Gjest gotthard Skrevet 5. desember 2003 #1 Skrevet 5. desember 2003 etter 5 år som alenefar så har jeg truffet noen damer , skal innrømme det , de fleste er helt ok og lit til , men felles er at de alle har et problem de trenger hjelp med. forklare litt om hva som hendte sist nå , traff ei dame som akkurat var blit skilt og hun var da lit nede,,hun begynnte fort og prate om hvor forelsket hun var i meg osv , jeg sa jeg trengte tid til og stole på noen og hun skulle da så klart gi meg den tiden jeg trengte , ikke no problem det nei. ting utviklet seg til sex , slik det ofte gjør , jeg var lit tilbakeholden på førsten og prøvde og forklare at jeg synes vi skal vente til vi vet mere om hva som skjer men det var vist noe hun ikke ville , greit , det må to til men jeg prøvde da it og holde igjen... nå har jeg i snart et år hvert hennes store trøst i livet , hun ringer til alle døgnes tider , og jeg prater , forklarer og trøster. hun har nå kommet seg på beina igjen , mye takket være meg mener nå jeg , og da er det ting forandrer seg , hun er nå forelsket i en type og jeg er en meget god venn.... ok , slikt skjer , men dette er nr 6 på 5 år hvor akurat det samme hender , trøster og koser lit , bruker mye tid på og få de på beina og når de endelig er åppe så er jeg kunn en venn. jeg har brent meg kraftig flere ganger før jeg blei alenefar og pga det så trenger jeg mye tid til og stole på noen , men innen jeg er klar så er jeg bare en venn. er egentlig ikke så utrolig farlig heller , jeg har vel ikke hvert forelsket i noen av de trur jeg , men påenget er at om jeg en dag treffer ei som klarer og fjerne tvilen , vil jeg da også bare bli verdens beste venn etter ei stønn???? igjen???? hvorfor er det så vanskelig og forstå at noen trenger tid til og stole på andre og hvorfor er det slik at når jeg har begynt og stole på noen så er jeg plutselig bare en god venn , virker som jeg er en person som er grei og ha når ingen andre orker men når vi ser andre orker så sier vi hade og jeg er glad i deg som en venn....det er faktisk slik da at jeg må begynne fra begynelsen nestegang også. hvorfor ikke prøve og gjøre det på en annen måte så jeg kan forsette der vi skiltes? alt jeg egentlig ønsker er og kunne si når venne prate kommer at "det er det beste siden ingen av oss hadde de rette følelsene og nå veit jeg at ikke alle er ute etter og blåse meg så kansje jeg er klar for og leite lit jeg også".. nei , detta blei lengere en planlakt gitt...
Gjest sexysadie Skrevet 5. desember 2003 #2 Skrevet 5. desember 2003 Av en eller annen grunn så tror jeg du er for snil; for god kamerat.'
Bø Skrevet 6. desember 2003 #3 Skrevet 6. desember 2003 Jeg klarer ikke helt å forstå om dette var seriøst ment... Jeg skjønner veldig godt at ingen dame vil vente så veldig lenge på deg. Tenker du på hvilke tanker hun gjør seg, når du ikke klarer å bestemme deg for om du vil ha henne etter et helt år? En kvinne vil føle at du holder henne på gress, (og kanskje med rette?)
VesleBråka Skrevet 6. desember 2003 #4 Skrevet 6. desember 2003 Enten må du committe litt tidligere (hvis de oppriktig vil ha deg, og ikke bare bruker deg som rebound). Ellers så må du slutte å finne deg potensielle kjærester som er emosjonelle vrak. Finn noen som er hel og fin, og da kan du la et forhold utvikle seg. De brente er ikke noe særlig.
Gjest gotthard Skrevet 6. desember 2003 #5 Skrevet 6. desember 2003 tingen er vel det at om jeg en dag plutselig møter ei som kemien stemmer med så er jeg lit redd for at det samme vil skje igjen , at det blir enda et vennskap. mulig jeg og vil agere anderledes om det blir no alvårlige følelser i bildet men tenker liksom lit på hva om jeg er en slik type som for alltid er en venn...
Mann 40 Skrevet 6. desember 2003 #6 Skrevet 6. desember 2003 tingen er vel det at om jeg en dag plutselig møter ei som kemien stemmer med så er jeg lit redd for at det samme vil skje igjen , at det blir enda et vennskap. Her er du vel inne i en ond sirkel, du er redd for at det samme skjer igjen - dermed oppfører du deg slik at det samme skjer igjen. mulig jeg og vil agere anderledes om det blir no alvårlige følelser i bildet men tenker liksom lit på hva om jeg er en slik type som for alltid er en venn... Prøv å vær litt mer ond (høres ut som kødd, men mener det litt). Som ss er inne på, går det an å være for snill. Da vil du også kanskje tiltrekke deg feil damer, de som trenger hjelp - og det er ikke dem du trenger.
Usikker Skrevet 6. desember 2003 #7 Skrevet 6. desember 2003 Skidrow - jeg skjønner godt hva du sier......... :klem2: "Sliter" med det samme sjøl. Når jeg er "klar" - så er det liksom for sent........
Gjest gotthard Skrevet 6. desember 2003 #8 Skrevet 6. desember 2003 mulig jeg er for treg til og bli forelsket , mulig jeg er for kresen i valget av hvem jeg vil dele livet med , også mulig jeg blir lurt eller at når de begynner og kjenne meg så trekker de seg. kansje viser så lite innteresse at de gir seg eller at jeg en dag møter ei som gjør at jeg ikke har tid til og tvile , at tvilen er borte uten at jeg tenker over det. poenget er at jeg synes jeg fortener at de sier i fra at nå gidder jeg ikke vente mere , jeg vil videre , jeg ser det som en venn og intet mere eller at det vi gjorde var fint men jeg har funnet en ny som gir meg det jeg vil ha osv... alt jeg egentlig får er noen få ord når jeg tillfeldig finner ut at de har startet et forhold med noen "jeg ser på deg som en god venn og vil aldri glemme hva du gjorde for meg" , så snur de og går... jeg er glad jeg har kunnet hjelpe de til og stole på seg selv og at de nå kan ha et nytt forhold , men jeg synes jeg fortener og få greie på det av den det gjelder og ikke av andre på bygda.
Bø Skrevet 7. desember 2003 #9 Skrevet 7. desember 2003 Hvis du oppfører deg som en god venn, og ER en god venn, hvordan kan da kvinnene anse deg som noe annet? Hvorfor er forelskelse viktig? Det har jeg aldri skjønt. Har du ikke hørt at forelskelse gjør blind? Det er sant det! Hvor tydelig har du vært iforhold til hva du ønsker med disse kvinnene? Dersom du hadde vært "vennen" min i et år, uten å klare å bestemme deg, så hadde jeg nok blitt relativt irritert. Og den dagen det hadde dukket opp en litt mindre ubestemmelig mann, så hadde nok toget ditt gått. Hva er du venter på i et helt år da? Et tegn fra Gud? En plutselig åpenbaring, og visshet om at dette er kvinnen med stor K?
Gjest gotthard Skrevet 9. desember 2003 #10 Skrevet 9. desember 2003 som jeg prøver og si her så er ikke poenget at hun har funnet seg en type , jeg er kjemmpeglad hun har gjort det . poenget er at hun ikke sier noe til meg om det , jeg får vite det av andre og ved at hun plutselig er så utrolig vansklig og få tak i. som jeg sier så er jeg ikke forelsket i henne , har ikke hvert det og ser henne kunn som en veldig god venn , en venn jeg har hvert med og dra opp a gjørma , jeg har vaska henne og gjort henne klar for hverden (selvsakt ikke alene) og da føles det lit galt at hun nå bare skal si hade og så er alt glemt. hva med det vennskapet vi hadde? mulig jeg er egoistisk av meg som ønsker og beholde en venn jeg setter pris på . men dette skjer hver gang jeg møter ei dame , plutselig trenger de mye hjelp og jeg stiller opp , gjør det jeg kan for og få de på beina igjen også er hele vennskapet glemt. så jeg er ikke ute etter et forhold men et vennskap og det sier jeg klart i fra med en gang , jeg sier det hver gang de prater om forelskelse osv , begynner ting og utvikle seg til sex så sier jeg klart i fra før det skjer første gangen at det ikke betyr at vi har et forhold osv. så jeg føler jeg spiller med åpne kort.
Chantique Skrevet 9. desember 2003 #11 Skrevet 9. desember 2003 Du klager over at du bare blir sett på som en god venn... Også sier du etterpå at du presiserer at det bare er vennskap du vil ha. Vel, hvis jeg har forstått deg rett her nå: Hva annet kan du forvente ?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå