Barn nr 2 like 'spennende' som barn nr 1 ?

[AnonymBruker]

Mulig denne problemstillingen er noe lite 'politisk korrekt', men: er det slik at barn nummer 2 er litt mindre spennende (i mangel på et bedre ord) enn barn nr 1? Altså, her tenker jeg ikke på grad av kjærlighet ol. iht barna, men andre ting rundt dette med å få barn..

Jeg mener: første gang man får barn vil alt være nytt og uprøvd ++ Alt fra det å for første gang se sitt eget avkom på fødestua til tanker om oppdragelse, rutiner ol.

Saken er den at jeg har en mann med barn fra et tidligere forhold. På tross av at jeg går veldig godt overens med dette barnet og er veldig glad i det, så er mine tanker rundt dette litt såre.. Den dagen vi ender opp med å få barn så vil alt dette være nytt for meg - mens (i min desttruktive tankegang) han har opplevd dette tidligere.. Med en annen. Er det noen som forstår hva jeg mener?

Før noen svarer at dette må jeg bare tåle siden jeg har valgt 'hele pakka' osv vil jeg bare si at denne 'pakka' i utgangspunktet ikke er noe problem for meg. Jeg trives i rollen som en ekstra omsorgsperson for min manns barn og vi har det veldig fint alle tre. Jeg ville aldri valgt bort mannen min på grunnlag av dette. Men, nå er det vel slik at de aller aller felste, uavhengig av forholdssituasjonen, har enkelte ting som gir dem mere hodebry enn andre.

Jeg ønsker altså dermed ikke råd vedrørende om jeg skal bryte eller ikke, men heller en bedre måte å håndtere disse (ofte triste) tankene på.

[Havbris]

Selve det å få barn vil selvfølgelig ikke være "nytt" (= har aldri opplevd før) for ham - og dere vil ikke stille "likt" her, rett og slett fordi han har opplevd det før.

Noe annet er å lure på om det kan være like "spennende" denne gangen. Ja - jeg tror da det. Fordi denne gangen er det sammen med akkurat deg - det er deres barn og det gjør det til en helt spesiell prosess og opplevelse. Det er mye i livet som kan være opplevd allerede - men som i en helt ny sammenheng kan fremstå som noe helt nytt.

Forsøk å forson deg med at han har opplevd dette i en helt annen sammenheng - og derfor blir det å få barn med deg "noe nytt" som han ikke har opplevd før.

[Gjest TS**]

Takk for fint svar Havbris

Du har rett i det du sier, og det er slik jeg forsøker å tenke. Men innimellom er det jo slik at man lar seg rive litt med av det negative tankemønsteret. Desverre.

[Havbris]

Takk for fint svar Havbris

Du har rett i det du sier, og det er slik jeg forsøker å tenke. Men innimellom er det jo slik at man lar seg rive litt med av det negative tankemønsteret. Desverre.

Det at han har opplevd å bli far en gang før - det kan du ikke gjøre noe med - men du kan snu ditt eget fokus og tenke på hvor heldig du er som får muligheten til å oppeleve dette sammen med deg. Og hvor heldig han er som får oppleve det sammen med deg.

Det du ikke kan gjøre noe med - la det ligge. Det du kan gjøre noe med - dyrk det!

[Gjest TS**]

TS*

Takk igjen for et godt innlegg

Noen andre med erfaring/tanker?

Burde kanskje byttet tittel til 'mann med barn fra tidligere forhold' eller noe slikt..

[Arkana]

Ja, for både meg og mannen min er det like spennende med nr 2 som med nr 1. Enkelte ting er ikke helt likt. Jeg merker f.eks. at vi tar langt færre bilder av lillebror enn vi gjorde av storebror på samme alder. Alt var nytt og spennende med storebror, mens jeg nå ikke helt ser poenget med ørte bilder av at han ligger på gulvet. Derimot er det akkurat like spennende og morsomt å følge med på utvikling. Vi ventet på de første tennene og at han skulle snu seg for første gang med like stor spenning som vi gjorde med storebror og det er morsomt å følge med på hvordan de utvikler seg i forhold til hverandre og hvor de er ulike. Han er et eget lite menneske og med sin egen utvikling og personlighet og det er gøy å være en del av selv om man har gjort det samme før.

[Gjest]

Nå har jeg bare 1 barn,men kan aldri tenke meg at det vil bli mindre spennende med nr.2! Kanskje til og med mer spennende

Jeg skjønner absolutt tankegangen din og at du synes det er litt sårt,men helt ærlig tror jeg ikke du skal bruke for mye energi på de tankene der

[sebastianen]

Jeg har to , og ja , det var like spennende med nummer to, og jeg ble like oppslukt. Og det var til og med med samme kvinne .

[Gjest imli]

Ja, akkurat like spennande med nummer 2! Var spent på korleis nr 2 kom til å vera ift nr 1, og så var det masse eg hadde gløymt (sjølv om eg har to tette ) og det var fint å oppleva alt ein gong til. Ynskjer meg fleire barn, og trur det blir akkurat like spennande kvar gong

[Gullskje]

TS*

Takk igjen for et godt innlegg

Noen andre med erfaring/tanker?

Burde kanskje byttet tittel til 'mann med barn fra tidligere forhold' eller noe slikt..

Hei

Dette er noe jeg også har kjørt hue mitt på!

Jeg har grua meg og hatt ganske destruktive tanker rundt det å ikke dele min første gang med kjæresten min.

Vonde tanker om at dette ikke vil bli spesielt for han, men jeg er en person som har store vanskligheter med å holde vonde føleser og tanker for meg selv, noe jeg egentlig er glad for i dette tilfelle.

En dag da disse tankene var på det værste valgte jeg å fortelle om de til kjæresten min, han viste stor forståelse. For han er det enda mer spennende og gledelig å vente et barn med meg enn det det var med eksen, han elsker lille gutten han har høyere enn noe annet, men jeg er ikke i tvil om at han vil elske det barnet vi får sammen like høyt.

Nei, det vil ikke være første gang for han å få et barn, men det vil være hans første gang sammen med meg og når han til tross for å ha brent eg tideligere tilogmed hatt tanker om sterelisering velger å få barn med meg så regner jeg med at vårt forhold er spesiel for han så om din kjæreste vil ha et barn med deg så regner jeg med at de ikke er noe han gjør for å tilfredstille dine behov mtp. At han faktisk har brent seg på å få barn og gå fra hverandre senere tideligere.

Ble litt rotete, men håper du skjønner det jeg ska fram til. Føler med deg, har vært der selv. Det er kjempe vondt, men du styrer dine tanker og føleser stort sett selv.

[Gjest Håpløs]

Mange fedre er jo flinkere med nr 2, da er de ofte mer klare og vet hva det innebærer.

[AnonymBruker]

Mange fedre er jo flinkere med nr 2, da er de ofte mer klare og vet hva det innebærer.

Dette tenkte jeg også! Det er jo faktisk en fordel ved å få barn med en mann som har barn fra før, fordi du vet at han er en god far og han vet hva han begir seg ut på!

Dessuten så kan du være sikker på at virkelig ønsker seg barn med deg, fordi han vet hva det innebærer og går ikke rundt med en idyllisk forestilling om hvordan det vil bli.

Havbris sier det veldig godt når hun sier "Det du ikke kan gjøre noe med - la det ligge". Man må jobbe med seg selv for å få det til, men det er faktisk mulig!

[Gjest fjosa]

Jeg er nr 2, og har erfart at det ikke var så spennende. Finnes knapt et bilde fra jeg var baby, og ingen andre minner heller. Det mankerer ikke på album med bilder av min storebror, og bøker med nedtegnelser og tegninger av ham. Likevel har jeg aldri følt at foreldrene mine er mer glad i ham. Sikkert bare det at det er mindre stas med nr 2. Alt er opplevd før + at det blir mindre tid til å holde på med sånt.

Har kun et barn selv, men har alltid tenkt jeg skal være bevisst å ikke gjøre forskjell om jeg fikk flere.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at det var like "spennende" hver gang jeg gikk gravid. Den ene graviditeten var overhode ikke lik den andre. Ei heller fødselen. Når barnet ble født så var det en ny fase. Å bli kjent med et nytt menneske som ikke var likt sitt søsken. Fordelen med nr. 2 og 3 var at jeg ikke var så usikker og mye mer trygg på meg selv og derfor gikk foreldrerollen bedre og jeg fikk en mye bedre barseltid.

[AnonymBruker]

Jeg er nr 2, og har erfart at det ikke var så spennende. Finnes knapt et bilde fra jeg var baby, og ingen andre minner heller. Det mankerer ikke på album med bilder av min storebror, og bøker med nedtegnelser og tegninger av ham.

Helt naturlig! Man får plutselig mye dårligere tid med 2 enn man hadde med 1.

Det er en grunn til at man sier én er som ingen, to er som ti!

[Gjest Gjest]

Ja, det var like spennende. Eneste forskjellen var at jeg/vi ikke var like stresset/engstelige/usikre og det var godt for alle sammen Det er jo et nytt menneske med en helt ny personlighet som det er spennende å bli kjent med :rosa:

[Gjest TS**]

Tusen takk for alle svar

[Gjest 4 barn]

I min situasjon så var første barnet veldig spennende og mange bilder ble tatt. Når nr2 og nr3 kom, var det jo spennende og! men tror det ble gjort mest stas på nr1 og med tanke på bildetaking!

Etter 10 år ble jeg gravid igjen, og da ble alt nytt og spennende igjen! Og når nr4 kom til verden ble det tatt mye bilder av det lille. De tre barna mine var veldig opptatt av nr4, og de tok mange bilder og skjemte henne nesten bort.

Men dette oppleves forskjellig selvsagt

[Littlebird]

Jeg tenkte også mye på det at alt var nytt for meg,men ikke for han,og syns det var utrolig vanskelig. Han var lite opptatt av det. Kan trøste deg med at disse følelsene forsvant gradvis for meg. Jeg tenkte det ville påvirke fødsel også. Det gjorde ikke det. Jeg ble helt oppslukt i vår felles opplevelse og etter barnet kom,tenker jeg ikke på dette lenger. Det har vært sunt for meg. Med nå mitt andre barn på vei, hans tredje,er han mer engasjert og forståelsesfull enn noen gang. Lykke til,dette er vondt å føle på,men jeg er sikker på det blir bedre.

[AnonymBruker]

Jeg har følt på dette selv og konkludert med at mitt første barn også skal være min partners første barn, slik at begge stiller likt og kan dele følelsen av den førstefødte.

Men for guds skyld, andre må føle og gjøre akkurat som de vil.