ADHD som voksen.

[Perle123]

Noen her inne som har fått diagnosen som voksen og har lyst å fortelle om hvordan dere fikk diagnosen? Og hvordan dere opplevde hverdagen før og etter?

[AnonymBruker]

Noen her inne som har fått diagnosen som voksen og har lyst å fortelle om hvordan dere fikk diagnosen? Og hvordan dere opplevde hverdagen før og etter?

Først var det en grundig utredning (offentlig må man ha henvisning av fastlegen, privat kan man ringe rett til selv). Antidepressiva ble først prøvd, men det virket ikke så da fikk jeg "prøve" Ritalin.

Hverdagen er som natt og dag! Nå går det an å konsentere seg, fullføre noe, ikke fly i taket av filleting, ha en bolig som ikke flyter av rot, være hyggelig og smile og bidra positivt.

[AnonymBruker]

Først var det en grundig utredning (offentlig må man ha henvisning av fastlegen, privat kan man ringe rett til selv). Antidepressiva ble først prøvd, men det virket ikke så da fikk jeg "prøve" Ritalin.

Hverdagen er som natt og dag! Nå går det an å konsentere seg, fullføre noe, ikke fly i taket av filleting, ha en bolig som ikke flyter av rot, være hyggelig og smile og bidra positivt.

Hvor tok du utredningen?

[AnonymBruker]

jeg fikk diagnosen i 85 som 5 åring. mener jeg.

tok ny diagnose i fjor. og adhd var gått til add.

prøvde ut ritalin.men det var ikke noe for meg.

det jeg alltid har sliti med er kontollen over impulsiviteten min.den har ødelagt mye...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på utredning, men har vurdert det lenge, bare for å få det avklart - på alle slags mindre tester og symptomsbeskrivelser scorer jeg alltid veldig høytt.

Har snakket med fastlegen som sa at h*n skal sende meg avgårde så fort jeg føler behov for dette. Men at så lenge jeg kan selv mestrer hverdagen, betyr ikke slike ting alltid noe negativt, det er mulig å ha en fungerende hverdag uten medisiner også. Med mindre man har tenkt å prøve medisiner er det lite behov å gå gjennom utredningen - var beskjeden jeg fikk i hvert fall.

Så jeg er fortsett tvilende. Er nemlig litt redd at medisiner tar bort noe av energien og personligheten? Mener jeg lærer sakte men sikkert å bruke mine mer spesielle 'egenskapene' til noe nyttig. Ikke like bra alltid, men innbiler meg at jeg blir flinkere ettr hvert.

Hadde faktisk vært veldig spennende å lese litt mer om hvordan det er med medisiner vs før.. (er forresten ikke TS).

[AnonymBruker]

Noen her inne som har fått diagnosen som voksen og har lyst å fortelle om hvordan dere fikk diagnosen? Og hvordan dere opplevde hverdagen før og etter?

Det begynte egentlig med at jeg ble mer og mer depriemert, og slet med sosial angst, og ikke klarte å prestere på skole lenger.

Jeg hadde flyttet hjemmefra og skulle studere og få til alt mulig.

Hadde dårlig selvtillit og masse negative tanker, depresjon og sosial angst, og klarte tilslutt ingenting lenger. Bare lå i sengen min uten å gjøre noe...

Så flyttet jeg hjem, og jeg gikk til fastelegen, og ble henvist til psykolog, og jeg ble henvist til neuropsykologisk senter i oslo - tok mange tester der.

Så fikk jeg vite at jeg hadde add - jente-add.

Gikk i gruppeterapir og til psykiater for å forstå meg selv og å få orden på tankene mine.

Jeg var 26 år da jeg fikk diagnosen og veldig forvirret.

Jeg hadde også cøliaki, og fikk diagnosen på samme tid.

Å gå på melkefri og glutenfri og sukkerfri diett hjelper veldig. Jeg spiser mye sunt fett istedenfor som fisk, nøtter, avokado ... det hjelper

[AnonymBruker]

Jeg som skrev innlegg nr.6

Jeg har alltid vært mer umoden enn jenvaldrende, og har alltid slitt med å forstå hva andre egentlig mener.

Jeg skjønte ikke at noen utga seg for å være noen annen enn det de var, og folk kunne lett unytte meg.

Jeg misforstod f.eks når andre jenter lot som om de var veldig erfarne og populære blant gutter, men egentlig lot de det ikke gå for langt.

Mens jeg lot det gå for langt hele tiden...

Så ble jeg alltid fort såret, noe jeg blir nå også, men nå har jeg mer kontrollen

[AnonymBruker]

Dersom du er ute etter offentlig utredning har jeg hørt om nevropsykologisk senter. Det ligger øst i Oslo. Økern? De utreder og gir anbefaling av videre oppfølging (inkl medisinering).

Privat er det mange psykiatere. Noen har kanskje mer erfaring/fokus på adhd enn andre. Søk på google så får du nok opp noen nettsider du kan studere.

Det går også an å finne noen med mailadresse og spørre dem hvilken erfaring de har, eller hvilket opplegg de har - om de har noe slikt.

[Perle123]

Det begynte egentlig med at jeg ble mer og mer depriemert, og slet med sosial angst, og ikke klarte å prestere på skole lenger.

Jeg hadde flyttet hjemmefra og skulle studere og få til alt mulig.

Hadde dårlig selvtillit og masse negative tanker, depresjon og sosial angst, og klarte tilslutt ingenting lenger. Bare lå i sengen min uten å gjøre noe...

Det er akkurat slik jeg har det om dagen. Tvinger meg selv til å trene ca 3 dager i uken. Prøver å spise sunt og tvinger meg selv til å være litt sosial. Går til behandling hos psykriatisk sykepleier en gang i uken. Men jeg blir ikke bedre selv om jeg gjør ting som anbefales å være bra for meg.

I mai gikk jeg på en kjempesmell og ble innlagt på sykehus. Var innlagt i tre mnd. Var bedre da jeg ble skrevet ut, men føler nå at jeg nesten er tilbake dit jeg var før jeg ble innlagt.

Er konstant urolig og stresset. Har jeg mer enn en ting på timeplanen stresser jeg ekstra mye. Og dette er selv om jeg har kjempegod tid. Da jeg jobbet(er sykemeldt nå) slet jeg veldig med å klare å være 7,5 time på jobb. Og holdt jeg på med en oppgave, ble jeg kjempe irritert om noen avbrøt meg, feks kunder som ringte. Har blitt kalt inn på sjefens kontor flere ganger fordi jeg er sint og irritabel på jobb.

Går nå konstant med en stor klump i magen og bekymrer meg for fremtiden. Mitt største ønske er å komme tilbake i jobb, takle en vanlig hverdag uten stress og uro. Kunne sitte seg ned hjemme og slappe av med en bok el film. Slik ting er nå, er det umulig for meg å komme tilbake i jobb. Klumpen vokser bare med tanken.

Har forstått det slik at det tar lang tid å bli utredet. Har tenkt tanken å gå privat. Men er usikker på hvor jeg skal hendvende meg?

Endret 19. oktober 2011 av Perle123

[AnonymBruker]

I det offentlige kan det ta år å bli utredet. Men man kan være heldig å bare bruke noen uker også.

I det private tar det som oftest noen uker. Og koster alt fra et par tusenlapper til ti tusen. Hør med NAV om de har avtale med en psykiater. Kanskje har de også muligheten til å bruke "raskere tilbake"?

Det er uansett viktig at man får en grundig utredning og oppfølging!

[Gjest add-jente]

Jeg som skrev innlegg 6 og 7

Jeg gikk til fastlegen, og ble henvist til psykolog. Ble også samtidig henvist til henvist til neuropsykologisk senter i Oslo. Neuropsykologisk senter ligger ved nationalteatret i oslo, gjorde iallfall det når jeg var der for 5 år siden ... Men prat med fastlegen, han vet det!

Det er mange tester og spørsmål du må gjøre og besvare.

Når du får en diagnose, kan du gå i gruppeterapi eller psykolog/psykiater og få hjelp med å sortere tankene.

Jeg har iallfall alltid vært veldig rotete, men når det er ro og orden rundt meg fungerer jeg mye bedre. Jeg blir veldig urolig når det er uro rundt meg, som hvis foreldrene mine kranglet, eller brødrene mine kranglet, eller venninner kranglet med meg.

Gikk konstant med dårlig samvittighet, og utslettet meg nesten helt i perioder.

Har alltid tenkte stygge tanker om meg selv, og vært veldig negativ. Har også ofte blitt undervurdert! og blir lett såret ...

Vel, dra til fastlegen og si at du vil utredes for adhd/add/aspergers, og du vil bli henvist til psykolog og til neuropsykologisk senter i oslo.

Ofte kan man ha matplager når man har adhd/add/aspergers.

Selv oppdaget de at jeg hadde cøliaki, mens andre kanskje bare har intoleranser for hvete, melk, sukker.

Grovt sett fremmer gluten depresjon, melkeproteinet fremmer angst og negative tanker, mens sukker fremmer sinne, ukonstentrasjon og hyperatkivitet.

Hvete, gluten, melkeprodukt og sukker er det værste en med adhd/add/aspergers eller en eller annen form for autisme kan få i seg.

Jeg gikk forresten til Balderklinikken i Oslo for å finne ut av dette med cøliakien og andre matvareallergier/intoleranser. Legene der er spesialister innen miljø og ernæring og hjelper både psykiske og fysiske plager med mat.

Fastleger er ikke alltid så gode på det siden de ikke alltid vet så mye om sammenhengen mellom kosthold og kropp, og at de ikke har så bra tester...