Utdannelse belønnes ikke i møkka-Norge!

[AnonymBruker]

Har selv tatt en lang og tung utdannelse, men tjener fortsatt ikke mye mer enn en person med noen års erfaring i butikk. Det er så liten forskjell mellom inntektene her i landet at det er til å spy av. Og nei, jeg har ikke mastergrad i noe humaniora-greier, men psykolog med spesialisering. allikevel jobber jeg for 430 000 i året (valgte jo ikke primært på grunn av lønn).

Jeg synes 5-8 år på skolebenken bør belønnes, også økonomisk, med litt mer enn det en middels god telefonselger raker inn, og tror ikke jeg er alene om dette. En ting er at det går inflasjon i høyere utdannelse, men dette kan vitterlig gjøres noe med ved å høyne opptakskravene. Det provoserer meg at snekkere drar inn 700 000 i året. Det provoserer meg også at andre med høy utdannelse ikke får jobb, at vi utdanner for mange, og at forskere blir lønnet som narvesen-ansatte. Etter min mening burde det være en sterk korrelasjon mellom utdanningslengde og lønnsnivå. HVERTFALL I STATEN, private bedrifter er jo litt vanskeligere å kontrollere.

P.s (Innlegg om at jeg sikkert er en dårlig psykolog med disse holdningene eller andre ting ved min person kommer jeg til å ignorere. Jeg oppfordrer til en saklig debatt)

[Gjest Spinell]

Prinsippielt er jeg ikke uenig med deg, selv om det nok er unntaket at en snekker tjener 700' årlig. Imidlertid mener jeg ikke at utdanningslengden alene skal være lønnsbestemmende. Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel må også hensyntas. Jeg er sliten og lei av at sykepleiere og lærere (som primært utdanner seg til yrker innen offenlig sektor) sutrer over at de tjener mindre enn offentlig ansatte ingeniører, all den tid arbeidsmarkedet har stor etterspørsel etter ingeniører også i privat sektor.

For øvrig er jeg sterkt provosert over at en haug med distriktshøyskoler, som primært driver praktisk yrkesrettet utdanning, plutselig har fått universitetsstatus. Da kan vi snakke om inflasjon i høyere utdanning!

[Gjest navnelapp]

Som psykolog har du mange fordelar ift andre yrke, også blant dei akademiske. Du kan få jobb over alt når som helst. Det er alltid mangel på psykologar.

Du kan dessutan når som helst gå over i privat praksis, og tene MYKJE meir enn det du gjer no. Då kan du lett fakturere for 25000 i veka. Det er den arbeidsforma som er mest naturleg å samanlikne med ein snekkars jobb, fast tilsette snekkarar tener ikkje så mykje som dei som administrerer sine eigne oppdrag.

I mitt yrke kan eg og velge; stabil, fast ansettelse med fredagskaffe, pensjonsforsikring og hyggelege kollegaer til rundt 550 000 per år, eller privat verksemd til 1 mill ++ per år, med meir arbeid, meir press og meir utgifter. eg har valt det sikre, fast tilsetting. Det gir meg ikkje så høg lønn, men stor fleksibilitet til å drive med andre ting, avspasering, romsleg ferieordning og frynsegode.

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at Norge er et land der det ikke er så store forskjeller på hva folk tjener. Veldig mange har høyere utdanning i Norge - skulle alle disse tjent 700 000? Da hadde vi fått inflasjon og overoppheting av økonomien. Eller er det de med lav/ingen utdanning som skulle tjent 200 000? Da hadde vi fått en situasjon der folk faktisk ikke kunne leve av det de tjente (og det ville f.eks. lønne seg å gå på trygd framfor å jobbe).

Du lever fint av den lønna du har. Er ikke gjennomsnittslønna i Norge 250 000 eller noe sånt?

Vær glad for at du faktisk har et interessant yrke og en profesjon. Og ja, du kan begynne i det private, hvis penger er veldig viktig for deg.

[AnonymBruker]

Tja, du er ikke den eneste som sliter med å forstå at lønnen er så møkkadårlig for høyere utdannelse enkelte steder. Jeg har mastergrad, jobber i kommunal sektor med 7 års ansennitet og får knapt 415 000 i året. Min samboer har null utdanning (ikke studiekompetanse), har hatt diverse kontor/assistent/fabrikk-jobber hele livet. Han tjener 40 000 mindre enn meg i året brutto, men får ca. det samme utbetalt pr. måned. Rettferdig? Kanskje ikke for den som sitter der med et digert studielån!

[AnonymBruker]

Jeg har også selv høyere utdanning, men jeg er faktisk uenig med deg.

Har selv tatt en lang og tung utdannelse, men tjener fortsatt ikke mye mer enn en person med noen års erfaring i butikk. Det er så liten forskjell mellom inntektene her i landet at det er til å spy av. Og nei, jeg har ikke mastergrad i noe humaniora-greier, men psykolog med spesialisering. allikevel jobber jeg for 430 000 i året (valgte jo ikke primært på grunn av lønn).

No offense, men om du mener du tjener for lite, så burde du sjekket opp hvordan psykologer blir lønnet i forhold til andre yrkesgrupper.

Jeg ser heller ikke hvorfor psykologer så mye viktigere enn andre yrkesgrupper. Jovisst er det en yrkesgruppe som er viktig, men det gjelder også veldig mange andre både med og uten høyere utdannelse. Dessuten har du selv mulighet til å tjene mye mer etterhvert om du starter egen praksis. Jeg vet om flere psykologer som lett bikker 1000 K i året, så jeg syntes faktisk ikke så synd på deg når man tar lønnsutviklingsmuligheter i betraktning.

Jeg synes 5-8 år på skolebenken bør belønnes, også økonomisk, med litt mer enn det en middels god telefonselger raker inn, og tror ikke jeg er alene om dette. En ting er at det går inflasjon i høyere utdannelse, men dette kan vitterlig gjøres noe med ved å høyne opptakskravene.

Hvorfor skal høyere utdanning belønnes isolert sett? Hva slags profittøkning får man til med den høye utdannelsens sin? Blir man bedre i jobben sammenlignet med de uten utdanning?

Dette er relevante spørsmål man må stille seg i en slik debatt. Hvis man svarer nei på disse, så ser jeg fortsatt ikke at høyere utdannelse isolert sett skal føre til mer betaling.

Når det gjelder opptakskrav så er det allerede en del utdanninger som det er innført opptakskrav på eller som er så populære at nesten bare de med best karaktersnitt kommer inn. Det bør du jo selv vite, hvis du tidligere har tatt profesjonsstudiet i psykologi. Så jeg ser ingen grunn til å kunstig adgangsbegrense studier generelt, også her vil tilbud/etterspørsel styre hvor vanskelig det er å komme inn på forskjellige studier.

Det provoserer meg at snekkere drar inn 700 000 i året. Det provoserer meg også at andre med høy utdannelse ikke får jobb, at vi utdanner for mange, og at forskere blir lønnet som narvesen-ansatte. Etter min mening burde det være en sterk korrelasjon mellom utdanningslengde og lønnsnivå. HVERTFALL I STATEN, private bedrifter er jo litt vanskeligere å kontrollere.

P.s (Innlegg om at jeg sikkert er en dårlig psykolog med disse holdningene eller andre ting ved min person kommer jeg til å ignorere. Jeg oppfordrer til en saklig debatt)

Du kan bli så provosert du bare vil, men det er altså markedet som styrer hvor mye betalt man kan ta for sine tjenester. Jeg skjønner godt at det er gode tider for snekkere og andre håndverkere nå, og det har det vært de siste årene. Grunnen er at man blir tutet ørene fulle om hvor viktig det er med _høyere_ utdanning nesten fra barnsben av. Det påvirker selvfølgelig valgene til mange, og en del som kanskje hadde vært bedre tjent med håndverskfag velger likevel høyere utdanning. Dette fører igjen til at det blir underskudd av håndverkere, og det driver som kjent prisen opp.

At det provoserer deg at andre høyt utdannede ikke får jobb og at man utdanner for mange blir jo litt latterlig når det er dere selv som faktisk ønsker høyere utdannelse. Så du unner ikke andre høyere utdannelse eller?

Jeg ønsker meg hvertfall ikke et kunstig gjennomreglementert samfunn der det liksom skal settes et tak på antall studenter. Slike ordninger er for land vi ikke liker å sammenligne oss med, og er intet alternativ for en demokratisk nasjon.

For øvrig vet jeg om flere steder det blir tatt hensyn til utdanningslengde i staten, i hvert fall i en viss grad.

Uansett, problemet til mange høyt utdannede (har lagt merke til at det gjelder spesielt kvinner) er at de mener de er så uunnværlige for samfunnet at de helt uten å argumentere for sin egen innsats på individuelt grunnlag forventer at myndighetene skal ta ansvar å gi mer lønn. Jeg sier, get a grip. Hvis dere ønsker mer lønn, så se på private alternativer eller vurder å starte opp for dere selv. Det finnes mange muligheter der ute, men i stedet velger mange blant en gruppe som liker å se på seg selv som ressurssterke å klage og sutre på hvorfor de ikke får mer lønn. Ta tak i dere selv, vis at dere kan prestere på individuelt nivå, til syvende og siste er det nettopp det som vil gjøre dere attraktive i konkurranse med andre.

[AnonymBruker]

Prøv å flytte fra møkkalandet Norge til ET HVILKET SOM HELST annet land i dag, og se om dere får det bedre der. Selvsentrerte sutrepaver, dere vet ikke hvor bra dere har det!

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at Norge er et land der det ikke er så store forskjeller på hva folk tjener. Veldig mange har høyere utdanning i Norge - skulle alle disse tjent 700 000? Da hadde vi fått inflasjon og overoppheting av økonomien. Eller er det de med lav/ingen utdanning som skulle tjent 200 000? Da hadde vi fått en situasjon der folk faktisk ikke kunne leve av det de tjente (og det ville f.eks. lønne seg å gå på trygd framfor å jobbe).

Du lever fint av den lønna du har. Er ikke gjennomsnittslønna i Norge 250 000 eller noe sånt?

Vær glad for at du faktisk har et interessant yrke og en profesjon. Og ja, du kan begynne i det private, hvis penger er veldig viktig for deg.

Gjennomsnittslønnen for hele landet blir ikke særlig nyttig. Det er gjennomsnittslønnen for dem som er i 100% jobb som er relevant, og den er på ca 440,000.

[AnonymBruker]

Prøv å flytte fra møkkalandet Norge til ET HVILKET SOM HELST annet land i dag, og se om dere får det bedre der. Selvsentrerte sutrepaver, dere vet ikke hvor bra dere har det!

Det er da mange land som det er bedre å bo i, hvis en har en god utdannelse - økonomisk sett, selvfølgelig. USA, Australia, Nederland, og sikker mange flere som jeg ikke har kunnskap om!

[Gjest Regza]

.

Endret 8. april 2012 av Regza

[AnonymBruker]

Da får du flytte da. Du er bare sjalu på at andre kan tjene godt du!

[vinterspeil]

Har selv tatt en lang og tung utdannelse, men tjener fortsatt ikke mye mer enn en person med noen års erfaring i butikk. Det er så liten forskjell mellom inntektene her i landet at det er til å spy av. Og nei, jeg har ikke mastergrad i noe humaniora-greier, men psykolog med spesialisering. allikevel jobber jeg for 430 000 i året (valgte jo ikke primært på grunn av lønn).

Dersom du tjener så lite i stillingen som psykolog med spesialisering så må du da være helt fersk uten noen relevant praksis? Jeg trodde nok en psykolog tjente litt mer ...

Men, samtidig så har jeg 5 års høyere utdanning og topplønn i min stilling; 410 000. Så, det er kanskje ikke så urettferdig?

Jeg tror ikke det er mange butikkmedarbeidere som tjener det samme, men at en butikksjef uten utdanning tjener 450 000 i året forstår jeg godt. Det er himla mye arbeid. Men det er et arbeid jeg synes er kjedelig, så derfor kostet jeg på meg utdannelse og fikk en jobb jeg virkelig liker. Jeg tror vi må vurdere litt mer enn bare penger når det gjelder jobb, utdanning og lønn.

[AnonymBruker]

Gjennomsnittslønnen for hele landet blir ikke særlig nyttig. Det er gjennomsnittslønnen for dem som er i 100% jobb som er relevant, og den er på ca 440,000.

Det er jo et gjennomsnitt for alle bransjer og aldersgrupper uavhengig av sektor, erfaring og utdannelse, og det er rimelig meningsløst å bruke det som sammenligning med egen situasjon.

[Knirke]

Jeg har aldri skjønt hvorfor utdanning og lønn skulle henge sammen i det heletatt.

Her trodde jeg folk utdannet seg fordi de ønsket å få drømmejobben, ikke pga pengene som følger med. Om vi skulle fått betalt etter hva vi selv "synser", så syns jeg de som renser kloakkanlegge burde få mer betalt enn advokater.

De som tar seg av søppel og avfall skulle fått mer betalt enn leger.

At lærere burde fått mer betalt enn ingeniører.

Osv...

Jeg kan ikke se at TS regner seg selv som bedre eller viktigere enn andre, og det er jo heller ikke poenget. Poenget hennes er at lang utdanning bør belønnes med høyere lønn enn hos ufaglærte, fordi man bruker mye tid, penger og krefter på en utdannelse, som man gjerne vil ha uttelling for.

Det der søppeltømmerargumentet (=at man bør belønnes etter hvor "viktig" jobben ens er) har jeg hørt mange ganger og det holder ikke vann overhodet .. I følge den logikken burde altså de som jobber i f.eks utelivs- og fornøyelsesbransjen ikke fått lønn i det hele tatt, de burde egentlig betale for å gå på jobb.

Dessuten har jeg vært med en søppeltømmer på jobb, og de får bedre betalt enn mange med høyere utdanning

[AnonymBruker]

Det er jo et gjennomsnitt for alle bransjer og aldersgrupper uavhengig av sektor, erfaring og utdannelse, og det er rimelig meningsløst å bruke det som sammenligning med egen situasjon.

Jeg brukte det ikke til å sammenligne. En annen bruker sa at TS burde være fornøyd med hennes lønn, fordi gjennomsnittslønnen i Norge er 250,000kr/år. Det tallet stemmer ikke, så det argumentet holder ikke, var mitt poeng. Hvordan du greide å tolke det, er tydeligvis en annen sak...

[Gjest Hannee]

Det er veldig vanskelig å komme inne på profesjonsstudiet i psykologi, det tar mange år å komme inn og mange år i studiet så mange år med spesialisering. Jeg synes at psykologer med profesjonsutdanning bør tjene som minstelønn 600 000 statlig. Men det skjer nok aldri.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se at TS regner seg selv som bedre eller viktigere enn andre, og det er jo heller ikke poenget. Poenget hennes er at lang utdanning bør belønnes med høyere lønn enn hos ufaglærte, fordi man bruker mye tid, penger og krefter på en utdannelse, som man gjerne vil ha uttelling for.

Man kan ønske uttelling så mye man vil for høyere utdannelse, men verden fungerer ikke slik. Man lever i en tilbud/etterspørselverden, og det gavner de som tar en attraktiv utdannelse eller greier seg å få jobb i en attraktiv bransje på annet vis.

Det der søppeltømmerargumentet (=at man bør belønnes etter hvor "viktig" jobben ens er) har jeg hørt mange ganger og det holder ikke vann overhodet .. I følge den logikken burde altså de som jobber i f.eks utelivs- og fornøyelsesbransjen ikke fått lønn i det hele tatt, de burde egentlig betale for å gå på jobb.

Dessuten har jeg vært med en søppeltømmer på jobb, og de får bedre betalt enn mange med høyere utdanning

Det holder vann i den grad det ikke er så veldig mange som vil bli søppeltømmere, derfor må man også lokke med litt goder som grei lønn. Tilsvarende er det veldig mange flere som ønsker å jobbe i utelivsbransjen, noe også lønna ofte bærer preg av.

[AnonymBruker]

Hvis du tjener 430 000 som psykolog med spesialisering (regner med at du er psykologspesialist?), lurer jeg på hvor all verden du jobber?? Jeg er psykolog under spesialisering, og jeg tjener såvidt mer enn deg. Og jeg jobber på det sentrale østlandet, hvor lønningene for psykologer er de laveste i landet.

Jeg syns ærlig talt ikke vi har så mye å klage over. Man er nærmest garantert jobb, hvertfall hvis man ikke må jobbe midt i Oslo, og man har en sikker lønnsstigning. I tillegg til at alle offentlig ansatte psykologer får spesialisering av arbeidsgiver og dermed vil tjene betydelig mer i løpet av fem år dersom man fyller alle praksiskrav direkte, har man også mulighet for å starte privat og tjene enda mer enn det igjen.

I tillegg vil jeg si det er et enormt gode at de fleste psykologer i det offentlige har rimelig faste arbeidstider, hvis man sammenligner med leger. Vi kan stort sett gå hjem kl fire, uten å måtte forholde oss til pålagte vaktordninger. Jeg nevner dette fordi vi ofte sammenligner oss med legene, men da glemmer at det er en grunn til at de får vakttillegg.

Man vil alltids ha mer penger, men jeg syns ikke psykologene er akademikerne som har størst grunn til å klage.

[Windsor]

I det store og det hele så tjener da folk med høyere utdannelse mer, men jeg ser ingen grunn til at lang utdannelse skal være noen lønnsgaranti.

At en dyktig snekker klarer å tjene mer enn en dårlig psykolog er helt fint for meg. Produser mer og så kan du kreve lønn deretter.

[AnonymBruker]

Jeg har også selv høyere utdanning, men jeg er faktisk uenig med deg.

No offense, men om du mener du tjener for lite, så burde du sjekket opp hvordan psykologer blir lønnet i forhold til andre yrkesgrupper.

Jeg ser heller ikke hvorfor psykologer så mye viktigere enn andre yrkesgrupper. Jovisst er det en yrkesgruppe som er viktig, men det gjelder også veldig mange andre både med og uten høyere utdannelse. Dessuten har du selv mulighet til å tjene mye mer etterhvert om du starter egen praksis. Jeg vet om flere psykologer som lett bikker 1000 K i året, så jeg syntes faktisk ikke så synd på deg når man tar lønnsutviklingsmuligheter i betraktning.

Hvorfor skal høyere utdanning belønnes isolert sett? Hva slags profittøkning får man til med den høye utdannelsens sin? Blir man bedre i jobben sammenlignet med de uten utdanning?

Dette er relevante spørsmål man må stille seg i en slik debatt. Hvis man svarer nei på disse, så ser jeg fortsatt ikke at høyere utdannelse isolert sett skal føre til mer betaling.

Når det gjelder opptakskrav så er det allerede en del utdanninger som det er innført opptakskrav på eller som er så populære at nesten bare de med best karaktersnitt kommer inn. Det bør du jo selv vite, hvis du tidligere har tatt profesjonsstudiet i psykologi. Så jeg ser ingen grunn til å kunstig adgangsbegrense studier generelt, også her vil tilbud/etterspørsel styre hvor vanskelig det er å komme inn på forskjellige studier.

Du kan bli så provosert du bare vil, men det er altså markedet som styrer hvor mye betalt man kan ta for sine tjenester. Jeg skjønner godt at det er gode tider for snekkere og andre håndverkere nå, og det har det vært de siste årene. Grunnen er at man blir tutet ørene fulle om hvor viktig det er med _høyere_ utdanning nesten fra barnsben av. Det påvirker selvfølgelig valgene til mange, og en del som kanskje hadde vært bedre tjent med håndverskfag velger likevel høyere utdanning. Dette fører igjen til at det blir underskudd av håndverkere, og det driver som kjent prisen opp.

At det provoserer deg at andre høyt utdannede ikke får jobb og at man utdanner for mange blir jo litt latterlig når det er dere selv som faktisk ønsker høyere utdannelse. Så du unner ikke andre høyere utdannelse eller?

Jeg ønsker meg hvertfall ikke et kunstig gjennomreglementert samfunn der det liksom skal settes et tak på antall studenter. Slike ordninger er for land vi ikke liker å sammenligne oss med, og er intet alternativ for en demokratisk nasjon.

For øvrig vet jeg om flere steder det blir tatt hensyn til utdanningslengde i staten, i hvert fall i en viss grad.

Uansett, problemet til mange høyt utdannede (har lagt merke til at det gjelder spesielt kvinner) er at de mener de er så uunnværlige for samfunnet at de helt uten å argumentere for sin egen innsats på individuelt grunnlag forventer at myndighetene skal ta ansvar å gi mer lønn. Jeg sier, get a grip. Hvis dere ønsker mer lønn, så se på private alternativer eller vurder å starte opp for dere selv. Det finnes mange muligheter der ute, men i stedet velger mange blant en gruppe som liker å se på seg selv som ressurssterke å klage og sutre på hvorfor de ikke får mer lønn. Ta tak i dere selv, vis at dere kan prestere på individuelt nivå, til syvende og siste er det nettopp det som vil gjøre dere attraktive i konkurranse med andre.

Ts her:

Jeg er totalt uenig i at man skal bruke markedsprinsippet om tilbud og etterspørsel på høyere utdanning. Når universitetene har linjer hvor det utdannes folk som nesten aldri får relevant jobb er det både et samfunnsøkonomik problem og et problem for det enkelte individ som tar denne utdannelsen. I tilegg reklamerer de statlige universitetene med hvor godt arbeidsmarkedet og mulighetene for det gjeldende studiet er, selvom det utdannes ALT FOR MANGE på enkelte fagområder der det er få relevante jobber. Da blir også som du sier lønnen lav for tilbudet er mye høyere enn etterspørselen. Dette er ikke noe som regulerer seg selv.

Jeg mener ikke jeg er viktigere enn andre yrkesgrupper. Men når man bruker 5-8 år av livet som student, synes du det ikke er rett og rimelig at man blir kompensert for dette? Det gavner tross alt samfunnet at folk tar høyere utdannelse, og mange opparbeider seg studielån på nesten en halv million. Og til spørsmålene dine...Ja, selvfølgelig blir man bedre i jobben av å ta høyere utdanning, og de fleste stillinger krever en eller annen form for utdaning.

Jeg er fullt klar over at det er mulig å starte opp for seg selv. Grunnen til at jeg ikke gjør dette er at jeg trives godt der jeg er. Men jeg blir kanskje nødt, for studielånet er enormt. Jeg snakker ikke om private, som jeg nevnte i åpningsinnlegget. Jeg snakker om hvorfor STATEN, ikke lønner folk med utdannelse bedre.

Staten sliter jo allerede med å få tak i talentfulle siviløkonomer, rett og slett fordi de nyutdannede ler av lønna. Etter 3-5 år i det private kan de tjene mer enn en person med 20 års ansennitet i staten gjør, og dette gjelder for MANGE, ikke bare de aller aller skarpeste. Investeringer i den beste kompetansen kommer jo selvfølgelig ut i den andre enden som besparelser og effektivisering. Leger er vel den eneste statlige yrkesgruppen som kan sies å ha en lønn som stor nogenlunde i stil med antall år på skolebenken og opparbeidet kompetanse.