Klarer ikke se folk i øynene

[AnonymBruker]

Helt siden jeg var liten har jeg slitt med å tørre å se folk i øynene for lenge. Og slik er jeg forsatt. Det har seg slik at hvis jeg ser noen i øynene for lenge så dukker det andre ansikter opp. Jeg skvetter skikkelig hver gang.. for det siste du kan forvente deg er at den personen du snakker med/ser på plutselig får et annet ansikt.

Håret endrer seg, noen får skjegg og blir menn. Briller. Noen blir gamle kvinner, middelaldrene.. ja alt du mulig.. har også opplevd å se at noen sine lepper blir kjempestore.. senere på den kvelden fikk personen opphovnet leppe.

Er det noen andre som har disse erfaringene? Jeg hater å fremstå som en usikker person som ikke tør å se mennesker i øynene, men det er bare en ren refleks fordi jeg ikke orker å risikere at det hopper opp andre ansikter..jeg er i helt våken tilstand, og det eneste som fremkaller dette er øyekontakt. Selve øynene er det eneste eneste i ansiktet som ikke forandrer seg..

Har ikke peiling hvilken kategori jeg skal putte dette i.

[AnonymBruker]

Er det ingen andre som har opplevd noe lignende?

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Du må huske å blunke

[Ekerilar]

I dataverdenen så kalles dette for artifacts, mest sannsynlig en hardware feil.

[AnonymBruker]

Har du ellers vanskelig for å omgås folk? Det kan jo hende du har en form for sosial angst..

[AnonymBruker]

Har du ellers vanskelig for å omgås folk? Det kan jo hende du har en form for sosial angst..

Nei, på ingen måte

[AnonymBruker]

I dataverdenen så kalles dette for artifacts, mest sannsynlig en hardware feil.

Hysterisk morsomt....

[AnonymBruker]

Ingen andre som har noen erfaringer?

[Mayah]

Har du andre hallusinasjoner, eller er det kun dette med ansikter som endrer seg?

[AnonymBruker]

Nei, jeg har absolutt ingen andre hallusinasjoner...det er bare det med ansikter om jeg ser noen i øynene for lenge..

[chepooka]

Jeg har ikke opplevd noe slikt selv, men en jeg kjenner beskrev noe som kunne ligne dette. Han opplevde at ansikter forandret seg (og alt rundt ble utydelig) mens øynene forble de samme så lenge han hadde blikkontakt - og det hele virket veldig skremmende på ham.

Jeg kjente ham ikke på den tiden, men jeg vet han gikk igjennom en tøff periode i livet. Han oppsøkte lege/psykolog og fikk etterhvert vite at dette var hallusinasjoner forårsaket av stress. Han har ingen andre psykiske diagnoser og idag har han ingen slike opplevelser mer - men han har jobbet mye med å takle stress blant annet gjennom meditasjon og yoga.

Jeg anbefaler deg å oppsøke lege i første omgang - det kan ligge både fysiske og psykiske (feks stress) årsaker bak dette, men uansett er det en god ide å få det sjekket - og kanskje finner du også en kur slik at du slipper å være redd for å se folk i øynene igjen.

Lykke til TS - håper du finner ut av det!

Edit: typo

Endret 19. oktober 2011 av chepooka

[AnonymBruker]

TS, jeg synes ikke du skal ta kommentarene her så alvorlig.

Jeg synes ikke du skal være redd for ansiktene ihvertfall. Det er jo ikke noe som kan skade deg. Kansje du skal øve deg mer og mer på å se andre i ansiktet?

[sofie777]

Jeg har faktisk samme erfaringen som deg, TS. Jeg liker ikke å se folk i øynene, men prøver å trene meg ved å se folk på tv i øynene. Det er jo ikke farlig i det hele tatt.

Jeg har merket at om det er en kjent person (ikke bare), så er jeg vant til å se ansiktet "utenfra" på en måte, men når jeg kanskje ser han/henne i en annen situasjon, som i et intervju, kan ansiktet forandre seg. Dette er spesielt ekkelt om jeg er usikker på om det virkelig er denne personen (om jeg hopper inn etter at navnet har stått der, eller om personen bare er halvkjent for meg), for da kan jeg sitte resten av programmet/filmen og lure på "Er det virkelig han der?" Derfor liker jeg Imdb akkurat i de situasjonene, for da kan jeg få det bekreftet.

Verre er det om jeg plutselig oppdager det nye fjeset hos en i familien. Jeg treffer ikke dem så ofte og da kan det bli flaut om jeg stirrer for mye.

Håper dette hjalp litt. Du er ikke alene!!

[Hoppetaujenta]

Ts: er det slik hvis du møter ditt eget blikk i speilet også? Forrandrer du deg?

[AnonymBruker]

Takk, Sofie777 det hjelper å vite at jeg ikke er alene

Chepooka: Jeg tviler på at jeg lider av stress eller noe annet psykisk. Disse "synene" har jeg hatt helt siden jeg var et lite barn. Hvor mange små barn er det som lider av stress, egentlig?

Margareth: Jeg har faktisk aldri våget å se meg selv i øynene for lenge. Noen ganger har jeg prøvd litt, men gitt meg mens leken er god. Rett og slett fordi jeg ikke vil skremme meg selv opp.. det er jo bare unødvendig.

AB ovenfor: Nei, det er sant at ansiktene som dukker opp ikke skader på noen måte, men det er jo selvfølgelig overraskende at en person du ser på plutselig kan få et annet fjes..Noen ganger har synene vært så sterke at uansett hvor mye jeg blunker og ser vekk så er ansiktet der så snart jeg ser bort igjen og bare har øyekontakt i en liten stund. Det er selvfølgelig litt fascinerende også..

[bettypaige]

Chepooka: Jeg tviler på at jeg lider av stress eller noe annet psykisk. Disse "synene" har jeg hatt helt siden jeg var et lite barn. Hvor mange små barn er det som lider av stress, egentlig?

Overraskende nok er det utrolig mange barn som lider av stress!

Det ville jo ikke ha skadet å få sjekka det opp av lege/psykolog, du sa jo selv at det plager deg og det er jo ingen skam i å prøve ut forskjellige metoder å få bukt med dette på.

[AnonymBruker]

Jeg syns uansett ikke at det henger på greip...

[Skvaldersjura]

Er det ingen andre som har opplevd noe lignende?

Jeg har opplevd noe lignende, men noe mer skremmende enn det du beskriver. Første gang som veldig liten, men senere også som voksen.

Jeg vil, som deg, også avvise stress som medvirkende årsak... heller ikke at jeg skulle ha behov for lege, eller psykolog, fordi jeg opplever meg selv som meget sterk, både fysisk og psykisk, og har en ellers normalt fungerende hverdag.

Bortsett da fra at enkelte mennesker jeg møter, helt tydelig og klart ikke er mennesker, men har reptilt utseende. (og det meste rundt blir utydelig)

Endret 19. november 2011 av Skvaldersjura

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende, men noe mer skremmende enn det du beskriver. Første gang som veldig liten, men senere også som voksen.

Jeg vil, som deg, også avvise stress som medvirkende årsak... heller ikke at jeg skulle ha behov for lege, eller psykolog, fordi jeg opplever meg selv som meget sterk, både fysisk og psykisk, og har en ellers normalt fungerende hverdag.

Bortsett da fra at enkelte mennesker jeg møter, helt tydelig og klart ikke er mennesker, men har reptilt utseende. (og det meste rundt blir utydelig)

Uff, det høres veldig forferdelig ut!