjort fra begge sin side.

Skal ikke sitte og si jeg er den som er perfekt her, for det er jeg ikke.

Men skal først si hvordan hun er,hun holder ting inni seg,snakker sjeldent om følelser,mener folk som smiler utengrunn er idioter.

Når vi ble sammen så hadde vi en lang prat om hva vi ikke aksepterte osv... ble enige i grunnmuren i forholdet da...

blant det vi nevnte var fortid er fortid og ingen ville høre noe om den fra den andre .sånne ting med sex,ekser osv da..

Etter 2 mnd så klarte hun å sitte i fylla og fortelle ganske dype intime detaljer. om hvem hvor osv hun hadde gjort det med. og jeg satt der som ett spørsmålstegn...

Etter det så fikk jeg ikke vekk disse bildene fra hodet mitt, pga hun nevnte jo kjente steder osv...

så hvergang jeg hørte om den og den plassen på tv osv. så kom de tankene.

hun klarte ikke forstå at jeg hadde problemer med dette,og mente det var mitt problem, og takla jeg det ikke så fikk jeg flytte.

Endag fikk jeg nok av at hun ikke klarte forstå meg.

Så da tok jeg og fant på en fake historie som jeg fortalte henne om meg, så hun skulle få smake sin egenmedisin.

Da klikket hun i vinkler og sa det var slutt osv , men det skjedde ikke. men hun sa da at ok,hun skjønte hvor vondt det var,etter noen mnd så hadde hun glemt hvordan det var å smake samme medisin.Så hun mente enda det var mitt problem...

Så etter 3 mnd ca. S

Så begynte hun å tro hun viste hva jeg tenkte osv, om vi satt og så på tv og hun så noen jenter på tv som hun fant pene.så fikk jeg kjeft. pga jeg så på de. samme om jeg var for lenge borte på butikken.for hun mente det var ei søt jente der, og da fikk jeg skylda for å gjøre meg til for henne på butikken.

Alltid når vi diskuterte ting så endte det i krangel, så snakket hun ikke med meg på fleredager.enkelte ganger opptil en uke at man ikke snakket sammen... å vi bodde sammen...

Kunne være sånn at faren hennes kom og blanda seg borti hva jeg drev med,(han ville bare hjelpe til) men han ødela mer enn han hjalp til,så jeg ble jo litt irritert.

Så når jeg kom inn igjen og det bare var meg og dama så sa jeg jo på en snill måte, at jeg forstår ikke hvorfor han blanda seg når han ikke får det til.

Da klikket hun å heledagen var ødelagt..

Ett annet eksempel..

Vi skulle ut for førstegang pga vi fikk barn. så skulle mora å faren hennes være barnevakt.

vi dro på kino og koste oss, men når vi kom hjem så sto vi og prata med mora hennes,

så står da faren hennes og spyr pga han har drukket for mye alkohol... (han har ett lite alkoholproblem)

når vi kom hjem så sa jeg fra at dette er ikke mye betryggende når det er første gang vi går ut så skjer sånt.. jeg er jo bekymra for ungen våres.

Det tålte hun heller ikke.så da klikket hun og snakket ikke til meg på flere dager...

Så hadde hun jo uka si og sine pms problemer, der hun følte seg stygg.

Og om hun så på meg, så kunne hun finne på å si hva ser du på.

Så mente hun da at jeg også syntes hun var stygg, jeg sa alltid til henne, at hun var den vakkreste dama i mitt syn ...

Men da ble hun sur og pratet ikke med meg.

Hun har blitt voldtatt tidligere, vært i voldelig forhold osv..

Hun har en familie der mora og faren er veldige negative.

Jeg har alltid forsvart henne for meg selv med at det må være pga sånne ting hun er som hun er...

Jo mer man skriver så skjønner man jo ikke helt hva man gjorde i det forholdet,

men det skal sies vi hadde det mye bra også, og da var det virkelig bra...

Hun er snill og god når hun vil. men desverre er det mer problemer enn glansdager...

Så nå har man sagt litt om henne,så får man beskrive meg litt også..

Det som er feil med meg, i følge henne er:

Om vi begynte diskutere så mente hun jeg var skylda i krangler, pga jeg ga meg ikke på diskusjoner før jeg var kommet i bunn på problemene,pga jeg ville ungå problemen nestegang og jeg er ikke den som klarer gå til sengs og sove ,om vi er sure på hverandre.

Jeg har lært at man alltid skal ordne opp før man legger seg...

Så har jeg hatt en del uflaks med økonomi,lønna kommer forsinka,manglende lønn osv,men alltid har man fiksa det.

Men ifølge henne så er jeg problemet ikke lønningskontoret...

Så mener hun jo at hun vet hva jeg tenker osv, så det er ett problem at jeg er som jeg er, enda hun tar feil.

Så mener hun jeg trenger for mye tryghet og bekreftelser.

Ja jeg gjør det, men det er sånn som koselig mld av og til, at hun kommer og gir meg en klem, at vi har sex mer enn engang i uka osv...

Når hun ble forbanna så starta hun med å slenge mye dritt, feks jeg var psykopat, dårlig far, og hun skulle ringe politiet om jeg ikke kom meg til hælvæte ut.

Fleste parten av disse truslene kom om hun hadde drukket litt vin ...

Skal sies her at barnet alltid har blitt skjermet, pga jeg aksepterer ikke krangling foran ett barn.

Det som er saken er det at jeg elsker jenta og vi har jo prøvet og få til ting mellom oss igjen, og vi klarer nå og holde oss unna krangler osv når vi møtes.

Men saken er det at jeg har ett problem med økonomi, jeg er ikke så flink med det da jeg er alene.. så rota det litt til.problemt kan løses enkelt om man er 2. så jeg fåreslo det til henne. men hun mente da at mitt problem var så stort at hun hadde ikke energi til dette nå...

Så hun begynte å si at hun skulle ikke ligge med noen andre osv, så kunne vi møtes igjen når jeg hadde ordnet opp i mine ting...

Da ble jeg forbanna, pga jeg hadde alltid stilt opp for henne, uansett hvor mange problemer hun har.

Så at dette da var ett så stort problem at hun var ikke villig til å gjøre dette samme, forstår jeg ikke...

Så da ba jeg henne ryke og reise. for sånt skuffer meg..

Hun satt for 3 uker siden og fortalte meg disse tingene:

Jeg var den som hadde vist henne kjærlighet for førstegang,hun trodde hun viste hva det var men så nå at det var først med meg hun oppdaget det.

Hun fortalte meg at hun elsket meg over alt i verden og oss sammen som en komplett familie var det hun ønsket seg.

1 uke senere så fikk jeg mld der hun skrev hun orket ikke mere pga jeg tappet henne for energi.

Noen av tingene som vi ble enige om før det ble slutt slutt.

Hun ville vi skulle til samlivsterapi,men det ble det ikke noe av.

Vi ble enige om at vi skulle finne på ting sammen og sakte prøve bygge opp igjen det vi hadde. gadd hun ikke mer.

Hun kom til meg annen hverhelg pga ungen og at hun jobbet her i nærheten,så da koste vi oss med god mat og hadde sex,men så fort helgen var over så var det slutt på å være hyggelig. men når vi møttes igjen 2 helger etter,så var det pån igjen med kos og mat og vi hadde det bra.

Problemet er nå at hun mener jeg er den som ikke er helt frisk her. pga jeg blir sur og forventet dette av henne osv...

Jeg har spurt henne mange ganger om hun ser sine egne stygge sider. men hun svarer aldri på det.

Jeg vet jeg burde holde meg unna henne osv, pga det virker som det ikke er håp at vi skal klare og fikse dette,når hun er som hun er... jeg tenker på at ungen fortjener en komplett familie,men ikke til vær pris.

Jeg føler jeg har gjort det jeg kan gjøre for denne familien her,og vi ender opp med og bli en splittet familie.

Jeg klarer ikke skjønne hvordan hun kan gi så faen i dette,når hun har sagt de hyggelige tingene som hun har sagt.

Jeg kom med ett siste forslag,der jeg sa at hun fikk ett ultimatum.

Jeg orker ikke mere oss,så om hun virkelig elsket meg og ville ha en komplett familie så får hun komme og prate med meg som ett voksent menneske ,så får vi bli enige om hvordan vi skal løse ting. med at man går til terapi,ikke tenker på å bli sammen men bruker tiden og ser hva som skjer.

Jeg mener man skylder ungen sin og virkelig ha prøvet før man gir opp.

Da fikk jeg til svar at det var ikke aktuelt og at hun hadde den eneste mannen hun trengte i livet sitt, sønnen vår.

Så jeg spurte henne om han hadde den eneste mannen han trengte i livet sitt på fulltid, pappan sin.

Pga jeg mener det er veldig egoistisk og si noe sånt. faktisk barnet det handler mest om . og man skylder barnet og prøve en siste gang med terapi osv...

Så til spørsmålet, er det virkelig jeg som er tullingen her?

Er det virkelig normalt at man oppfører seg som henne?

Hun er jo så overbevist om at det bare er meg som er problemet her, at man begynner nesten tro på det...

Så ett annet spørsmål..Jeg vil jo at ungen skal vokse opp med en familie. så jeg er villig til å strekke meg langt for å fikse dette, men går det? finnes det håp her?.

Min mening er at jeg ikke helt innser dette:

Hun er ikke klok, jeg er dum som vil bli sammen med henne igjen,jeg burde vært glad hun er ute av livet mitt på den måten.

Og jeg burde aldri bli sammen med henne igjen...

[Tjukk Norris]

Beklager altså, men det er jo rene koranen du har skrevet her. Dette ble rett og slett så mye at jeg

Mista tråden for lenge siden.. Hva var egentlig spørsmålet ditt?

[Gjest Blondie65]

Hvorfor vil du være sammen med henne? Hun lever etter prinsippet "et sett regler for deg og et annet for henne".

[AnonymBruker]

Beklager altså, men det er jo rene koranen du har skrevet her. Dette ble rett og slett så mye at jeg

Mista tråden for lenge siden.. Hva var egentlig spørsmålet ditt?

dama/eksen eller jeg som det er noe feil med?

[onyx]

dama/eksen eller jeg som det er noe feil med?

Begge to er tullinger.... Men hun har rett i et par ting, du trenger tydligvis mye bekreftelse, rydd opp i dine egne økonomiske problemer og å gnage på detaljer er ikke særlig matnyttig...

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du være sammen med henne? Hun lever etter prinsippet "et sett regler for deg og et annet for henne".

jeg vet... det er problemet også...

som hun kan kjefte på meg om jeg gjør en ting. om hun gjør det samme uka etter, så er det helt greit .fordet er hun som gjør det!

hvorfor jeg vil bli sammen igjen med henne ... elsker er ett stikkord,barnet vi har sammen,og håpet om hun kan forandre seg.

[Nita]

Enig med den av overnevnte som sier du må rydde opp i egen økonomi, men synes ikke du er gal Det virker som dere har et ganske disfunksjonelt forhold, så kanskje på tide " å kaste inn håndkleet"

Det viktigste er jo å få et avklart forhold til omsorg for sønnen din, dama ville jeg holdt meg unna.... ellers kan du jo bli gal Lykke til!

[AnonymBruker]

Begge to er tullinger.... Men hun har rett i et par ting, du trenger tydligvis mye bekreftelse, rydd opp i dine egne økonomiske problemer og å gnage på detaljer er ikke særlig matnyttig...

trenger jeg virkelig mye bekreftelser . når man sier man ønsker seg en txt mld feks annen hverdag.

eller få en klem om man er litt lei seg. ? er det mye forlangt så er jeg litt usikker på deg.

driver og ordner opp i min økonomi jeg... skal spare opp 150 000 kr i 3 år. så har man sen spare konto på 200 000 kr. og gjelda er borte.

tatt tak i den med å ha bankmøter. økonomisk rådgivere osv. så har ett budjsett og holde.så økonomien er jo ikke så mye problemet egentlig. for det er under kontroll...

[Gjest Gjest]

Det er ikke den ene, eller den andre som er problemet her.

Man er to om det, og det er samarbeidet/kommunikasjonen mellom dere som har gått feil. Og det er dere begge skyld i.

[onyx]

trenger jeg virkelig mye bekreftelser . når man sier man ønsker seg en txt mld feks annen hverdag.

eller få en klem om man er litt lei seg. ? er det mye forlangt så er jeg litt usikker på deg.

driver og ordner opp i min økonomi jeg... skal spare opp 150 000 kr i 3 år. så har man sen spare konto på 200 000 kr. og gjelda er borte.

tatt tak i den med å ha bankmøter. økonomisk rådgivere osv. så har ett budjsett og holde.så økonomien er jo ikke så mye problemet egentlig. for det er under kontroll...

Hele innlegget ditt handler jo om at du trenger bekreftelse på at det er kun HUN som må forandre seg. Du gnager på detaljer og legger ansvar over på henne for at du skal få orden på økonomien fordi det er lettere for deg om dere er to om det.. Jeg holder meg til at dere er begge like gode og sannsynligvis fortjener hverandre...

[AnonymBruker]

Det innlegget var så tungt å lese at jeg gav opp. Lær deg litt om setningsoppbygning du, så skal du se det går fint

[AnonymBruker]

Hele innlegget ditt handler jo om at du trenger bekreftelse på at det er kun HUN som må forandre seg. Du gnager på detaljer og legger ansvar over på henne for at du skal få orden på økonomien fordi det er lettere for deg om dere er to om det.. Jeg holder meg til at dere er begge like gode og sannsynligvis fortjener hverandre...

trenger ikke bekreftelse...forskjell på det og si hva som plager meg med henne...

at hun ikke bryr seg på en måte som en normalt.

er det normalt og leve etter en regel der man kan gjøre hva man vil,mens om partneren din gjør det samme så er det ikke greit?

er det gjendsidig respekt? virkelig!!!!

ta deg og ett eksempel da...

om dama di klikker på deg pga du glemte å kjøpe med røyk til henne. i butikken. så du må dra tilbake å kjøpe.

en uke etter så glemmer hun det. og du får ikke røyk. du nevner det til henne. du glemte det. så klikker hun på deg og enda må du dra å kjøpe...

hvor er respekten da? det sier vell litt mer om en person. hvordan hun er. at hun lever ved sine regler og de kan bare hun leve etter.

jeg og bekreftelser. what the fuck.

som jeg sa mine eneste bekfretelser jeg trenger er en mld av og til. en klem om man er lei seg. og sex oftere enn engang i uka. å at man får det spørsmålet. av og til har dagen din vært bra?

er det virkelig unormalt. å ett tegn på at jeg trenger mye bekreftelse.. nei...

hva med henne som er avhengi av å alltid høre meg si hun er vakkrest når hun har pms greien da... sier jeg ikke det så klikker hun jo... det er vell ett mer tegn på psykelig bekreftelse....

[Raven Emerald]

Jeg reagerer litt på at da du skrev om dine negative sider, fikk du forklare hvorfor du sa/gjorde disse tingene, slik at hun fremstår som enda mer urimelig. Det ble jo selvsagt ikke forklart etter hennes negative sider. Og de negative sidene hennes er ikke nødvendigvis ubegrunnet, like lite som dine er det.

Det betyr ikke at jeg mener du skal se forbi dem, slett ikke. Iallefall ikke for å gjenoppta noe forhold. Jeg tror ikke dere er bra for hverandre slik ting er nå. I den grad du skal ha noe med henne å gjøre, er det på grunn av felles barn. Og det første du må huske på, er at du kan ikke forandre henne. Du kan kun forandre deg selv. Det vil si at du er den som må ta tak i dine følelser, og hvordan du responderer på det du oppfatter som urimelig oppførsel og holdning fra hennes side. Hun har muligens psykiske problemer, i forbindelse med det hun har opplevd, og så lenge hun ikke får hjelp (profesjonell), kan du heller ikke forvente at hun skal se egen oppførsel med samme øyne som du. Og da er det enda mindre sjanse for at hun vil forandre seg. Det gjør det enda viktigere at du jobber med deg selv for å distansere deg fra hennes problemer og urimelige oppførsel.

Jo flinkere du blir til å ikke la hennes innfall og anfall gå inn på deg, og jo flinkere du blir til å holde henne på avstand, jo større sannsynlighet er det for at dere kan ha et godt samarbeid om barnet. På grunn av ham, må du forholde deg til henne. Men om du ikke gir henne konkret respons på de utfallene hun gjør og lar dem prelle av deg uten å kritisere henne for dem, er det større sjanse for at hun vil se på deg som en alliert istedefor fiende. Det vil også hjelpe samarbeidet.