Om hvordan kvinner og menn kommuniserer forskjellig ;)

[Gjest Anonymous]

Hadde en diskusjon med mannen min igår, han kommenterte humoristisk at jeg var typisk jente/kvinne etter at jeg hadde hatt en lengre telefonsamtale med en venninne

Dette fordi vi hadde snakket i over en time, og sikkert godt kunne snakket en time til på telefonen.

Han har kanskje rett i det, at det er typisk for oss kvinner å snakke så lenge?!

Min samboer bruker derimot mest tlf i forbindelse med jobben eller for å gi beskjeder/ gjøre avtaler, og har nok rett i at han nesten alltid er kort og informativ på telefonen.

Altså i motsetning til meg..

Hvordan er det med dere?

Ha en fin helg!

[Saeria]

Det stemmer nok det, ja. Jeg er helt lik deg, når jeg snakker med min yngste storesøster. Vi kan prate i evigheter, men samboern min sine samtaler holdes på et minimum. Det blir noe a'la. "Hei. Ok. Snakkes da. Hadet." Så snur han seg og sier at en kompis kommer innom om 20 minutter.

[huzky]

hehehe, kjenner meg veldig godt igjen.

jeg kan prate med venninner og søster/mor i en time eller to.

mens sambon snakker i telefonen max ti minutter (og det er lenge altså!!)

[Gjest Coral]

Må nok også henge meg på det samme

Jeg klarer liksom ikke ta en kort telefonsamtale, ihvertfall skjelden. Kommer alltid på noe nytt jeg må si eller spørre om, og så går tiden da..

Så det kan nok være typisk for oss kvinner ja

Min mann er også av typen som klarer å formulere seg kort og greit, ofte avtaler han å treffe en kompis på mindre enn ett minutt! Virker ihvertfall sånn..

Kanskje det er noe genetisk??

[manji]

Nash, det er nok ikke genetisk. Snarere, umh, hormonisk (?). Det er nok det mannelige kjønnshormonet testosteron, som ikke bare styrer fysikken vår men også mentaliteten / holdningene våre, som gjør det. Det er jo der kvinner og menn er forskjellige.

Uansett, jeg snakker lite per telefon. Det blir korte samtaler, før vi eventuelt møtes og gjør noe. Men nå bruker de fleste jeg kjenner nettet også, så mye blir avtalt over irc og msn istedefor per telefon.

[Gjest Madam Felle]

Er ikke helt enig, for en mann kan faktisk snakke i timer med kameratene om det er noe som er av interesse. Som for eksempel her i huset kan min kjære snakke i timer med noen av sine kamerater så lenge det går i MC. Men når jeg snakker med venninner går det i mange ulike emner, og det forstår han ikke at vi orker.

[manji]

Du har rett der Madam Felle.

(... manji som tenkte seg lite om ...)

[VesleBråka]

Noen ganger kan jeg prate lenge, hvis det er noe å prate om. Jeg synes det er litt slitsomt å snakke med folk som SKAL være langpratere men som egentlig ikke har så mye å si, man prater om veldig løst og fast. Og når de ringer, vet jeg at jeg blir stuck i ivertfall 15 min fordi de klarer ikke å bare gi en beskjed eller spørre om noe.. Da er det hva mine foreldre holder på med, hva mine søsken holder på med, hva søskenbarn Trine skal til med til høsten osv. Puh. Altså, noen ganger slitsomt (hvis jeg har det travelt ivertfall!) andre ganger koslig.

[Gjest Kira]

Tror egentlig ikke det.

Jeg for min del hater å prate i evigheter i telefonen. Så jeg vil egentlig forkorte samtalen mest mulig. Men kvinnfolka skjønner ikke hva "greit, jeg må stikke nå ..." betyr, da begynner man bare på et nytt emne.

Har faktisk lagt merke til at mannfolk snakker _lenge_ i telefonen også.

[Gjest Anonymous]

Jeg prater mye i telefonen, og ofte. Blir ofte til det når man har slekt og venner langt fra der man selv bor.

Mannen min er vel også av typen som formulerer seg kort og informativt pr telefon, om det ikke er noe spesielt..

[Milo Minderbinder]

Tja.

Menn forenkler for mye. Kvinner kompliserer for mye. Mener ikke å trø noen på tærne her.

Hadde en liten diskusjon med en kamerat/arbeidskollega her forleden. Han var nødt til å ringe til meg for å få verifisert det faktiske innholdet i en beskjed jeg hadde gitt ham via en helt sjønn kvinnelig kollega vi har. Beskjeden jeg ba henne gi ham, var en enkel tre setningers sak, av "hvis dette skjer, be ham om å........."- kategorien. Han maktet ganske enkelt ikke å manøvrere seg igjennom den halve timen med entusiastiske labyrinter som ble overlevert ham fra henne, og måtte ringe meg.

"Du vet......si tre setninger til henne. Og hun legger til minst 10 når hun skal overlevere beskjeden. Hva skal en stakkar gjøre??", var det han sa.

Forenkling av verden er bra. Forenkling av verden er ikke bra. Komplisering av verden er bra. Komplisering av verden er ikke bra. Kokt i sammen til en setning: Kvinner må bli flinkere til å holde kjeft. Menn må bli flinkere til å snakke.

Milo

[Gjest Anonymous]

Tja.

Menn forenkler for mye. Kvinner kompliserer for mye. Mener ikke å trø noen på tærne her.

Hadde en liten diskusjon med en kamerat/arbeidskollega her forleden. Han var nødt til å ringe til meg for å få verifisert det faktiske innholdet i en beskjed jeg hadde gitt ham via en helt sjønn kvinnelig kollega vi har. Beskjeden jeg ba henne gi ham, var en enkel tre setningers sak, av "hvis dette skjer, be ham om å........."- kategorien. Han maktet ganske enkelt ikke å manøvrere seg igjennom den halve timen med entusiastiske labyrinter som ble overlevert ham fra henne, og måtte ringe meg.

"Du vet......si tre setninger til henne. Og hun legger til minst 10 når hun skal overlevere beskjeden. Hva skal en stakkar gjøre??", var det han sa.

Forenkling av verden er bra. Forenkling av verden er ikke bra. Komplisering av verden er bra. Komplisering av verden er ikke bra. Kokt i sammen til en setning: Kvinner må bli flinkere til å holde kjeft. Menn må bli flinkere til å snakke.

Milo

[Tusenfryd]

Min mann skravler mer og lenger i telefonen enn meg... snakker nesten aldri i telefonen lenger, jeg - blir stort sett mail og sms for å gjøre avtale om å møtes.

Men senest i går måtte jeg sufflere mens han snakket i telefonen og det gikk på enkle spørsmål som "jeg sendte den mailen i dag" og fikk spørsmål tilbake "når sendte du mailen?" "I dag". "Han har ikke fått den". Til slutt måtte jeg snakke med han som ikke hadde fått den - og joda, han hadde fått den... de hadde bare ikke skjønt hva jeg mente.

Mannfolk! Hvor var egentlig utfordringen? Betydningen av "i dag"?