Må bare dele med noen! :D

[Poppsilopp]

I dag har jeg og min kjære diskutert, og vi har sammen kommet fram til at over nyttår så skal vi begynne å prøve Jeg vil være 19, nesten 20 og han 26 når vi forhåpentligvis blir foreldre. Jeg vet at vi er unge, men dette er noe vi har tenkt godt over, så jeg trenger ikke noen moralprekner Kjenner bare at jeg virkelig gleder meg til å sette igang. Blir helt varm inni med av å tenke på at vi kanskje om et år er foreldre

[Panama]

Så hyggelig! :D Gratulerer er glad på dine vegne

[AnonymBruker]

...og jeg får helt vondt av å tenke på at dere kanskje om et år er foreldre. Jeg skjønner at du er lykkelig, men hvorfor har du det så travelt? Du er for ung.

[Poppsilopp]

Så hyggelig! :D Gratulerer er glad på dine vegne

Tusen takk for det!

Endret 14. oktober 2011 av Poppsilopp

[Miki]

...og jeg får helt vondt av å tenke på at dere kanskje om et år er foreldre. Jeg skjønner at du er lykkelig, men hvorfor har du det så travelt? Du er for ung.

Det synes ikke jeg, og heller ikke TS. Synes ca. 20 høres bra ut jeg

[AnonymBruker]

Skulle så gjerne ønsket å få barn nå! men jeg må først få meg en utdannelse, og så jobbe noen år for å kunne forsørge meg selv i tilfelle mannen stakk

lykke til!

[Poppsilopp]

...og jeg får helt vondt av å tenke på at dere kanskje om et år er foreldre. Jeg skjønner at du er lykkelig, men hvorfor har du det så travelt? Du er for ung.

Som sagt så trenger jeg ingen som kommer å forteller meg at vi er for unge. Jeg har det ikke travelt, dette er noe vi ønsker, og ingen andre enn oss kan vite om dette er rett for oss, og om vi er klare Hvorfor skal vi vente hvis dette er det vi ønsker, og det passer slik for oss? Det er ikke slik at tanken først traff oss nå. Vi har tenkt på dette lenge, men først nå føler vi at vi er klare for denne utfordringen og gleden.

Endret 14. oktober 2011 av Poppsilopp

[Poppsilopp]

Skulle så gjerne ønsket å få barn nå! men jeg må først få meg en utdannelse, og så jobbe noen år for å kunne forsørge meg selv i tilfelle mannen stakk

lykke til!

Skjønner deg godt! Der er mange ting som skal klaffe, heldigvis så passer det bra for oss da

[AnonymBruker]

Som sagt så trenger jeg ingen som kommer å forteller meg at vi er for unge. Jeg har det ikke travelt, dette er noe vi ønsker, og ingen andre enn oss kan vite om dette er rett for oss, og om vi er klare Hvorfor skal vi vente hvis dette er det vi ønsker, og det passer slik for oss? Det er ikke slik at tanken først traff oss nå. Vi har tenkt på dette lenge, men først nå føler vi at vi er klare for denne utfordringen og gleden.

Fordi du er et BARN. Og hvordan kan du si at det passer? På den alderen passer det da kun om du setter andre viktige ting - som utdannelse - på vent. Det er ikke god timing, tvert imot er det dårlig prioritering.

[AnonymBruker]

Fordi du er et BARN. Og hvordan kan du si at det passer? På den alderen passer det da kun om du setter andre viktige ting - som utdannelse - på vent. Det er ikke god timing, tvert imot er det dårlig prioritering.

Hun er voksen! Hun er over 18 år som betyr at man er voksen og myndig.

[AnonymBruker]

Hun er voksen! Hun er over 18 år som betyr at man er voksen og myndig.

Myndig ja. Men ikke voksen. Før i gamle dager var man voksen og klar for voksenlivet når man var konfirmert. Da tok man et valg og fulgte den banen livet ut. Sånn er det ikke nå lengre. Man blir ikke like fort like moden. Jeg personlig syns det er helt latterlig at folk skal planlegge å få barn i den alderen når man vet så inderlig godt at sjansen er veldig stor for at man går fra hverandre. Man modnes og endres mye fra 15-25. Og så blir hun alenemor og så må staten og vi andre ta regninga.

Utdannelse først, så barn! Faen og, jeg kjenner jeg blir provosert.

[AnonymBruker]

I dag har jeg og min kjære diskutert, og vi har sammen kommet fram til at over nyttår så skal vi begynne å prøve Jeg vil være 19, nesten 20 og han 26 når vi forhåpentligvis blir foreldre. Jeg vet at vi er unge, men dette er noe vi har tenkt godt over, så jeg trenger ikke noen moralprekner Kjenner bare at jeg virkelig gleder meg til å sette igang. Blir helt varm inni med av å tenke på at vi kanskje om et år er foreldre

Kan ikke du heller bare tørrtrene noen år til mens du får deg en utdannelse?

[Poppsilopp]

Vet ikke hvor mye energi jeg skal legge i disse negative svarene. Og det er ikke fordi jeg ikke er åpen for andre meninger, men dette er hva jeg og min kjære ønsker. Det er ikke noe som påvirker dere. Og hvis du da velger å bli provosert over dette så er det opp til deg. Kall meg gjerne ett barn, jeg vet at jeg ikke er et barn, jeg vet også at jeg og mine kjære som kjenner meg, er mye bedre egnet til å bedømme hvordan jeg er. Hvordan kan dere bedømme meg kun basert på ett tall?

[AnonymBruker]

Ikke bli provosert her nå! Det er TS sitt valg og noe hun ønsker å dele, er hun klar for barn så er hun klar - det er hennes og samboers valg. Det er mange tenåringer som får barn tidlig!

[Wouxun]

Ønsker dere lykke til

Det er dere selv som vet når tiden er inne eller ikke

[Poppsilopp]

Ønsker dere lykke til

Det er dere selv som vet når tiden er inne eller ikke

Tusen takk for det! Det mener i hvertfall jeg

[ssecret]

Jeg synes faktisk at det er litt trist at samfunnet har ordnet det slik at man ikka kan få barn før man er 25 om man vil være ferdig utdannet først. Man er jo tross alt svært fruktbar i 19-20 årsalderen. Derfor går man jo i grunn mot naturen nå i dag.

Jeg ønsker selv å være ferdig utdannet først av praktiske grunner som mange andre, men til de som vil ha familie tidlig - all lykke til dere

[Drizzt]

Da jeg var 19 var jeg opptatt med studier, fordi utdanning er veldig viktig for meg. God utdanning gir gode jobb muligheter og det å ha egen inntekt, jobb jeg trives i og klarer meg alene er noe viktig for meg. Selv om vi er to nå, så kan jeg godt klare meg alene også. For min del er barn noe man må tenke veldig godt før man får.

TS, du sier dere to har bestemt det og vil gjøre det. Selvfølgelig er det bare dere som bestemmer det, men du må forstå at det er mange som ikke syns det passer best. Jeg er også en av de som syns du er for ung (mest på grunn av utdanning). Jeg håper at hvis du har tenkt å fortsette å studere, blir du klar over at det blir vanskelig å være student og ung mor samtidig. Jeg antar at samboeren din har bra betalt jobb for å forsørge både deg og barnet som dere vil ha. Fordi jeg ser ikke hvordan du får deg en bra betalt jobb ved siden av studiene (eller uten studier i det hele tatt). Det å være helt avhengig av en annen person når det gjelder penger, er ikke noe jeg ville velge for meg selv. Jeg kjenner ikke din situasjon, kanskje dere har mye penger og trenger ikke å bekymre dere for det, men for meg det å få et barn, betyr å ha råd til det (ved siden av ønske å bli mor eller far). Jeg håper at du virkelig tenker godt og sikrer deg at dere ikke havner i situasjon hvor du angrer at du ikke har fått utdanning eller god jobb. Dessverre kjenner jeg en del unge mødre som fikk barn da de var mellom 18 og 21 og ingen av dem er fornøyd med hvordan livet ble etterhvert. De fleste føler at de savner ungdomstiden og at de ikke fikk oppleve så mye før de fikk barn. Noen av dem ble alenemødre etter en stund og måtte få hjelp av foreldrene sine fordi de manglet god utdanning og fikk ingen jobb.

Huff, det ble lang også ...

Endret 14. oktober 2011 av Drizzt

[Gjest Elyssa]

Jeg vil bare si at jeg var ferdig utdannet når jeg var 20. (er 21) flere i min klasse ble ferdige som 18-åringer. Ikke en veldig høy utdannelse selvfølgelig, men det er ikke alle som ønsker det. Det er en god yrkesrettet utdanning.

Sier ikke at dette er tilfellet for TS, men vær litt forsiktig før dere dømmer noe eller noen dere ikke vet noe om.....

[Envy]

Da jeg var 18-20 var jeg og eksen kjempeklare for barn... ÅH, det var ikke måte på, ALT lå til rette.

Ja, vi begynte å prøve, og _heldigvis_ gikk det ikke slik vi ønsket. Man er ikke klar i hodet til å planlegge eget avkom allerede som 20-åring, uansett hvor mye man ønsker seg en liten "dukke" å trille rundt på.

Jeg ser nå, bare 3 år senere at jeg har fått mye mer perspektiv på ting, og hvor latterlig det egentlig var å i det hele tatt tenke at det å få barn den gang var en god ide.

Du kan si så mye du vil at dere er så mye mer klare og modne enn alle andre, men i bunn og grunn er dere unge voksne som har godt av å erfare voksenlivet og de utfordringer det har å by på før dere planlegger barn.